{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/","content_markdown":"# Programvarefeil\n\n## Hva det er\n\nEn programvarefeil er noe galt inne i selve arbeidet, som får det til å oppføre seg annerledes enn\ntiltenkt eller til å utelate noe det skulle ha gjort. I hverdagen sier de fleste utviklere bug\neller bare feil, i testfaget heter det ofte defekt, og engelske standarder skriver også fault og\nflaw.\n\nNavnet sier programvare, men det viktige ordet er _arbeidet_. En programvarefeil kan ligge i\nkildekoden, og like gjerne i et krav som motsier et annet krav, et design som ikke tåler lasten det\nble tegnet for, en konfigurasjonsfil, en test som forventer feil verdi, eller en brukerveiledning\nsom beskriver en knapp produktet fjernet for to versjoner siden. Uansett hvor den ligger, hører\nfeilen til selve tingen, og den er der enten noen har lagt merke til den eller ikke.\n\nTestfaget holder tre nabobegreper fra hverandre, og skillet betaler for seg. ISTQB bruker de\nengelske ordene error, defect og failure; her heter de feilgrep, programvarefeil og svikt:\n\n- **Feilgrepet** gjør et menneske: leser spesifikasjonen galt, antar noe som ikke stemmer, eller\n  treffer feil tast.\n- **Programvarefeilen** er det feilgrepet etterlater i det personen lagde.\n- **Svikten** er den synlige, gale oppførselen som kommer når den defekte delen kjører under\n  forhold som avslører den.\n\nKjeden går bare én vei og kan stoppe ved hvert ledd. En programvarefeil i en gren som aldri kjøres,\neller en som trenger inndata som ingen sender, kan ligge i en kodebase i årevis uten å gi én eneste\nsvikt.\n\nHva som regnes som galt, avhenger av hva som var forventet, og forventningene rekker lenger enn den\nskrevne spesifikasjonen. Produktkvalitetsmodellen i ISO/IEC 25010 beskriver funksjonell egnethet\nsom i hvilken grad et produkt leverer funksjoner som dekker uttalte og underforståtte behov når det\nbrukes under bestemte forhold. Modellen deler egenskapen i tre:\n\n- **Fullstendighet:** dekker funksjonene de spesifiserte oppgavene og målene til dem de er laget\n  for?\n- **Korrekthet:** er resultatene riktige?\n- **Hensiktsmessighet:** hjelper funksjonene brukeren å få oppgaven gjort?\n\nEn gal sum er et korrekthetsproblem; en rapport som ikke lar seg eksportere, er et\nfullstendighetsproblem. Den samme modellen behandler pålitelighet som en egen egenskap, med bl.a.\nfeilfrihet, tilgjengelighet, feiltoleranse og gjenopprettbarhet som deler. Et produkt som regner ut\nriktig svar og så krasjer to ganger om dagen, har altså fortsatt programvarefeil.\n\nEn regresjon er en programvarefeil med historie: noe som virket, og som en senere endring ødela. Den\nhar fått sitt eget navn fordi den har med seg et spor som en opprinnelig feil mangler, nemlig en\nsiste versjon som er kjent for å være god.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nHva en programvarefeil koster, avhenger mest av hvor den blir funnet. Fanger den som skriver koden\nfeilen selv, koster den et minutt og etterlater ingen spor. Fanges den i kodegjennomgang, koster den\nen samtale. Finner en kunde den, koster den selve svikten, saken hos kundestøtte, undersøkelsen,\nrettelsen og litt tillit, og har den gjort reell skade, er den blitt en del av en driftshendelse.\nTypesystemer, lintere, tester og kodegjennomgang jobber alle på samme linje: de prøver å flytte\nøyeblikket feilen blir oppdaget, nærmere øyeblikket den ble skrevet.\n\nProgramvarefeil kommer dessuten i familier. Feilgrepet bak én har som regel slektninger: det samme\nmisforståtte grensesnittet kalt på samme måte seks steder, den samme forvekslingen av enheter\nkopiert inn i hver ny modul, den samme usjekkede antakelsen i hver forespørselshåndterer. Etter en\nfeil er det nyttigste spørsmålet ikke så mye hvor den ødelagte linjen står, som hva som gjorde\nlinjen lett å skrive, og hvor det samme har skjedd andre steder.\n\nOg programvarefeil kommer tilbake. Koden endres hele tiden, og en rettet feil kan vende tilbake\ngjennom en refaktorering, en merge eller en oppgradering av en avhengighet. En test som er skrevet\nfor å feile på feilen og passere på rettelsen, gjør rettelsen til en varig egenskap ved bygget.\nDukker en regresjon opp likevel, blir versjonshistorikken et søkerom. `git bisect` gjør et binærsøk\nover commitene mellom en kjent god og en kjent dårlig versjon, så et spenn på tusen commits snevres\ninn til den ene som innførte feilen, på omtrent ti testkjøringer.\n\nNoen programvarefeil er også sikkerhetsproblemer. MITREs Common Weakness Enumeration, CWE,\nkatalogiserer svakheter, som den beskriver som tilstander i en komponent i programvare, fastvare,\nmaskinvare eller en tjeneste som under visse omstendigheter kan bidra til at det oppstår\nsårbarheter. Mange oppføringer på den listen er helt vanlige programvarefeil som en angriper har\nbruk for: en manglende grensesjekk, brukerinndata sendt uescapet inn i en spørring, et\nautorisasjonstrinn som hoppes over på én rute.