Nettleser

Hva det er

En nettleser er programmet som tar imot en adresse, henter det
serveren sender tilbake, og gjør det om til en side du kan lese,
rulle i og klikke på. Mange norske utviklere sier bare browser,
etter engelsk _web browser_. Chrome, Safari, Firefox og Edge er
navnene på ikonene. Under dem ligger langt færre programmer enn
navnene gir inntrykk av.

HTML-standarden bruker sjelden ordet nettleser. Der heter det _user
agent_, programvaren som handler på leserens vegne, og mesteparten
av standarden er en liste over hva en slik agent skal gjøre med en
side. Tre av pliktene forklarer det meste av hva en nettleser er til
for.

Den tolker koden. Standarden gir regler for hvordan HTML-dokumenter
skal leses «whether they are syntactically correct or not», altså
uansett om de er skrevet riktig. Et manglende sluttagg eller et
element på feil sted stopper derfor ikke siden. Alle nettlesere som
følger standarden, reparerer den samme ødelagte koden til det samme
treet av elementer. Derfor vises en slurvete side likevel, og derfor
kan feilene i den bli stående i årevis uten at noen legger merke til
dem.

Den kjører en hendelsesløkke, på engelsk _event loop_. Klikk,
tastetrykk, tidtakere, svar fra nettverket, skript og tegningen av
neste bilde stiller seg i kø og venter på tur. Et skript som holder
løkken i to sekunder, holder også igjen klikk, skriving og neste
oppdatering av skjermen. Det er akkurat det folk mener når de sier
at en side har hengt seg.

Den holder nettsteder fra hverandre. Standarden definerer et opphav,
en _origin_, som et skjema (som `https`), en vert og en port, og et
_site_ som skjemaet pluss den registrerbare delen av domenet. Et
skript fra ett opphav som griper inn i dokumentet til et annet, får
en sikkerhetsfeil i stedet for innholdet. Mye av det som holder
nettbanken i én fane trygg for nyhetssiden i den neste, er nettopp
denne regelen, håndhevet av nettleseren ved hver eneste tilgang.

Delen som gjør arbeidet, er _motoren_. De fleste nettlesere i bruk i
dag er bygget på én av tre: Blink i Chrome, Edge og en lang hale av
andre, WebKit i Safari og Gecko i Firefox. Et nytt nettlesernavn
betyr som regel et nytt skall rundt en av disse, med egen
adresselinje, egne innstillinger og egen synkronisering, men med de
samme reglene for å lese og tegne en side.

To naboer blir ofte forvekslet med den. En søkemotor er et nettsted
som nettleseren åpner når adresselinjen får ord i stedet for en
adresse. En _webview_ er en nettlesermotor bygget inn i en annen
app, med adresselinjen og de fleste kontrollene fjernet. Testverktøy
legger til en hodeløs nettleser, på engelsk _headless_, som tegner
sider ingen ser på, slik at et skript kan sjekke dem.

Hvorfor det er viktig

Serveren kan sende nøyaktig de riktige bytene, og leseren kan
likevel få en ulesbar side. Det en person ser, er det nettleseren
gjorde ut av bytene, med personens egne innstillinger lagt oppå. Det
er i nettleseren arbeidet blir bedømt.

Test motorer, ikke merkenavn. En testplan med fire nettlesernavn kan
dekke to motorer to ganger og gå glipp av den tredje. En nyttig
liste navngir motorene og plattformene der samme motor oppfører seg
annerledes, f.eks. en telefon med liten skjerm og berøring, eller en
utskriftsdialog.

Leserens innstillinger er en del av siden. En nettleser bærer med
seg et foretrukket fargevalg, et ønske om mindre bevegelse, et
zoomnivå, en standard tekststørrelse og noen ganger et
oversettelseslag. En side som overser alt dette, er laget for én
konfigurasjon hos én person, som regel den som bygde siden.

Spør etter funksjonen i stedet for å anta den. Motorene får ny CSS
og nye grensesnitt til ulike tider. En side som trenger noe bare
noen motorer kan, kan spørre motoren direkte: CSS har `@supports`,
og et skript kan teste om en egenskap finnes før det bruker den.
User-agent-strengen er en dårlig erstatning. Nettlesere har lenge
skrevet den delvis for å ligne hverandre, slik at eldre kode som
snuste etter navn, skulle slippe dem inn.

Regler i nettleseren er høflighet. Validering av et felt, en
deaktivert kontroll eller en skjult lenke kjører alle i et program
som leseren eier og kan endre. De gjør den ærlige veien enklere, men
stopper ingen som åpner utviklerverktøyene eller hopper over siden
helt. Alt som beskytter penger, data eller tilgang, sjekkes derfor
på nytt på serveren.

