Docker

Hva det er

Med Docker pakker du et program sammen med bibliotekene det bruker,
kjøretidsmiljøet for språket og filene det trenger, i én gjenstand
som kalles et image, og kjører så det imaget som en isolert prosess,
en container. Imaget bygges én gang fra en oppskrift, en Dockerfile,
og det samme imaget starter deretter på en bærbar maskin, på en
byggserver og i produksjon. Hele løftet får plass i én setning: det
som ble testet, er byte for byte det som kjører.

Fire substantiver bærer det meste av ordforrådet. En Dockerfile er
en tekstfil med instruksjoner som `FROM`, `COPY` og `RUN`. Et image
er en skrivebeskyttet mal bygd fra de instruksjonene og lagret som
en stabel med lag, ett per instruksjon, slik at en ny bygging etter
en liten endring bare gjør om de lagene som faktisk er endret. En
container er en kjørende instans av et image med et tynt, skrivbart
lag på toppen. Et register (registry), f.eks. Docker Hub eller en
skyleverandørs eget, er stedet der images lastes opp og hentes ned.

Under kommandolinjen ligger en klient og en server. Kommandoen
`docker` er klienten. Den sender forespørsler over et REST-API, som
regel gjennom en Unix-socket, til en daemon som går hele tiden,
`dockerd`, og sammen utgjør de det dokumentasjonen kaller Docker
Engine. Daemonen eier images, containere, nettverk og volumer. Selve
livssyklusen til containerne gir den videre til containerd, og
containerd, som er en containerkjøretid, bruker som standard runc,
det lille programmet som ber Linux-kjernen om navnerom (namespaces)
og kontrollgrupper (cgroups) og starter prosessen inne i dem. En
container er altså en helt vanlig prosess på vertens systemkjerne,
med et innsnevret utsyn over resten av systemet. Den er ikke en
virtuell maskin, og på macOS og Windows kjører Docker Desktop en
liten virtuell Linux-maskin bare for å ha en Linux-kjerne å dele.

Formatet for images vokste fra selskapet som lagde det. I juni 2015
startet Docker, CoreOS og flere andre Open Container Initiative
(OCI), og Docker ga bort både formatet sitt og runc til initiativet.
Spesifikasjonene som kom ut av det arbeidet, er grunnen til at et
image bygd med Docker kjører uendret under Podman, containerd eller
en administrert tjeneste i en sky.

Hvorfor det er viktig

Spørsmålet som er verdt å stille, er aldri «Docker eller ikke» i det
abstrakte. Det er om en bestemt arbeidslast fortjener et image,
eller om en vanlig tjeneste på verten ville gjort den samme jobben
med færre bevegelige deler.

Et image fortjener plassen sin når programmet drar et helt miljø
etter seg. En Python- eller R-applikasjon som trenger ett nøyaktig
sett med pakker, en eldre tjeneste som er låst til en gammel
kjøretid, to programmer som vil ha hver sin versjon av det samme
biblioteket: hvert av dem er tungvint å gjenskape for hånd og
trivielt å gjenskape fra et image. Å rulle tilbake betyr å starte
det forrige imaget. En ny utvikler kjører én kommando i stedet for å
følge en side med notater om oppsettet.

Docker mot en virtuell maskin er den samme avveiningen sett fra den
andre siden. Containere starter på et øyeblikk og deler én
systemkjerne, så dusinvis får plass på en vert som ville rommet en
håndfull virtuelle maskiner. Prisen er svakere isolasjon, siden en
sårbarhet i den delte kjernen rammer hver container på verten, mens
en virtuell maskin har sin egen.

Kostnaden er ekte infrastruktur. Som standard kjører daemonen som
root og styrer nettverket; Docker støtter også rootless-modus. Det
følger med et register som noen må drive eller betale for,
basisimages som samler opp sikkerhetsrettelser og må bygges på nytt
for å få dem, og et lag for datalagring der reglene er andre enn på
verten. En enkelt statisk binærfil uten avhengigheter vinner svært
lite på alt dette, og en systemd-enhet i sandkasse kjører den like
godt.

Forskjellen mellom Docker og Podman teller også her. Begge kjører de
samme imagene og godtar stort sett de samme kommandoene. Docker
bruker en daemon, som er privilegert som standard, mens Podman
starter containerne direkte som barneprosesser av kommandoen eller
av systemd. På en bærbar maskin er forskjellen liten. På en server
der noen allerede har utformet brannmuren og styringen av
prosessene, kan den avgjøre hele saken.

Slik ser det ut i praksis

Docker går igjen i arbeidet på dette nettstedet, og ett av
prosjektene er et bevisst valg om å la det være.

