{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/","content_markdown":"# DevOps\n\n## Hva det er\n\nDevOps betegner en måte å organisere programvarearbeid på der de som skriver et system, også eier\nhvordan det bygges, gis ut og holdes i drift, og der stegene mellom ferdig kode og kjørende tjeneste\ner automatisert i stedet for å bli sendt fra ett team til et annet. Navnet er satt sammen av\ndevelopment og operations, utvikling og drift, de to gruppene det ble laget for å bringe sammen. På\nnorsk har ordet ingen etablert oversettelse, og de fleste skriver det som på engelsk.\n\nNIST, det amerikanske standardiseringsinstituttet, definerer DevOps som praksiser for å\nautomatisere prosessene mellom utviklings- og driftsteam, slik at de kan bygge, teste og gi ut\nprogramvare raskere og mer pålitelig. Definisjonen er nyttig fordi den peker på den delen som\nbetyr noe: prosessene imellom. Et selskap kan ha dyktige utviklere og dyktige driftsfolk og likevel\ntape dager i øyeblikket der den ene gruppen leverer en utgivelse over til den andre.\n\nI praksis viser DevOps seg som en håndfull vaner som forsterker hverandre:\n\n- **Felles eierskap til produksjon.** Den som endrer koden, ser hva endringen gjør når den kjører,\n  gjennom overvåking, logger og et driftsvarsel når noe svikter, og står til ansvar for den.\n- **En automatisert vei til utgivelse.** Bygging, testing og produksjonssetting kjører som en\n  leveransepipeline, likt hver gang, som regel oppå\n  [CI](https://martinfowler.com/articles/continuousIntegration.html).\n- **Infrastruktur skrevet som filer.** Servere, nettverk og databaser beskrives i maler eller\n  playbooks som ligger ved siden av koden, slik at et miljø kan bygges opp på nytt i stedet for å\n  huskes.\n- **Ett bygg, mange miljøer.** Artefakten som besto testene i staging, er den samme som når\n  produksjon; bare innstillingene er endret.\n- **Små, hyppige utgivelser.** Hver av dem bærer få endringer, så en feil er lett å finne og lett å\n  rulle tilbake.\n\nDevOps er ikke et produkt, og bare løselig en stillingstittel. Leverandører selger verktøy under\nnavnet, og selskaper ansetter «DevOps-ingeniører», men ingen av delene er selve tingen. En\nDevOps-ingeniør bygger og passer som regel de leveransepipelinene og den infrastrukturen som lar\nandre utviklere levere på egen hånd. Det er en rolle inne i praksisen, ikke en erstatning for den.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nHver overlevering mellom to team mister noe på veien. Utvikleren vet hvorfor en endring ble gjort,\nog hva den er avhengig av; driftsfolkene vet hvordan serverne ser ut, og hva som gikk i stykker\nforrige måned. Når en utgivelse krysser fra den ene til den andre som en sak og en pakke, kommer\nbegge halvdelene av den kunnskapen ufullstendig fram. Hullene viser seg under produksjonssettingen,\nog det er det dyreste tidspunktet å oppdage dem på.\n\n[The Twelve-Factor App](https://12factor.net/), en metodikk for å bygge programvare som leveres som\ntjeneste, navngir tre av\ndisse hullene presist:\n\n- **Et hull i tid:** kode skrevet i dag når produksjon uker senere.\n- **Et hull i folk:** én gruppe skriver koden, og en annen setter den i produksjon.\n- **Et hull i verktøy:** en bærbar maskin kjører én database, og produksjon kjører en annen.\n\nDevOps er i stor grad et prosjekt for å lukke alle tre: sett i produksjon timer etter at koden er\nskrevet, la dem som skrev den, også sette den i produksjon, og hold alle miljøer så like som mulig.\n\nStørrelsen på utgivelsene er det andre argumentet. Googles bok om site reliability engineering sier\ndet rett ut: hyppige utgivelser betyr færre endringer mellom versjonene. En utgivelse med tre\nendringer i er lett å resonnere om når den går galt. En utgivelse med tre hundre er et søk.\n\nDet tredje argumentet er det boka kaller toil, altså rutinearbeid. Den definerer det som arbeid\nknyttet til å drive en tjeneste som er manuelt, repeterende og mulig å automatisere, som ikke gir\nvarig verdi, og som vokser i takt med tjenesten. Et team som starter en prosess på nytt for hånd\nhver tirsdag, fornyer sertifikater etter en påminnelse i kalenderen og utvider disker når et\ndriftsvarsel går, bruker tiden sin på arbeid som et skript ville gjort mer pålitelig. Å automatisere\ndet arbeidet er måten et lite team holder tritt med et voksende system på.\n\nSikkerhetsveiledningene har landet på den samme formen.\n[NISTs veiledning om DevSecOps for skynative applikasjoner](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/204/c/final)\ntar utgangspunkt i en leveransepipeline med trinn for bygging, testing, pakking, produksjonssetting\nog drift, og regner infrastruktur, kjøretidspolicy og overvåking blant de typene kode som\nleveransepipelinen beskriver.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nSidene på dette nettstedet viser DevOps mindre som en tittel enn som et ansvarsområde: den samme\ningeniøren utformer et system, får det i produksjon og holder det der.