{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/","content_markdown":"# Nettlesercache\n\n## Hva det er\n\nEn nettlesercache er den cachen de fleste møter først: kopiene nettleseren tar vare på, så en side\nden har hentet før, kan vises igjen uten en ny tur over nettet. Prinsippet er det samme på alle\nlag. En cache er et lager som holder kopier av data nær den som leser dem, så en gjentatt lesing\nbesvares fra kopien i stedet for fra det tregere stedet der dataene egentlig bor. På norsk kalles\nden også hurtigbuffer, men i et utviklerteam sier man nesten alltid cache. Ett lagret element er\nen oppføring i cachen, og dataene i den er en cachet kopi.\n\nCachen er aldri fasiten. Filen, raden eller serversvaret den kopierer, er fortsatt den gjeldende\nversjonen, og hver oppføring kan kastes og hentes på nytt. Det skiller en cache fra en replika,\nsom replikering med vilje holder komplett og i takt, og fra en buffer, som holder data underveis\nsom kanskje ikke finnes noe annet sted ennå. Sidecachen i Linux er begge deler: den holder fildata\nsom er lest, og tar imot skrivinger først, merket som skitne sider til de har nådd disken.\n\nCacher stables i lag mellom brukerne og dataene. Sidecachen i systemkjernen ligger under hver fil\net program leser. PostgreSQL holder sin egen pool av sider, `shared_buffers`, oppå den. En\nnettleser holder HTTP-svar i en privat cache for én person, mens et CDN eller en omvendt proxy\nholder en delt cache for mange. Et skript på en side kan legge svar i Cache Storage gjennom en\nservice worker, adskilt fra nettleserens HTTP-cache. Og en applikasjon kan holde verdier den har\nregnet ut, i et nøkkel-verdi-lager som Redis.\n\nOrdene er de samme på hvert lag. En lesing som finner oppføringen sin, er et treff (_hit_). En\nlesing som bommer (_miss_), går videre til kilden. Andelen lesinger som treffer, er treffraten.\nHver oppføring finnes med nøkkelen sin, som for en HTTP-cache minst er forespørselsmetoden og\nURL-en. Et fullt lager kaster ut oppføringer for å få plass (_eviction_), og\nutkastingspolitikken velger hva som går. Minst nylig brukt, LRU, er den vanligste.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEn cache er som regel den billigste farten et system kan kjøpe, billigere enn ny maskinvare eller\net nytt databaseskjema. Regningen kommer som minne, som kopier på steder som er vanskelige å nå,\nog som kopier som ikke lenger stemmer. Tre valg om selve lageret avgjør det meste.\n\nDet første er hvor den står. Jo nærmere kopien er leseren, desto mer sparer den: en kopi i\nnettleseren hopper over både nettverket og serveren. Den er også lenger unna eieren. En\nRedis-instans kan tømmes med én kommando, mens en kopi på en besøkendes telefon blir liggende der\netter de reglene som ble sendt med den.\n\nDet andre er størrelsen, fordi minne som gis til en cache, tas fra noe annet. Dokumentasjonen til\nPostgreSQL oppgir at standardverdien for `shared_buffers` typisk er 128 MB. På en dedikert server\nmed 1 GB minne eller mer foreslår den å starte på 25 %, og fordi PostgreSQL også lener seg på\noperativsystemets cache, sier den at mer enn 40 % neppe virker bedre enn en mindre mengde. To\ncacher deler én maskin.\n\nDet tredje er hvem som deler lageret. RFC 9111 skiller en privat cache, for én bruker, fra en delt\ncache som lagrer svar for gjenbruk av flere. Et personlig svar i et delt lager er måten én persons\nside havner hos en annen på. Derfor skal en delt cache la være å gjenbruke svaret på en forespørsel\nsom hadde en `Authorization`-header, med mindre svaret uttrykkelig tillater det.\n\nÉn regel følger av alle tre: det må være trygt å tømme en cache. Mister du data når den tømmes,\nhar den blitt en database uten en databases garantier. Hvor lenge en oppføring er god nok til å\nserveres, og hva som fjerner den tidlig, hører til caching, selve praksisen. Lagerets egen jobb er\nå holde kopier, finne dem etter nøkkel og gi fra seg plass når den blir trang.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nCachen dukker opp på tre ulike lag i arbeidet her, fra systemkjernen til den besøkendes egen enhet.\n\nDet første er sidecachen i systemkjernen, og den har lite å gå på hos selskapets egen vert: 464 MB minne, delt mellom en forge og en webserver. Verten har [en dødmannsknapp som slår alarm ved å tie](/nb/portfolio/built-dead-mans-switch-host-monitoring/): hvert femtende minutt, med jitter, måler et skript tilgjengelig minne og ledig disk og pinger en ekstern tjeneste bare mens begge ligger over tersklene sine. Tilgjengelig minne er riktig mål, fordi ledig minne ligger nær null på en frisk Linux-maskin når kjernen bruker ubrukt minne til cache. Skriptet leste riktig kolonne, men seks variabelnavn rundt det sa «free». Den som stolte på de navnene opp mot en terskel på ti prosent, ville sett tolv megabyte ledig på 464 MB, konkludert med at sjekken var ødelagt og gjort en endring på ett tegn. Resultatet ville vært en alarm som slår ut hele tiden og blir dempet i løpet av en uke. Navngivingen er rettet siden.