Fra 2022 til 2024 kjørte tjue containeriserte applikasjoner i Google
Cloud og AWS, blant dem R-baserte analyseapper, der det vanskelige
er å gjenskape nøyaktig det samme settet med pakker. De tjue ble
produksjonssatt og vedlikeholdt med konsekvent konfigurasjon og
overvåking, slik at ingen av dem ble et spesialtilfelle. Når noe
gikk galt, gikk feilsøkingen gjennom Podman og Kubernetes.
Applikasjonene holdt seg stabile og reproduserbare, og problemer ble
raskere å diagnostisere på tvers av begge skyene.

I større skala sto en flåte på hundre Docker-applikasjoner på verter
med Ubuntu Linux, bak en blanding av Apache og Nginx, og hver av dem
trengte et gyldig TLS-sertifikat. En ACME-basert arbeidsflyt
opprettet, fornyet og distribuerte sertifikatene automatisk, så alle
de hundre beholdt gyldige sertifikater, og det manuelle
sertifikatarbeidet forsvant.

Det tredje tilfellet peker motsatt vei. På en vert der
brannmurreglene installeres av en rolle for herding, gikk
containerlaget over på Podman og Quadlet i stedet for Docker, fordi
Docker i standardoppsettet skriver om kjernens regler i
pakkefilteret og publiserer containerporter over brannmurens egne
regler. Containerne bruker i stedet vertens nettverk uten noen
publiserte porter, og det fjerner spørsmålet om å gå utenom
brannmuren i stedet for å dempe det. Begrunnelsen er skrevet ned
sammen med valget, så den neste som rører verten, vet at
standardvalget ble veid og ikke glemt.

Hvor det går galt

Docker gjør den første containeren enkel. Problemene kommer senere,
og som regel i en av disse fire formene.

En port som brannmuren blokkerer, svarer fra internett. Som standard
binder en publisert port seg til alle adressene på verten, og
pakkefilterreglene som Docker skriver, sender trafikken videre til
containeren før et verktøy som ufw i det hele tatt ser den.
Brannmuren melder at porten er stengt, mens den i virkeligheten står
åpen. Når det bare er en lokal omvendt proxy som trenger
containeren, publiserer du til loopback-adressen:

```sh
i# nåbar fra hvor som helst, uansett hva ufw melder		engineer.company	70
docker run -d -p 8080:80 nginx:1.27

i# nåbar bare fra verten selv		engineer.company	70
docker run -d -p 127.0.0.1:8080:80 nginx:1.27
```

Data forsvinner sammen med containeren. Alt som skrives til
containerens eget skrivbare lag, slettes når containeren fjernes, og
det er nøyaktig det en oppgradering gjør. Databaser, opplastinger og
alt annet som må overleve, hører hjemme på et navngitt volum eller
en bind mount, og det volumet trenger så en egen sikkerhetskopi. Et
volum uten sikkerhetskopi er bare en mer langlivet måte å miste de
samme dataene på.

En ny bygging gir noe annet enn forrige uke. En tag som `python:3`
eller `latest` er en peker som flytter seg, så den samme Dockerfilen
kan bygge et annet image en annen dag. Lås basisimages til en
bestemt versjon, eller til en digest når byggingen må kunne gjentas
helt nøyaktig, og bygg på nytt med vilje når basisimaget publiserer
sikkerhetsrettelser.

Påloggingsinformasjon følger med i imaget. Byggeargumenter og
miljøvariabler blir værende i det ferdige imaget, og en fil som
kopieres inn i ett lag, blir liggende i det laget selv om en senere
instruksjon sletter den. Alle som kan hente imaget, kan lese den.
Send driftshemmeligheter til byggingen gjennom en secret mount, som
gjør dem tilgjengelige for ett enkelt `RUN`-steg uten å skrive dem
inn i noe lag.

Les mer

  * Docker Docs — de offisielle manualene, veiledningene og
referansen for motoren, kommandolinjen og Compose.

  * Docker overview — klienten, daemonen, images og containere
forklart av prosjektet selv.

  * Port publishing and mapping — hvorfor publiserte porter som
standard er åpne utover, og hvordan du binder dem til localhost.

  * Packet filtering and firewalls — hvordan Docker skriver regler
for iptables eller nftables, og hvor ufw slutter å se trafikken.

  * Build secrets — påloggingsinformasjon til en bygging uten at den
blir liggende igjen i imaget.

  * OCI Image Format Specification — den åpne standarden som lar ett
og samme image kjøre under Docker, Podman og containerd.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/docker/	engineer.company	70
