Fil

Hva det er

Et program som vil finne de samme bytene igjen i morgen, ber
operativsystemet om en fil: det åpner filen ved navn, leser eller
skriver, lukker den og stoler på at det neste programmet som åpner
det navnet, ser det som ble lagt igjen der. På engelsk heter den
file eller computer file, og på norsk sier mange også datafil.
Dokumenter, bilder, programmer, innstillinger og logger er filer, og
på Unix-lignende systemer gjelder det også flere ting som ikke er
lagret noe sted i det hele tatt.

POSIX, standarden bak Linux, macOS og de andre Unix-lignende
systemene, definerer en fil som et objekt som kan skrives til, leses
fra eller begge deler, med attributter som bl.a. omfatter
tilgangsrettighetene og typen. Deretter lister standarden opp
typene: vanlige filer (regular files), kataloger, symbolske lenker,
FIFO-er, sockets og tegn- og blokkspesialfiler, som står for enheter
som en terminal eller en disk. Når folk sier fil, mener de nesten
alltid den første typen, som standarden beskriver som en rekke byte
med direkte tilgang (random access), der systemet ikke legger noen
egen struktur på innholdet. Systemet vet ikke og bryr seg ikke om
bytene er et regneark, et bilde eller en side i en database;
strukturen hører til programmet som leser dem. POSIX vil ikke engang
skille tekstfiler fra binærfiler, men noterer at mange verktøy bare
gir meningsfull utdata når de får tekst.

Navnet ligger utenfor filen. En katalog, i dagligtale ofte en mappe,
er en liste over oppføringer, og hver oppføring knytter et filnavn
til en fil. Et filnavn er én enkelt komponent som kan inneholde
hvilken som helst byte unntatt skråstrek og nullbyten, opp til en
grense systemet setter; et stinavn som `/srv/site/index.html` er
kjeden av navn systemet går gjennom for å komme fram. Siden navnene
bor i kataloger, kan én fil ha flere av dem, og systemet holder
tellingen. Når det siste navnet fjernes og ingen prosess lenger har
filen åpen, blir plassen frigjort.

Alt annet systemet vet om en fil, er metadata, og en lang listing
viser det meste av det:

```text
$ ls -li notes.txt
1048577 -rw-r----- 2 ana staff 4096 Oct 16 09:14 notes.txt
```

Det første tallet er filens serienummer (file serial number), ofte
kalt inodenummeret, og det er unikt innenfor filsystemet: det tallet
er filen, og navnene peker bare på det. Så kommer tilgangsbitene for
eieren, gruppen og alle andre, antallet navn filen har, eier og
gruppe, størrelsen i byte og tidspunktet for siste endring av
dataene. POSIX holder rede på to tidspunkter til ved siden av det:
siste tilgang til dataene og siste endring av filens status. Et
program som har åpnet en fil, holder en fildeskriptor, et lite
heltall som bare gjelder inne i prosessen. Deskriptor 0, 1 og 2 er
standard inndata, utdata og feilutdata, og derfor kan et skall sende
utdataene fra et program inn i en fil uten at programmet vet om det.

Hvorfor det er viktig

Filer er det eldste grensesnittet mellom programmer som aldri er
blitt presentert for hverandre. Et verktøy skrevet for flere tiår
siden kan gi data videre til et som ble skrevet i går, gjennom en
fil, uten noen annen avtale enn bytene og navnet. Konfigurasjon,
logger, eksporter, sikkerhetskopier og innholdet på de fleste
nettsteder reiser alle på denne måten, så å holde filene pålitelige
er det meste av å holde et system pålitelig.

Metadataene er der det subtile trøbbelet bor. Endringstidspunktet
(mtime) sier når bytene sist ble skrevet, og det er et annet faktum
enn når det de sier, sist endret seg. De to skilles i det øyeblikket
et verktøy skriver om en fil med nøyaktig samme innhold. Eierskap
lagres som et tall, så den samme filen kan tilhøre en annen person
på en annen maskin.

Så er det holdbarheten. Et skrivekall som returnerer, har bare gitt
bytene til operativsystemet, og det kan holde dem i minnet en stund.
POSIX sier at data som venter i minnet, når fram til lagringsmediet
når et program ber om det med et kall som `fsync`, og at de kan
komme dit tidligere av seg selv. Standarden advarer også om at etter
et krasj kan senere operasjoner ligge på disken mens tidligere
mangler, og eksempelet den gir, er en omdøping som etterlater det
nye navnet opprettet og det gamle fortsatt på plass.

Til slutt er en fil én kopi på én enhet, helt til noen sørger for
noe annet. Lagringsmedier svikter på måter som avhenger av mediet,
og den eneste beskyttelsen som holder på tvers av alle, er en kopi
nummer to et annet sted, som noen faktisk har lest tilbake.