\n\nDet andre er en applikasjonscache foran en database.\n[Notatet om å optimalisere en database før du deler den opp](/nb/notes/optimise-before-you-shard/)\nsetter en foran et utsalg som går tomt. Når hver enhet av en vare er reservert, kan databasen si\nnår den tidligste reservasjonen går ut, ti minutter etter at den ble gjort, og notatet cacher\n«fullt reservert» med akkurat den utløpstiden. Fram til da blir besøkende avvist av cachen og ikke\nav databasen. En reservasjon som frigis tidlig, av et avvist kort eller en forlatt handlekurv,\nsletter oppføringen, så enheten er til salgs igjen med en gang. Cachen kan si nei. Bare databasen\nselger, gjennom en betinget `UPDATE`. En utdatert oppføring kan koste et salg i noen sekunder og\nkan aldri selge samme enhet to ganger.\n\nDet tredje er den besøkendes egen enhet, der dette nettstedet ikke oppretter noe skriptstyrt lager.\n[Siden om informasjonskapsler](/nb/cookies/) sier at det verken bruker IndexedDB eller Cache Storage\neller installerer en service worker. Nettleseren kan fortsatt beholde svar i sin vanlige HTTP-cache,\nsom er adskilt fra en kopi for frakoblet bruk som nettstedet administrerer.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Etter en omstart tar kilden alle lesingene på en gang.** En kald cache bommer på alt, så en\nproduksjonssetting, en omstart av cachen eller en failover sender hele leselasten til databasen.\nEt system som klarte seg bare fordi de fleste lesingene traff, kan falle sammen før cachen er\nfylt opp igjen. Dimensjoner kilden for bom-veien, varm opp cachen før den tar trafikk, og slipp\ntrafikken inn trinnvis. PostgreSQL-utvidelsen `pg_prewarm` gjør dette for buffercachen, og kan\nnotere hva de delte bufferne holdt, og lese det inn igjen etter en omstart.\n\n**Cachen vokser til maskinen går tom for minne.** Redis setter som standard ingen minnegrense på\n64-bitssystemer, så en instans som brukes som cache, vokser med nøkkelrommet til operativsystemet\ngriper inn. Sett en grense og en utkastingspolitikk sammen. Med `noeviction` svarer en full\ninstans med en feil på kommandoer som ville cachet nye data. Det passer et lager som må beholde\nalt, og overrasker et som skulle glemme. Dokumentasjonen til Redis kaller `allkeys-lru` et godt\nstandardvalg når du ikke har grunn til å foretrekke noe annet:\n\n```text\nmaxmemory 256mb\nmaxmemory-policy allkeys-lru\n```\n\n**En besøkende får en side på feil språk.** Nøkkelen utelater en inndataverdi som verdien avhenger av.\nEn side gjengitt på dansk lagres under URL-en alene, og neste leser får dansk uansett hva hun ba\nom. Bygg nøkkelen av hver inndataverdi som endrer resultatet, som språk, valuta eller rolle. For\nHTTP-cacher navngir svarheaderen `Vary` forespørselsheaderne som hører med i nøkkelen, og RFC 9111\nlar en cache gjenbruke et lagret svar bare når de headerne stemmer, eller etter at svaret er\nrevalidert.\n\n**Den installerte appen kjører gammel kode videre.** Oppføringer i Cache Storage har ingen egen\nutløpstid og lever videre etter en oppdatering av service worker-skriptet. Filer som er endret\nunder samme cachenavn, serveres fortsatt fra de gamle kopiene, og en cache som får nytt navn ved\nhver utgivelse uten opprydding, legger igjen én til på enheten hver gang. Gi hver cache et navn\nmed versjon, slik Service Workers-spesifikasjonen anbefaler, og slett alle eldre så snart den nye\nworkeren har tatt over.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 9111: HTTP Caching](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9111) — IETF-standarden for private\n  og delte HTTP-cacher, nøklene deres og hvilke svar en delt cache må la være å gjenbruke.\n- [Linux kernel: memory management concepts](https://docs.kernel.org/admin-guide/mm/concepts.html)\n  — hvordan sidecachen holder fildata i minnet, og hvorfor sidene regnes som mulige å ta tilbake.\n- [PostgreSQL: Resource Consumption](https://www.postgresql.org/docs/current/runtime-config-resource.html)\n  — `shared_buffers`, den vanlige standardverdien og råd om størrelse som regner med\n  operativsystemets cache.\n- [Service Workers](https://www.w3.org/TR/service-workers/) — W3C-spesifikasjonen for Cache\n  Storage og for hvordan den skiller seg fra nettleserens HTTP-cache.\n- [Redis: Key eviction](https://redis.io/docs/latest/develop/reference/eviction/) — `maxmemory`\n  og hva en full cache gjør under hver utkastingspolitikk.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/cache/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Fra nettlesercachen til sidecachen i Linux og Redis foran databasen: hvor en cache hører hjemme, hvor stor den skal være og fire måter den lurer deg på.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en nettlesercache?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/cache/","version":1}