{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/","content_markdown":"# CIDR\n\n## Hva det er\n\nCIDR, en forkortelse for Classless Inter-Domain Routing, er måten man beskriver\nen blokk med IP-adresser på: med en startadresse og antallet innledende biter\nsom alle adressene i blokken har felles. Skrevet ned er det den velkjente\nskråstreken. 198.51.100.0/24 betyr alle adresser der de første 24 bitene er de\nsamme som i 198.51.100.0, altså 256 adresser fra 198.51.100.0 til\n198.51.100.255. Tallet etter skråstreken kalles prefikslengden, og selve blokken\nkalles et prefiks.\n\nOrdet classless, klasseløs, peker på det som kom før. Den opprinnelige\nIPv4-planen fra RFC 791 hadde tre størrelser nettverk, og RFC 4632, den\ngjeldende beskrivelsen av CIDR, forklarer hvorfor det ikke holdt: Klasse C, med\nhøyst 254 vertsadresser, var for liten for en mellomstor organisasjon, og klasse\nB, med opptil 65 534, altfor stor, men likevel det beste som fantes. Da nettet\nble kommersialisert på slutten av 1980-tallet, vokste etterspørselen etter\nklasse B i det som så ut som et eksponentielt tempo.\n\nIETFs ROAD-gruppe (Routing and Addressing) møttes i januar 1992 og pekte på tre\nproblemer: at adresserommet i klasse B holdt på å gå tomt, at rutingtabellene\nvokste ut over det rutere og de som driftet dem, kunne håndtere, og at IPv4 selv\nen dag ville gå tom for adresser. De to første ventet man ville bli kritiske en\ngang mellom 1993 og 1995. CIDR var svaret på dem, først foreslått i RFC 1338 i\njuni 1992 og deretter i RFC 1519 i september 1993, som RFC 4632 erstattet i\naugust 2006. Det tredje problemet prøvde CIDR aldri å løse; det skulle bare\nkjøpe tid.\n\nI CIDR-notasjon skriver RFC 4632 et prefiks som den vanlige adressen i fire\ndeler, en skråstrek og et tall fra 0 til 32 som angir de signifikante bitene.\nDen eldre nettmasken sier det samme med disse bitene satt til én og resten til\nnull, så /24 er 255.255.255.0. Den eneste begrensningen RFC-en holder fast ved,\ner at masken må være sammenhengende, og innenfor den kan et prefiks beskrive\nenhver blokk med en størrelse som er en potens av to. Tabellen i RFC-en går fra\n/32, en vertsrute med én adresse, via /31 for en punkt-til-punkt-forbindelse med\nto, /24 med 256 og /16 med 65 536, ned til 0.0.0.0/0 med alle 4 294 967 296\nadresser, som brukes som standardrute.\n\nNotasjonen har overlevd adressefamilien den ble laget for: RFC 4291, som\nfastsetter hvordan IPv6-adresser er bygd opp, skriver IPv6-prefikser på samme\nmåte, så 2001:db8::/32 leses akkurat som sine IPv4-søskenbarn.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nCIDR løste de opprinnelige problemene sine med aggregering. RFC 4632 kaller\naggregering av informasjon den eneste allment forståtte metoden for å redusere\nrutingtilstanden i et pakkesvitsjet nettverk. En leverandør som har én stor\nblokk og nummererer kundene sine fra små biter av den, kan annonsere én enkelt\nrute for hele blokken, og resten av internett trenger ikke mer for å nå hver\neneste kunde i den. RFC 4632 legger til at selve tildelingen av adresser måtte\nlegges om for å gjøre det mulig, og at den delen av det gamle klasse C-rommet\nsom ikke kan aggregeres, og som på engelsk kalles the swamp, sumpen, i 2006 ble\nanslått til rundt 15 000 rutingoppføringer.\n\nAggregering virker på grunn av én enkelt regel som alle rutere følger. Med\nordene til RFC 4632: «Videresending på internett skjer etter prinsippet om\nlengste treff.» Når flere prefikser dekker samme mål, vinner det mest\nspesifikke. Slik forblir en organisasjon som bytter leverandør uten å nummerere\nom, tilgjengelig: Den nye leverandøren annonserer organisasjonens eget lille\nprefiks, noe RFC-en beskriver som å slå hull i den gamle leverandørens aggregat,\nog det foretrekkes framfor aggregatet fordi det er det lengre treffet. CIDR var\ntenkt å vare i tre til fem år, men var ifølge RFC-en grundig utrullet i 2005.\n\nFå ingeniører setter opp ruting mellom domener, men nesten alle skriver\nprefikser: i en brannmurregel som slipper inn et kontornettverk, i en\nrutingtabell på en Linux-server og i WireGuard, der AllowedIPs-listen med\nprefikser for hver motpart avgjør både hvilke kildeadresser som godtas fra den\nmotparten, og hvor trafikk til den sendes. Alle tre steder kan ett feil siffer\netter skråstreken i det stille slippe inn eller stenge ute tusenvis av verter.