ARIA

Hva det er

ARIA, med fullt navn WAI-ARIA, er en W3C-spesifikasjon for
HTML-attributter som forteller hjelpemiddelteknologi hva et element
på en nettside er, hva det heter og hvilken tilstand det er i, der
HTML alene sier for lite. Bokstavene står for Accessible Rich
Internet Applications, og WAI i det fulle navnet viser til Web
Accessibility Initiative i W3C. Gjeldende anbefaling er versjon 1.2.

Attributtet `role` sier hva slags ting elementet er: en kontroll som
`button` eller `tab`, en del av strukturen som `list`, en av de åtte
rollene for landemerker som `navigation` eller `main`, eller en
live-region som `status`, der skjermleseren leser opp endringene
uten at noen ber om det. `aria-*`-attributtene deler seg deretter i
egenskaper, som `aria-labelledby`, og tilstander, som
`aria-expanded`, som skifter mens brukeren arbeider. Nettleseren
oversetter alt sammen til operativsystemets tilgjengelighets-API, og
det er der en skjermleser eller et program for stemmestyring henter
opplysningene sine.

ARIA endrer hva som blir lest opp, og bare det. En `div` med
`role="button"` leses opp som en skjermknapp, men den får ikke
fokus, og Enter og mellomrom gjør ingenting før et `tabindex` og et
skript sørger for begge deler. Derfor lyder den første regelen for
bruk av ARIA i W3C-veiledningen Using ARIA omtrent slik: Når et
innebygd HTML-element eller attributt allerede har den semantikken
og oppførselen du trenger, bruker du det, i stedet for å gi et annet
element ny mening og legge ARIA oppå.

```html
<!-- leses opp som en knapp, oppfører seg som en div -->
<div role="button">Send</div>

<!-- leses opp, får fokus og betjenes som en knapp -->
<button type="button">Send</button>
```

Den andre halvdelen er det tilgjengelige navnet, ordene en
skjermleser sier for en kontroll. Accessible Name and Description
Computation 1.2 fastsetter rekkefølgen: først `aria-labelledby`, så
`aria-label`, så vertsspråkets egen etikett (et `label`-element, en
`alt`, en `title` i SVG), deretter elementets tekstinnhold for
roller som henter navnet sitt derfra, og til slutt attributtet
`title`. Et `aria-label` på en knapp erstatter dermed de synlige
ordene i stedet for å legge noe til dem.

Hvorfor det er viktig

Valget ARIA legger foran et team, er om det skal bygge selv eller
bruke det som allerede finnes. Suksesskriterium 4.1.2 i WCAG 2.2,
Name, Role, Value, krever at hver komponent i et brukergrensesnitt
gjør navnet og rollen sin tilgjengelig for programvare, lar
tilstander og verdier som brukeren kan endre, settes programmatisk,
og melder fra når de endres. En innebygd `button`, `select` eller
`details` oppfyller dette uten videre. En hjemmelaget fanerad,
kombinasjonsboks eller trestruktur oppfyller det bare gjennom ARIA
og skriptet som holder ARIA-verdiene sanne.

Dermed blir en hjemmelaget kontroll en løpende kostnad:
tastaturhåndtering, fokusstyring, tilstander som følger hver
handling, og testing i mer enn én skjermleser ved hver redesign.
Vurder et komponentbibliotek etter hvilket mønster fra ARIA
Authoring Practices Guide (APG) hver kontroll følger, og etter om
mønsterets tastaturoppførsel er på plass når musen er lagt bort.

Det rettslige presset når nå også private virksomheter.
Webdirektivet, (EU) 2016/2102, dekker nettsteder og apper i
offentlig sektor. Tilgjengelighetsdirektivet, direktiv (EU)
2019/882, kjent som European Accessibility Act (EAA), gjelder i EU
fra 28. juni 2025 for en rekke produkter og tjenester til
forbrukere, bl.a. netthandel og banktjenester, mens mikroforetak som
leverer tjenester, er unntatt. Begge lener seg på den harmoniserte
standarden EN 301 549, der kravene til web er WCAG på nivå AA. Name,
Role, Value ligger på nivå A, så en kontroll der navnet eller rollen
aldri når frem til skjermleseren, stryker allerede på det laveste
nivået en revisjon sjekker.