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nProgramvarefeilene som kostet mest på dette nettstedet, var de som alle automatiske signaler meldte\nvar i orden. En gjennomgang avdekket\n[elleve feil i universell utforming som de automatiske reglene hadde godkjent](/nb/portfolio/the-accessibility-faults-your-checker-misses/),\nfordi hver av dem var en egenskap ved hvordan en side ble gjengitt, og ikke ved hva oppmerkingen\nsa. To av dem satt i selve kontrollene. Hvert vindu layoutkontrollen åpnet, var 900 piksler høyt,\nså en telefon i liggende format på 852 ganger 393, med sju piksler mellom to elementer, var aldri\nblitt sett på; og regelmotoren hadde kjørt 70 av sine 105 regler. Hver feil gikk inn i et register\nsammen med regelen den ga opphav til, slik at arbeidet lukker en feilklasse og ikke bare ett\ntilfelle. Da layoutkontrollen selv var rettet, feilet den 128 ganger på tvers av tre språk.\n\nDen neste feilen var helt uten symptomer. Nettstedet har et mørkt tema som standard og et lyst tema\nfor lesere der systemet ber om det, og i det mørke temaet er dekket som fyller hele siden, bygd av\ntre lag. En liten strukturell kontroll som teller lagene hvert tema maler,\n[fant at det lyse temaet bare tegnet to](/nb/portfolio/found-the-light-theme-missing-a-whole-layer/)\nallerede ved første kjøring. Fasettoverlegget hadde manglet siden det lyse temaet ble skrevet. Hver\nside ble gjengitt uten én eneste feilmelding, og en bakgrunn med ett lag mindre ser ut som et\nbevisst valg, så i månedsvis var det ingen grunn til å se etter. Rettelsen var én regel; det er\nkontrollen som holder den på plass.\n\nÅ holde rettelser på plass er jobben til repoets kontrollmotor, der én regel knytter hver\nfeilretting til bevis:\n[en commit merket som rettelse må ha med en test som feiler uten den](/nb/portfolio/built-a-268-check-guard-engine-for-the-repo/).\nMerket er prefikset `fix:`. Kontrollene har i tillegg 146 egne tester, fordi en kontroll med en feil kan slippe gjennom endringene den skulle avvise, og se ut til å virke.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Tilfellet blir rettet, og feilklassen står åpen.** Den rapporterte linjen blir rettet, saken\nlukkes, og tre søsken av det samme feilgrepet venter andre steder i koden. Søk etter mønsteret som\nga feilen etter hver rettelse, og der en maskin kan kjenne igjen mønsteret, gjør søket om til en\nkontroll.\n\n**En rettet feil kommer tilbake.** En refaktorering et halvt år senere gjeninnfører den gamle\noppførselen, fordi ingenting registrerte hva rettelsen beskyttet mot. Skriv testen før rettelsen, se\nden feile på den gamle koden, og behold den i testsuiten for godt.\n\n**Kontrollen bærer selv feilen.** Et regelsett som i det stille laster en brøkdel av reglene sine,\nen liste over testvinduer som alle har samme høyde, en assert som sjekker hva koden gjør i stedet\nfor hva den skal gjøre: hver av dem melder suksess mens feilen er åpent synlig. Gi kontrollene\negne tester, og les i verktøyets egen utdata hvilke regler som faktisk kjørte.\n\n**Testdekning tar plassen til korrekthet.** En testsuite kan kjøre hver eneste linje og likevel\ngodta et galt resultat når ingen assert ser på utfallet, og kode som følger den skrevne\nspesifikasjonen, kan fortsatt bomme på et underforstått behov. Bruk testdekning til å finne kode\nsom ingenting tester, og vurder en test etter hvilke feil den ville fanget.\n\n**«Fungerer som designet» lukker en reell rapport.** Oppførselen stemmer med spesifikasjonen,\nrapporten avvises, og det defekte arbeidsproduktet var spesifikasjonen hele tiden. Når problemet\nligger i kravet eller designet, registrer feilen mot det, slik at rettelsen skjer ved kilden.\n\n## Les mer\n\n- [Defect](https://glossary.istqb.org/en_US/term/defect) — ISTQBs definisjon fra programvaretesting,\n  med synonymene og de beslektede begrepene error og failure.\n- [ISO/IEC 25010](https://iso25000.com/index.php/en/iso-25000-standards/iso-25010) — en oversikt\n  over produktkvalitetsmodellen og underegenskapene til hver egenskap, bl.a. funksjonell egnethet\n  og pålitelighet.\n- [git-bisect](https://git-scm.com/docs/git-bisect) — Gits manual for binærsøket som finner\n  commiten som innførte en feil, også automatiserte kjøringer med et testskript.\n- [About CWE](https://cwe.mitre.org/about/index.html) — hva Common Weakness Enumeration er, hvordan\n  listen over svakheter i programvare og maskinvare er organisert, og hvem som driver den.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/defect/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Skillet mellom feilgrep, programvarefeil og svikt, hvorfor hver rettelse trenger en test som feiler uten den, og hvorfor de dyreste feilene ikke synes.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en programvarefeil?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/defect/","version":1}