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nPythons standardmodul `ipaddress` forstår notasjonen og er en rask måte å sjekke\nregnestykket på før det havner i en regel. Økten nedenfor er denne artikkelens\nillustrasjon, kjørt på Python 3.15 med adresser fra dokumentasjonsområdet\n198.51.100.0/24:\n\n```text\n\u003e\u003e\u003e import ipaddress\n\u003e\u003e\u003e net = ipaddress.ip_network(\"198.51.100.0/24\")\n\u003e\u003e\u003e net.netmask, net.num_addresses\n(IPv4Address('255.255.255.0'), 256)\n\u003e\u003e\u003e for sub in net.subnets(new_prefix=26):\n...     print(sub)\n...\n198.51.100.0/26\n198.51.100.64/26\n198.51.100.128/26\n198.51.100.192/26\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_network(\"198.51.100.70/26\")\nTraceback (most recent call last):\n  ...\nValueError: 198.51.100.70/26 has host bits set\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_network(\"198.51.100.70/26\", strict=False)\nIPv4Network('198.51.100.64/26')\n\u003e\u003e\u003e half = ipaddress.ip_network(\"198.51.100.128/25\")\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_address(\"198.51.100.200\") in half\nTrue\n\u003e\u003e\u003e half.subnet_of(net)\nTrue\n```\n\nEn /24 deler seg i fire /26-blokker med 64 adresser i hver, og hver av dem\nstarter på et multiplum av 64. Forsøket med 198.51.100.70/26 feiler fordi\nblokken som inneholder .70, starter på .64, og bitene etter den 26. ikke er\nnull; med `strict=False` setter modulen dem til null og returnerer blokken .70\nhører til. De to siste linjene er spørsmålene man bør stille til ethvert par av\nprefikser når man går gjennom regler: Ligger adressen innenfor, og ligger den\nene blokken helt inne i den andre?\n\nDet andre spørsmålet betyr mest i et pakkefilter, for det bruker ikke lengste\ntreff. Det leser reglene sine i rekkefølge og stopper ved den første som avgjør\nsaken. Manualen nft(8) sier at `accept` og `drop` avslutter evalueringen av\nkjeden, og at `add` legger en regel til sist i en kjede, mens `insert` setter\nden først. I denne artikkelens andre illustrasjon er målet å la en /24 nå SSH,\nmen holde den øvre halvdelen ute:\n\n```text\nadd table inet filter\nadd chain inet filter input { type filter hook input priority filter; }\nadd rule inet filter input ip saddr 198.51.100.0/24 tcp dport 22 accept\nadd rule inet filter input ip saddr 198.51.100.128/25 tcp dport 22 drop\n```\n\nBegge reglene ser riktige ut, og en oversikt viser begge. Men hver adresse i\n/25-blokken ligger også i /24-blokken, så den første regelen godtar trafikken\nderfra, og drop-regelen under den nås aldri. I ruting ville det mer spesifikke\nprefikset vinne uansett hvor det sto; i et filter vinner det bare hvis det\nkommer først. Bytt om de to linjene, eller legg til den smale regelen med\n`insert`, så får du det tiltenkte resultatet. `nft -a list ruleset` skriver ut\nhver regel med sitt handle, og både `add` og `insert` tar imot et handle, slik\nat en ny regel kan plasseres ved siden av en eksisterende.\n\nPorteføljeoppføringen\n[Verifiserte brannmurregler etter plassering](/nb/portfolio/verified-firewall-rules-by-position/)\nfra august 2026 beskriver den samme fella sett fra driftssiden. En vert gikk i\net år med en hastighetsbegrensning som ingen pakke noen gang nådde, fordi den lå\nunder en bredere regel som slo til først, og alle verktøyene som var involvert,\nhadde skrevet ut begrensningen korrekt hele tiden. Sjekkene leser nå den\nnummererte regeloversikten og den aktive filterkjeden og kontrollerer\nrekkefølgen. Siden sier ikke hvordan den bredere regelen var skrevet, eller om\nadresseprefikser spilte inn, så linjene ovenfor illustrerer prinsippet og ikke\nreglene på den verten.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Vertsbiter i adressen.** 198.51.100.70/26 er en adresse med en maske, ikke en\nblokk. Python avviser den som standard, men med `strict=False` runder modulen\nden ned til 198.51.100.64/26, som kanskje ikke er de vertene forfatteren mente.\nSkriv nettverksadressen til blokken, og tolk strengt, slik at slurvefeilen viser\nseg som en feilmelding.\n\n**En enkelt adresse der en blokk var ment.