I Norge skal ikt-løsninger være universelt utformet, og ifølge
Uutilsynet gjelder kravet både private og offentlige virksomheter.
Endringene som fulgte av webdirektivet, gjelder fra 1. februar 2023.
Tilgjengelighetsdirektivet trådte i kraft i EU 28. juni 2025, men i
EØS-landene er gjennomføringen forsinket, og Norge er i ferd med å
innlemme det i nasjonalt regelverk.

Slik ser det ut i praksis

Malene bak dette nettstedet bruker ARIA sparsomt. Topplinjen på hver
underside er en `div` med `role="banner"` og ikke det vanlige
`header`-elementet. Kommentaren i malen forklarer hvorfor: stilarket
gjør et nakent `header`-element til forsidens store toppfelt i full
høyde, så elementet ville tatt med seg den geometrien til hver
underside, mens rollen gir landemerket og ingenting mer. Det er
rollen som plasserer merkevaresymbolet, lenken hjem, inne i et
landemerke, og det er nettopp det smale tilfellet den første regelen
åpner for. Menyen går motsatt vei: den er et par av `details` og
`summary`, som overlater åpen eller lukket tilstand,
knappesemantikken og `aria-expanded` til nettleseren. Menyens `nav`
og bunntekstens `nav` har hver sin `aria-label`, fordi to
navigasjonslandemerker med samme navn bryter regelen om entydige
navn i regelmotoren, og tilgjengelighetssjekken på nettstedet
slipper bare gjennom null funn. Filterimplementasjonen som er
beholdt i kildekoden, bruker en region med `role="status"` som er
laget for å holde seg stille til leseren skriver. Filteret er for
tiden deaktivert med `searchEnabled = false`; det viser den beholdte
implementasjonen, ikke en interaksjon som er tilgjengelig på de
publiserte sidene.

Siden om hvordan nettstedet nådde WCAG 2.2 nivå AA gir den andre
halvdelen av historien om topplinjen. Da reglene for beste praksis
ble slått på i en regelmotor for universell utforming, feilet én av
dem med en gang, fordi merkevaresymbolet på hver underside lå
utenfor alle landemerker. Samme side oppgir blant begrensningene
sine at det ikke er testet med ekte hjelpemiddelteknologi.

Gjennomgangen av elleve feil som nettleseren kalte friske, viser
hvor langt oppmerkingen står fra opplevelsen. Alle elleve lå i
hvordan siden ble gjengitt, og ikke i hva oppmerkingen sa, og
oppmerkingen er det eneste ARIA berører. Åtte lenker i bunnteksten
ble værende i tabulatorrekkefølgen etter at en stilregel hadde slått
av pekerinteraksjon med dem og latt alt annet være: samme mønster
som `aria-hidden` på et element som kan få fokus, der skjermleseren
mister elementet mens tastaturet beholder det. Dessuten var bare
sytti av regelmotorens hundre og fem regler slått på, og regelen som
fanger et manglende landemerke, var blant dem som sto av.

Den siste siden viser det samme problemet på en plattform der ARIA
ikke spiller noen rolle. Siden om de sytten ikonene som fikk navn
for skjermlesere, handler om en SwiftUI-app uten HTML og uten et
eneste `aria-`-attributt. Tilgjengelighetsetiketten der hører til
SwiftUI selv, som det innebygde motstykket til `aria-label` og ikke
en variant av det. Kontroller tegnet med systemsymboler ble lest opp
med symbolets interne navn, så sendeknappen ble lest opp som «arrow
up circle, button», og sytten rene ikonkontroller beskrev grafikken
sin i stedet for funksjonen. Hver av dem fikk en etikett som navngir
handlingen og følger tilstanden der det betyr noe, og en linter
krever nå en etikett innenfor åtte linjer fra konstruksjonen som
lager en ren ikonkontroll, så en attende kontroll slipper bare inn
med etikett. Siden sier selv hvor grensen går, og den gjelder like
mye for `aria-label`: sjekken bekrefter at det finnes en etikett i
nærheten, mens bare et menneske som lytter, kan avgjøre om den er
den riktige.