Slik ser det ut i praksis

Avstanden mellom de to tidspunktene viste seg en gang i nettstedets
sitemap: datoene der plasserte

172 av de 176 sidene i ett og samme endringsøyeblikk. Rettelsen
fulgte datoen tilbake til selve filen: hver fil får et nytt
endringstidspunkt hver gang innholdseksporten kjører, fordi
eksporten skriver alle filene på nytt, så uansett hva en side sa,
stemplet én enkelt synkronisering hele nettstedet med samme
tidspunkt. Datoen kommer nå fra versjonshistorikken gjennom en
reservekjede som først prøver et eksplisitt felt, så
commit-historikken, så filen. Siden skriver ned fellen i den kjeden:
det bokstavelige feltnavnet må stå i listen, ellers leser
generatoren det aldri. En manglende dato lar feltet stå tomt i
stedet for å holde en gjetning, og på det dokumenterte
implementeringstrinnet berørte en ny synkronisering etter en måned
med innholdsendringer åtte filer av 186.

Selskapets implementering av gjenopprettingstester ender med at en
fil leses tilbake. systemd-enhetene har støtte for en databasedump
der dette er konfigurert, et kryptert, deduplisert
restic-øyeblikksbilde sendt over SFTP til lagring hos en annen
leverandør, opprydding etter oppbevaringsregelen og en
integritetssjekk. En separat månedlig arbeidsflyt gjenoppretter en
kjent fil til et midlertidig arbeidsområde og sammenligner bytene,
slik at den tiltenkte testen gjelder gjenoppretting og ikke
opplasting. Implementeringsdokumentasjonen datert 2026-10-27 sier at
timerne var deaktivert uten et konfigurert sikkerhetskopirepo, og
dokumenterer ingen fullført gjenoppretting i drift. Selv passfrasen
er en fil, med vilje: enhetene leser den fra en beskyttet fil i
stedet for fra en miljøverdi tolket av systemd, der behandlingen av
escape-sekvenser kunne få en omvendt skråstrek til å endre
passfrasen i forhold til den som ble brukt til å opprette repoet.

År tidligere handlet jobben om å redde filer, ofte den eneste
kopien, ut av maskinvare som hadde sviktet: datagjenoppretting fra
SD-kort, roterende HDD-er, SSD-er, RAID-oppsett, eksterne disker og
Mac-systemer. Hver av dem svikter og gir fra seg dataene sine på sin
egen måte, og et Mac-filsystem har sine egne særheter, så arbeidet
handlet like mye om riktig tilnærming for mediet som om noen enkelt
teknikk. Målestokken var den enkle: filer levert tilbake i behold.

Hvor det går galt

Hver side ser ut til å være endret på én gang. En kopiering, en
checkout, en gjenoppretting eller en eksport skriver filen på nytt
og setter endringstidspunktet til nå, og hvert system lenger ned i
kjeden som stoler på det tidspunktet, ser en endring som aldri
skjedde. En kopi som bevarer tidspunktene, gjør det motsatte og
skjuler en endring som faktisk skjedde. Hent datoer for innhold fra
innholdet selv eller fra versjonshistorikken, og la filtidspunktet
bety det det betyr.

En leser finner en halv fil. Et program som skriver om en fil der
den ligger, åpner et tidsvindu der en annen prosess, eller neste
oppstart, ser en del av den gamle versjonen og en del av den nye.
Skriv en midlertidig fil i den samme katalogen, kall `fsync` på den,
og gi den deretter nytt navn over originalen. POSIX krever at navnet
som erstattes, forblir synlig gjennom hele omdøpingen og hele tiden
peker enten på den gamle filen eller på den nye.

Et skript snubler i et lovlig navn. Et filnavn kan inneholde
mellomrom, linjeskift og en bindestrek helt først, og et skript som
deler navn på blanktegn eller gir dem videre til en kommando uten
anførselstegn, kommer til å handle på feil filer. POSIX råder selv
til å unngå bindestrek først i navnet og til å holde seg til
bokstaver, sifre, punktum, understrek og bindestrek for navn som
skal kunne flyttes mellom systemer. Sett anførselstegn rundt hver
ekspansjon, og avslutt tolkningen av opsjoner med `--` foran en
liste med navn.

En hemmelig fil kan leses av alle. Tilgangsbitene på en ny fil
kommer fra standardverdiene til prosessen som opprettet den, og de
standardverdiene lar som regel gruppen og alle andre lese. En nøkkel
eller passfrase som skrives på den måten, deles med hver konto på
verten. Opprett filer med hemmeligheter slik at bare eieren har
tilgang fra første stund, i stedet for å stramme inn etterpå.

Les mer

  * NIST CSRC glossary: file — definisjonene NISTs
sikkerhetspublikasjoner bruker, hver med dokumentet den kommer fra.

  * POSIX.1-2024 Base Definitions: Definitions — den formelle
betydningen av fil, vanlig fil, filnavn, stinavn, katalogoppføring
og fildeskriptor.

  * POSIX.1-2024 Base Definitions: General Concepts —
tilgangsrettigheter, de tre filtidspunktene, filnavn som tåler å
flyttes, og hva et krasj kan etterlate av data som ennå ikke er
skrevet til disken.

  * POSIX.1-2024: rename() — garantien om at et navn som erstattes,
hele tiden peker på enten den gamle filen eller den nye, som trygg
lagring bygger på.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/file/	engineer.company	70