\n\nFor et kartprodukt [spente grunnleggerens arbeid over infrastruktur, databehandling og kartapplikasjonen for kundene i to år](/nb/portfolio/a-mapping-product-carried-end-to-end/). Arbeidet omfattet arkitektur, implementering og støtte på tvers av disse lagene: å utforme, bygge og vedlikeholde driftsmiljøet, arbeidsflytene for databehandling og kartapplikasjonen. Det knytter utvikling og drift sammen i ett oppdrag. Dokumentasjonen fastslår omfanget og varigheten av dette utviklings- og vedlikeholdsarbeidet, ikke målinger av oppetid eller responstid.\n\nI en databasepark med 10 PostgreSQL- og MS SQL Server-instanser på VPS-er med Ubuntu Linux ble\ndriftssiden automatisert bit for bit:\n[sikkerhetskopier med `pg_dump` og SQL Server Agent-jobber, overvåking i Prometheus og Grafana](/nb/portfolio/ran-10-postgresql-and-ms-sql-servers-on-ubuntu/),\nregelmessig patching, UFW-brannmurer, rollebasert tilgangskontroll og dokumenterte prosedyrer for\nkatastrofegjenoppretting. Siden melder 99,9 % oppetid på alle de ti serverne og 50 % mindre manuelt\nvedlikehold takket være automatisering. Det er argumentet om rutinearbeid, målt på én park.\n\nPå en Azure-plattform med utviklings-, staging- og produksjonsmiljø\n[ble produksjonssettingen eid fra ende til annen langs en fast rute](/nb/portfolio/owned-end-to-end-platform-deployments-to-azure/).\nLeveransepipelinen bygger imagene, Bicep-malene holder infrastrukturen identisk fra miljø til miljø,\nog hemmelighetene ligger for seg selv, skilt fra innstillingene som varierer fra miljø til miljø.\nDet lar den samme bygde artefakten promoteres gjennom miljøene i stedet for å bygges på nytt for\nhvert av dem, og siden melder om utgivelser uten ad hoc-produksjonssettinger for hånd innimellom.\n\n## Hvor det går galt\n\nDevOps svikter stille, og som regel ved at ordene blir værende mens vanene forsvinner.\n\n**Tittelen kommer, og muren blir stående.** Et driftsteam får nytt navn, eller et «DevOps-team»\nansettes for å sitte mellom utviklerne og produksjon. Utgivelsene krysser fortsatt en overlevering;\nden har bare fått et nytt navn på den andre siden. Testen er enkel: spør hvem som kan levere en\nendring, og hvem som blir vekket når den går i stykker. Er det to forskjellige personer med\nforskjellig informasjon, har praksisen ikke kommet fram.\n\n**Produksjonssetting er fortsatt en person med en sjekkliste.** Pipelinen bygger og tester, og så\nlogger noen seg inn på en server og kjører de siste fem stegene etter hukommelsen, litt annerledes\nhver gang. Legg også de siste stegene inn i leveransepipelinen, gi utgivelsene én rute gjennom\nmiljøene, og behandle en manuell push til produksjon som en driftshendelse som skal forklares.\n\n**Hvert miljø får sitt eget bygg.** Å bygge på nytt for staging og så igjen for produksjon betyr at\ndet som ble testet, ikke er det som ble levert. En avhengighet der en annen versjon ble valgt i det\nandre bygget, dukker opp som en feil ingen klarer å gjenskape. Bygg én gang, merk artefakten med\ncommiten den kom fra, og promoter nettopp den artefakten, med innstillingene hentet fra miljøet:\n\n```sh\ntag=\"$(git rev-parse --short HEAD)\"\ndocker build -t \"registry.example.com/app:$tag\" .\ndocker push \"registry.example.com/app:$tag\"\n# staging og produksjon kjører den samme taggen;\n# bare innstillingene de startes med, er forskjellige\ndocker run --env-file staging.env \"registry.example.com/app:$tag\"\n```\n\n**Staging glir bort fra produksjon.** En innstilling endret for hånd på én server, en database\noppgradert i produksjon først, en bibliotekversjon låst ett sted og flytende et annet: hver av dem\ngjør staging litt mindre nyttig som generalprøve. Beskriv infrastrukturen i maler, bruk de samme\nmalene overalt, og kjør de samme støttetjenestene i utvikling som produksjon kjører.\n\n**Rutinearbeidet vokser med systemet.** Manuelle jobber som tok ti minutter i uka for én server,\ntar timer for tjue. Uten et bevisst budsjett for å automatisere dem ender teamet med å bruke\ndagene på å holde driften gående. Tell det gjentakende manuelle arbeidet, og sett et tak på hvor\nstor andel av tiden det får ta.\n\n## Les mer\n\n- [DevOps](https://csrc.nist.gov/glossary/term/development_operations) — NISTs definisjon, med\n  spesialpublikasjonene den er hentet fra.\n- [Build, release, run](https://12factor.net/build-release-run) — hvorfor et bygg lages én gang og\n  kombineres med konfigurasjon til en utgivelse.\n- [Dev/prod parity](https://12factor.net/dev-prod-parity) — hullene i tid, folk og verktøy mellom\n  utvikling og produksjon, og hvordan de lukkes.\n- [Config](https://12factor.net/config) — å holde alt som varierer mellom produksjonssettinger,\n  ute av koden og i miljøet.\n- [Eliminating Toil](https://sre.google/sre-book/eliminating-toil/) — Googles definisjon av toil,\n  og argumentet for å sette et tak på det.\n- [Release Engineering](https://sre.google/sre-book/release-engineering/) — hermetiske bygg,\n  selvbetjente utgivelser og regler som håndheves av utgivelsesverktøyene.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/devops/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva DevOps betyr i hverdagen: hvem som eier produksjonen, hvilke steg som automatiseres, hvordan utgivelser flyttes mellom miljøer, og hvordan ideen uthules.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er DevOps?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/devops/","version":1}