ArcGIS

Hva det er

ArcGIS er navnet Esri gir en hel familie av geospatial programvare,
ikke ett enkelt program, og delene er lettest å skille fra hverandre
etter hvor hver av dem kjører.

På skrivebordet heter dagens program ArcGIS Pro, og systemkravene
lister opp Microsoft Windows og ingenting annet. Før Pro kom ArcMap,
som var en del av det som ble solgt som ArcGIS Desktop. Esris side
om livssyklusen oppgir ArcMap som utfaset og i såkalt moden støtte,
med 10.8.x som den siste serien av utgivelser.

På en server er midtpunktet i plattformen en portal: stedet der
innhold, brukere, grupper og datatjenester opprettes og deles. Esri
drifter én selv som ArcGIS Online, et abonnement levert som
programvare som tjeneste, og en organisasjon kan kjøre sin egen med
ArcGIS Enterprise. Data i en portal publiseres som tjenester, hver
med sitt eget REST-endepunkt. En feature service gir tilgang til
romlige og ikke-romlige data i lag (feature layers) og tabeller, og
lar en klient legge til, oppdatere, slette og hente ut objekter.
Tjenester for vektorfliser og kartfliser lagrer og leverer fliser,
og en bildetjeneste behandler og setter sammen rasterdata
fortløpende. Hvert lag har en egen adresse på formen
`…/FeatureServer/0` og en `query`-operasjon som tar en
`where`-betingelse, en liste med felt og et utdataformat: HTML som
standard, JSON, GeoJSON eller protocol buffers.

På klientsiden publiserer Esri Maps SDK-er for JavaScript, Kotlin,
Swift, Flutter, .NET, Qt og Java, og i tillegg programtillegg for
Unity og Unreal Engine. Den samme utviklerdokumentasjonen dekker
også åpne biblioteker som kan tegne ArcGIS-tjenester, nemlig
Leaflet, MapLibre GL JS, OpenLayers og CesiumJS. For skripting
finnes ArcPy, Python-pakken for geoprosesseringsverktøy og
automatisering av kart inne i ArcGIS Pro, ved siden av ArcGIS API
for Python og ArcGIS REST JS for arbeid med portaler og tjenester
utenfra. Tilgang til alt som ikke er offentlig, går gjennom
API-nøkler, OAuth 2.0 eller en innlogget bruker.

På disk er formatet som følger ArcGIS-data, en file geodatabase: en
katalog med navn som slutter på `.gdb`, der hver tabell ligger som
`.gdbtable`-filer. Utenfor Esris egen programvare leser GDALs
innebygde OpenFileGDB-driver slike databaser, har kunnet skrive og
oppdatere dem siden GDAL 3.6 og har håndtert rasterlag i dem siden
3.7.

Hvorfor det er viktig

Når en organisasjon allerede bruker ArcGIS, er spørsmålet sjelden om
den skal ta det i bruk. Spørsmålet er hvor grensen går: hvilke data
som blir værende i portalen som tjenester, hvilke som kopieres til
en database resten av stakken styrer, og hvilken vei endringer
flyter mellom de to.

Innenfor den grensen kommer mye ferdig. Redigering, symbolsetting,
deling med navngitte brukere og grupper, analysetjenester og verktøy
for å bygge apper med lite kode virker alle mot den samme portalen,
og ansatte som kan ArcGIS Pro, kan fortsette å arbeide slik de
allerede gjør. Når et lag publiseres som en feature service, får
alle andre systemer en adresse å lese det fra.

Grensen kan krysses fra begge sider, og det gjør valget til et reelt
valg og ikke en innlåsing. En feature service snakker JSON og
GeoJSON over vanlig HTTP. GDALs ESRIJSON-driver leser URL-en til en
feature service som om den var en fil og blar gjennom resultatet på
egen hånd, så `ogr2ogr` kan kopiere et driftet lag inn i PostGIS
eller en GeoPackage med én kommando. Esris egen dokumentasjon viser
Leaflet og MapLibre GL JS som tegner tjenestene. Den andre veien har
GDAL selv kunnet skrive formatet file geodatabase siden 3.6, så data
kan også gå tilbake i Esris eget format.

Det som koster innsats, er alt som lever på begge sider samtidig. Et
lag kopiert ut av en portal er en kopi nummer to, og en kopi nummer
to trenger en tidsplan, en eier og en måte å oppdage at den har
glidd bort fra originalen. Skrivebordsprogrammet kjører bare på
Windows og krever kommersiell lisens, og det avgjør hvem på et
blandet team som kan åpne et prosjekt. ArcPy følger med ArcGIS Pro
og ArcGIS Server, og selv installert i et annet Python-miljø trenger
den ArcGIS Pro på maskinen, så en pipeline bygd på ArcPy kjører bare
der ArcGIS gjør det.

Slik ser det ut i praksis

ArcGIS dukker opp i to prosjekter på dette nettstedet, og i ingen av
dem utgjør det hele stakken.