** Dokumentasjonen til Python sier at\net nettverk uten maske tolkes som /32, så en kontoradresse skrevet uten prefiks\nslipper inn én vert. Skriv alltid prefikslengden, også /32, slik at en leser kan\nskille en bevisst vertsrute fra en glemt skråstrek.\n\n**Et bredt prefiks over et smalt.** Som illustrasjonen viser, lar et filter med\nførste treff den tidligere regelen skygge for enhver senere regel med et prefiks\nden inneholder. Sett de mest spesifikke reglene først, og når reglene genereres,\ntest hvert par med en sjekk av om det ene prefikset inneholder det andre, med\n`subnet_of` eller `overlaps`, og la\nbygget feile hvis en senere regel ikke kan nås.\n\n**En prefikslengde som er noen biter for kort.** Hver bit som fjernes, dobler\nblokken, så en /16 skrevet i stedet for en /24 slipper inn 256 ganger så mange\nadresser, og /0 slipper inn alle adresser som finnes. RFC 4632 noterer at\noperatørfeil og andre hendelser tidligere har fått /1- og /2-ruter til å dukke\nopp i enkelte nettverk. Behandle enhver regel som er kortere enn blokken du selv\nhar, som et punkt til gjennomgang, og reserver 0.0.0.0/0 og ::/0 for regler som\nskal treffe alt.\n\n**Verter telt som adresser.** En /24 har 256 adresser, men på et vanlig nettverk\ner den første nettverksadressen og den siste kringkastingsadressen, så `hosts()`\ni Python returnerer 254 av dem. På punkt-til-punkt-forbindelser hoper sløsingen\nseg opp: RFC 3021 påpeker at en /30 bruker fire adresser på to verter, og lar\nslike forbindelser bruke en /31 i stedet, noe som sparer 1 000 adresser på 500\nforbindelser. Dimensjoner en blokk etter vertene den skal romme, pluss de\nreserverte adressene, og bruk /31 bare på utstyr som støtter RFC 3021.\n\n**Et aggregat uten discard-rute.** En ruter som annonserer en samleblokk, men\nhar mistet et av de mindre prefiksene inne i den, kan sende trafikk for den\nmanglende biten tilbake langs en mindre spesifikk rute, for eksempel\nstandardruten, og dermed lage en rutingsløyfe. RFC 4632 krever at ruteren som\nlager aggregatet, forkaster pakker som treffer det, men ingen mer spesifikk\nrute, og i praksis betyr det en discard- eller null-rute for hvert aggregat den\nannonserer.\n\n**Tillatelseslister som bare dekker IPv4.** I nftables leser `ip saddr`\nIPv4-headeren og `ip6 saddr` IPv6-headeren, og i Python gir det en `TypeError` å\nslå sammen en blandet liste, fordi de to versjonene ikke kan kombineres. En\nliste med IPv4-prefikser sier ingenting om IPv6-klienter, som da faller gjennom\ntil det som kommer etterpå. Hold IPv4- og IPv6-prefikser side om side i hver\nregel, og sjekk begge når du tester.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 4632: Classless Inter-domain Routing (CIDR): The Internet Address Assignment and Aggregation Plan](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4632.html)\n  — den gjeldende beskrivelsen av CIDR, med historien, prefikstabellen og\n  reglene for aggregering.\n- [RFC 3021: Using 31-Bit Prefixes on IPv4 Point-to-Point Links](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc3021.html)\n  — hvorfor en /30 bruker halvparten av adressene sine på en\n  punkt-til-punkt-forbindelse, og hvordan en /31 unngår det.\n- [RFC 4291: IP Version 6 Addressing Architecture](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4291.html)\n  — reglene for IPv6-adresser, også prefikser skrevet med den samme\n  skråstreknotasjonen.\n- [ipaddress: IPv4/IPv6 manipulation library](https://docs.python.org/3/library/ipaddress.html)\n  — dokumentasjonen til Python for å tolke, dele opp, sammenligne og slå sammen\n  prefikser.\n- [nft(8): nftables manual](https://www.netfilter.org/projects/nftables/manpage.html)\n  — oppslagsverket for nftables, blant annet om hvordan regler ordnes, og hvilke\n  avgjørelser som avslutter en kjede.\n- [wg(8): set and retrieve configuration of WireGuard interfaces](https://git.zx2c4.com/wireguard-tools/about/src/man/wg.8)\n  — WireGuard-manualen, der AllowedIPs er definert som en liste med adresser med\n  CIDR-masker.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/cidr/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva CIDR er, hvordan en skråstrek og en prefikslengde beskriver en rekke IP-adresser, og hvor det går galt, fra vertsbiter til rekkefølgen på brannmurregler.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er CIDR?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/cidr/","version":1}