Slik ser det ut i praksis

Dette nettstedet understreker lenkene sine med skip-ink,
innstillingen som bryter linjen der den ville krysset en
underlengde. I Chromium så bruddene riktige ut. Målt i en ekte
Safari ved åttedobbel skala var de rundt seks ganger smalere, og
årsaken viste seg å være en feil i WebKit: ett enkelt snitt som
oppga et ikke-latinsk tegnområde, svekket skip-ink for hele
familien. Løsningen ble et nytt familienavn i fontstakken.
Beretningen om understrekingen i Safari og fontdelsettet bak den
slutter med lærdommen denne artikkelen setter først: en
skip-ink-måling gjelder bare for motoren som laget den. Tabellen,
diagnosen og den første rettelsen var alle Chromium, og skjermbildet
som gjenåpnet saken, kom fra et menneske som så på siden.

Utskrift er et annet sted der motorene går hver sin vei.
Utskriftsstilarket på 637 linjer dokumenterer fire motoroppførsler
som feller, hver knyttet til en reell feil. Motorene måler
visningsområdeenheter på papir mot hver sin ting, én mot sideboksen
og en annen mot vinduet, og hos den siste mistet en side skrevet ut
fra et bredt vindu en tredjedel av hver linje. Elementer med fast
posisjon males på hvert ark. Etiketter farget for det mørke
standardtemaet kom ut hvitt på hvitt hos lesere med nettleseren
innstilt på mørkt. En flex- eller grid-boks som sidedelte medier
ikke kan dele, ga et tomt første ark. Kontrollen som vokter dette,
kjører seks kombinasjoner av papir og retning under begge
fargevalgsinnstillingene og teller de faktiske sidene, og siden
noterer fortsatt én motor som ignorerer kontroll av horunger og
enker.

Det tredje tilfellet fant leserne selv, før noen test gjorde det. Da
nettstedet ble lagt ut som et onion-speil for Tor på en lesbar
adresse, brukte de første leserne en annen nettlesermotor, en som
ikke implementerer den rullestyrte animasjonen bunnteksten var
avhengig av. Hver eneste av dem fikk kolofonen malt over hele
forsiden. Det vanlige nettstedet hadde den samme feilen; det
trengtes et publikum på en annen motor for å vise den.

Hvor det går galt

  * En side sjekkes i nettleseren på utviklerens skrivebord og
erklæres ferdig. Hver vane i den ene motoren blir en skjult
antakelse. Botemiddelet er en kort matrise med én nettleser per
motor, pluss en telefon, og en rettelse er først ferdig når den er
målt i hver av dem.

  * Koden leser nettleserens navn og gjetter hva den kan. Gjetningen
slår feil for hver nettleser som låner en annens merkelapp, og den
går ut på dato med hver ny versjon. Å spørre etter funksjonen lar
motoren selv avgjøre, og regelen utenfor blokken er den alle andre
motorer får, så den bør være den trygge tilstanden:

```css
i.footer {		engineer.company	70
    position: static;
}

@supports (animation-timeline: scroll()) {
    .footer {
        animation: settle linear both;
        animation-timeline: scroll();
    }
}
```

  * Elementer uten stil arver nettleserens egne standardverdier.
Overskrifter, marger og særlig skjemafelt kommer med hver motors
innebygde stilark, og de er ulike. Et design som så ferdig ut, kan
ha lent seg på én motors valg uten at noen har bestemt dem.

  * En regel som bare håndheves på siden, regnes som håndhevet. En
knapp gjort grå av et skript, et felt som bare tar tall, en lenke
skjult for folk uten abonnement: hver av dem holder bare for lesere
som lar siden være slik den ble sendt. Serveren gjentar hver sjekk
som betyr noe.

  * Lenker åpnes inne i andres apper. En lenke du trykker på i en
chat eller et sosialt medium, havner ofte i en innebygd nettleser
eller en webview, gjerne med egen lagring. En person som er logget
inn i sin vanlige nettleser, kommer da fram som en fremmed. Flyter
som hopper over til en annen app eller bygger på en eksisterende
økt, må også testes fra disse inngangene.

Les mer

  * NIST CSRC Glossary: web browser — to korte definisjoner hentet
fra NIST-publikasjoner, den ene den enkle «client software used to
view Web content».

  * HTML Standard: Parsing HTML documents — reglene alle nettlesere
følger for å gjøre kode, ødelagt eller ikke, om til det samme treet.

  * HTML Standard: Event loops — hvordan input, skript,
nettverkssvar og tegning av siden bytter på å kjøre i én løkke.

  * HTML Standard: Loading web pages — opphav, _sites_ og reglene
som hindrer én side i å lese en annen.

  * WebKit Bugzilla: bug 255159 — motorens egen sak om
skip-ink-feilen som er beskrevet ovenfor.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/browser/	engineer.company	70