Fra 2015 til 2022 hadde rollen som teamleder for utvikling av
GIS-programvare ansvaret for over tretti GIS-prosjekter, hvert av
dem fulgt fra utvikling til drift. I de prosjektene var ArcGIS noe
kartene kunne kalle, og ikke grunnmuren. Webkartene, bygd med Mapbox
GL og Leaflet, gikk noen ganger mot API-ene til ArcGIS eller HERE,
og applikasjonslaget rundt dem var skrevet i JavaScript, Python, PHP
og SQL. De romlige dataene bodde i PostGIS på PostgreSQL, og
dataarbeidet skjedde i QGIS og JOSM, så ArcGIS sto ved siden av
stakken som et sett API-er og ikke under den.

I et storskala prosjekt for geospatial analyse fra 2022 til 2024
hadde dataingeniørrollen ArcGIS i verktøykassen sammen med GDAL og
QGIS, og med de tre i kombinasjon ble de romlige feilene i
datasettene funnet og reparert. Også her var ArcGIS et verktøy for å
rette data, og ikke stedet dataene bodde. De geografiske og
tidsmessige dataene lå i PostgreSQL og SQL Server, der prosedyrer i
PL/pgSQL og Transact-SQL transformerte dem, PostGIS sto for romlige
spørringer og indeksering, og Bash-skript tok de gjentakende
vaskeoppgavene. Resultatet var over 1 000 løste problemer og 35 %
kortere kjøretid for romlige spørringer.

Hvor det går galt

Det meste av trøbbelet ligger på grensen mellom ArcGIS og alt annet,
der hver side tar for gitt at den andre oppfører seg som den selv.

Nedlastingen av et lag stopper på et rundt tall. En feature service
returnerer høyst `maxRecordCount` objekter per forespørsel, en
grense som settes per tjeneste. Når en spørring treffer flere,
setter svaret `exceededTransferLimit` til `true`, og en klient som
leser objektene og overser flagget, sitter med et halvt lag som ser
komplett ut. Der laget oppgir `supportsPagination`, blar klienten
med `resultOffset` og `resultRecordCount`, eller med
`resultPaginationToken`, til flagget kommer tilbake som `false`.
GDALs dokumentasjon legger til at bladingen bare er pålitelig når
resultatet er sortert på et felt som `OBJECTID`:

```sh
url='https://gis.example.org/arcgis/rest/services/Parcels/FeatureServer/0'
q='query?where=1=1&outFields=*&orderByFields=OBJECTID+ASC&f=json'
ogr2ogr -f GPKG parcels.gpkg "ESRIJSON:$url/$q"
```

Koordinatene kommer i meter der det var ventet grader. Uten
parameteren `outSR` returnerer en spørring geometri i det romlige
referansesystemet til tjenestens kart, som kan være et projisert
system målt i meter. For GeoJSON-utdata sier referansen at
resultatet fra 10.8 følger RFC 7946 bare når `outSR` er utelatt
eller satt til 4326. Enhver annen verdi gir projiserte koordinater i
en fil som fortsatt kaller seg GeoJSON, og et webkart som leser den,
plasserer objektene langt fra der de hører hjemme. Be om
`outSR=4326` hver gang mottakeren venter lengde- og breddegrad.

Et ArcMap-skript slutter å virke i ArcGIS Pro. ArcGIS Desktop, som
omfatter ArcMap, brukte versjoner av Python 2, mens ArcGIS Pro
kjører Python 3, et skifte Esri beskriver som bare delvis
kompatibelt. I ArcPy ble modulen `arcpy.mapping` fjernet og
erstattet av `arcpy.mp`. Nå som ArcMap er utfaset, er skript skrevet
for den en flytting som bare venter på å skje. Verktøyet Analyze
Tools For Pro i Pro markerer problemene som ville stoppe Python-kode
eller Python-baserte geoprosesseringsverktøy fra å kjøre, og det
lønner seg å gjøre den gjennomgangen med vilje før den dagen en
maskin byttes ut og problemene dukker opp av seg selv.

En file geodatabase åpnes bare for lesing. GDAL før 3.6 kunne lese
en file geodatabase gjennom OpenFileGDB, men bare skrive en gjennom
den separate FileGDB-driveren, som trenger Esris FileGDB
API-bibliotek når GDAL bygges. Rasterlag inne i en `.gdb` krever
GDAL 3.7 eller nyere. Når en pipeline skriver en `.gdb` på én maskin
og feiler på en annen, bør du sammenligne GDAL-versjonene og
driverlistene før du gir dataene skylden.

Les mer

  * Developer documentation — Esris kart over plattformen: SDK-er,
portal- og datatjenester, og sikkerhet.

  * Query (Feature Service/Layer) — hver parameter til en spørring,
med `outSR`, utdataformatene og de tre måtene å bla på.

  * Python migration from 10.x to ArcGIS Pro — hva som endret seg
mellom Python 2 og 3, og i selve ArcPy.

  * ArcMap Life Cycle — støttestatusen til ArcMap, og hvorfor 10.8.x
er den siste serien.

  * ESRI File Geodatabase vector (OpenFileGDB) — GDALs driver for
`.gdb`-kataloger, med versjonene som la til skriving og støtte for
raster.

  * ESRIJSON / FeatureService driver — slik leser GDAL resultater
fra en feature service, og slik virker den automatiske bladingen.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/arcgis/	engineer.company	70
