# Kontraktstesting

## Hva det er

Kontraktstesting undersøker om to komponenter er enige om forespørslene, svarene eller meldingene
de utveksler. En skjerm for pakkesporing og tjenesten bak skjermen kan virke hver for seg.
Skjermen feiler likevel hvis den leter etter feltet `status` og tjenesten sender `state`. En test
kan beskrive det skjermen bruker og kontrollere at tjenesten kan levere det.

Pact beskriver en tilnærming der konsumenten kjører mot en kontrollert erstatning for
leverandøren. Testen registrerer samhandlingen i en kontrakt. Leverandøren kontrollerer den så
gjennom sin egen implementasjon under avtalte forutsetninger. For meldinger handler tilsvarende
bevis om meldingen som blir laget og lest. De to sidene kan arbeide og gi ut nye versjoner
uavhengig hvis bevisene gjelder versjonene som skal brukes sammen.

Noen bruker samme begrep om kontroll av en leverandør mot den publiserte grensesnittbeskrivelsen,
for eksempel et OpenAPI-dokument. Det er nyttig når spesifikasjonen er den felles avtalen. Den
kan angi felter, statuskoder og tillatte verdier. Konsumentdrevne eksempler viser dessuten hvilke
kombinasjoner en bestemt klient trenger. Begge metodene kan brukes samtidig. Et forsøk gjennom
den ekte integrasjonen kan undersøke ruting, tilgang og oppsett i tillegg.

## Hvorfor det er viktig

Et grensesnitt lever ofte lenger enn koden som innførte det. Tjenestens team kan gi et felt nytt
navn og endre egne tester uten å oppdatere klienten i et annet prosjekt. En mobilapp kan være i
bruk i en eldre versjon i flere måneder. Selv en liten typeendring kan endre teksten som vises
til brukeren. En kontraktstest gjør avhengigheten synlig før utgivelsen.

Uavhengige utgivelser øker behovet for kunnskap om kompatibilitet. En eldre klient kan forstå
bare noen få statuser, mens en ny tjeneste trenger en mellomstatus. Teamene kan oppdatere
klienten først, godta begge former gjennom overgangen og fjerne den gamle når ingen versjon som
støttes, bruker den. En trygg rekkefølge avhenger av kontraktene, faktisk bruk og
utgivelsesreglene. En prøve med de to nyeste utgavene sier ikke hva som skjer med eldre klienter.

Testene bør uttrykke de vesentlige punktene. Dersom enhver gyldig referanse fungerer, sjekk
formatet uten å kreve én bestemt verdi. Hvis et felt bestemmer hva brukeren ser, kontroller typen
og verdiene klienten håndterer. Eksempler kan også vise en avtalt reaksjon på en ukjent status.
Hvis klienten kan vise «status ikke tilgjengelig» uten å miste resten av siden, bør testen vise
hva det betyr. Beslutningen hører til produktet.

## Slik ser det ut i praksis

Tenk deg en app som sporer pakker. Den spør etter en pakke med en referanse. Når pakken finnes og
er underveis, forventer appen et svar som angir suksess, riktig referanse og en tekstverdi den
kan omsette til en status. Når pakken er ukjent, forventer den et annet svar og gir brukeren en
måte å undersøke referansen på. Hvert eksempel har en bestemt situasjon som må opprettes før
forespørselen kjøres.

Bruk klientens virkelige forespørselskode mot erstatningen og kontroller det synlige resultatet.
Kjør deretter den samme forespørselen gjennom leverandørens virkelige svarvei. Bruk kjente
testdata for hver situasjon, og nullstill dem mellom forsøk. Hvis testen erstatter databasen
eller en ekstern transportør, skal parsing, tjenestens behandling og produksjon av svaret
fortsatt kjøres.

Bytt feltet `status` til `state` midlertidig uten å endre klienten. Kontrollen bør gjenkjenne det
manglende feltet og peke på den aktuelle utvekslingen. Et nytt felt som konsumenten ikke bruker,
kan fortsatt være tillatt. Knytt kontrollen til de nøyaktige versjonene. Et resultat fra én
tjeneste og en uidentifisert kopi av en gammel kontrakt viser ingen sikkert testet kombinasjon.

[Vårt notat om å åpne programmer i mobile
Solana-lommebøker](/nb/notes/solana-mobile-wallet-deeplinks/) beskriver integrasjoner med ulike
lenkestier og koding av parametere. Notatet dokumenterer ulikhetene og tester man kan gjøre på en
enhet. En test av genererte lenker kan beskytte formen hver lommebok forventer. Et forsøk på en
virkelig enhet viser om nettleseren overlater lenken til appen og om brukerforløpet lykkes. Det
er to forskjellige observasjoner.

## Hvor det går galt

En kontrakt kan bli for streng hvis den krever samme bytefølge som ett lagret eksempel. Tjenesten
kan få lov til å legge til et ubrukt felt eller endre formateringen av et frittstående svar. Krev
bestemt rekkefølge, enhet eller ordlyd når klienten bruker det eller den offentlige
spesifikasjonen krever det.

En test mister verdi når den går utenom det virkelige grensesnittet. En håndskrevet JSON-fil kan
la koden som lager svaret, stå uprøvd. En erstatning kan returnere det avtalte eksempelet selv om
klienten ikke tolker det i normal bruk. Kjør forespørsels- eller svarkoden for siden som testes,
og noter hvilke avhengigheter som er erstattet.

For en eldre klient kan det være for sent å legge inn ny håndtering etter at tjenesten er rullet
ut. Avklar hvilke klientversjoner som faktisk er i bruk, og behold prøver for dem så lenge
avtalen skal støttes. Da kan teamene diskutere overgangen med samme bevisgrunnlag.

Ett vellykket forløp sier til sist lite om manglende data, ukjente referanser og eldre versjoner.
Finn feilene klienten kan håndtere og versjonene leverandøren faktisk støtter. Behold
integrasjonstester av ruting og oppsett. Kontrakten gir et avgrenset, raskere bevis som teamene
kan bruke ved hver relevant endring.

## Les mer

- [Pact-dokumentasjonen om hva kontraktstesting
  er](https://docs.pact.io/#what-is-contract-testing)
- [Slik kontrollerer Pact konsumenten og
  leverandøren](https://docs.pact.io/getting_started/how_pact_works)
- [Pact-dokumentasjonen om tilstander hos
  leverandøren](https://docs.pact.io/getting_started/provider_states)
- [OpenAPI-spesifikasjonen for HTTP-grensesnitt](https://spec.openapis.org/oas/latest.html)

<https://engineer.company/nb/glossary/contract-testing/>