Hvor det går galt

En rolle lover en kontroll som tastaturet aldri når frem til. En
`div` får `role="button"` og en klikkhandler. Skjermleseren sier
«knapp», men Tab hopper over den, og Enter gjør ingenting. Den
tredje regelen for bruk av ARIA krever at alle interaktive
ARIA-kontroller kan betjenes med tastaturet. Bruk det innebygde
elementet, eller bygg hele tastaturmodellen fra APG-mønsteret og
test med musen koblet fra.

Fokus lander på noe skjermleseren regner som fraværende.
`aria-hidden="true"` sitter på et element som kan få fokus, eller på
et overordnet element, f.eks. en skuffemeny utenfor skjermen. Tab
fører fortsatt dit, og brukeren hører stillhet. Den fjerde regelen
for bruk av ARIA utelukker nettopp dette. Ta skjult innhold ut av
tabulatorrekkefølgen også, med `hidden`, `display: none` eller
`inert`, og spar `aria-hidden` til pynt som aldri får fokus.

Et navn havner på et element som avviser navn. Et `aria-label` på en
`div`, `span` eller `p` er ment som en forklaring, men WAI-ARIA 1.2
forbyr å gi rollene `generic` og `paragraph` et navn, og
skjermlesere overser det eller leser det opp ujevnt. På en kontroll
erstatter etiketten de synlige ordene, og når de to er forskjellige,
bommer en bruker av stemmestyring som sier det som står på skjermen.
Gi navn til elementer som kan bære et, og la hvert `aria-label`
begynne med de synlige ordene, slik WCAG 2.5.3, Label in Name, ber
om.

To roller sier imot hverandre. En eksplisitt rolle erstatter
elementets egen. En lenke med `role="button"` leses opp som en
knapp, men ruller siden ved trykk på mellomrom; `role="tab"` på en
`h2` fjerner den fra listen over overskrifter; `role="navigation"`
på en `ul` visker ut listen og antallet punkter. Den andre regelen
for bruk av ARIA er å endre innebygd semantikk bare når du må, og
ARIA in HTML lister opp hvilke roller hvert element kan få.

En live-region snakker i ett kjør. `aria-live="assertive"` eller
`role="alert"` sitter på et antall treff eller en nedtelling som
endres ved hvert tastetrykk eller hvert sekund, og skjermleseren
avbryter brukeren for hver nye verdi. Bruk høflige oppdateringer,
som `role="status"` gir per definisjon, meld fra først når
inntastingen har roet seg, og hold regionen stille når siden lastes.

Les mer

  * WAI-ARIA 1.2 — alle roller, tilstander og egenskaper, hvilke
attributter hver rolle støtter, og hvilke roller som ikke kan få
navn.

  * ARIA in HTML — rollene og attributtene hvert HTML-element kan
ha, og hvilke av dem som er overflødige.

  * Using ARIA — den praktiske veiledningen fra W3C, med reglene for
bruk av ARIA og et eksempel på hver.

  * Accessible Name and Description Computation 1.2 — algoritmen som
avgjør hva en skjermleser sier at en kontroll heter.

  * Understanding Name, Role, Value — hva suksesskriterium 4.1.2 i
WCAG 2.2 krever av hver komponent, med teknikker og typiske feil.

  * ARIA Authoring Practices Guide — oppmerking og tastaturoppførsel
for hvert vanlige kontrollmønster, med eksempler som virker.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/aria/	engineer.company	70
