Brannmur

Hva det er

Mellom en tjeneste og nettverket den lytter på, sitter ofte en
brannmur: et filter på nettverksveien som sammenligner hver pakke
eller forbindelse med en liste regler og deretter lar den passere,
forkaster den eller svarer med en avvisning. Den kan være
programvare på maskinen den beskytter, en egen boks mellom to
nettverk eller en tjeneste som en skyleverandør kjører foran en
virtuell maskin. Mange sier firewall også på norsk,
Linux-administratorer sier gjerne pakkefilter om det samme, og
skyleverandører selger brannmurer under navn som sikkerhetsgruppe
(security group). Brannmurer kommer som regel i lag: én hos
leverandøren og én på verten.

NISTs veiledning på området, SP 800-41 Rev. 1 fra september 2009,
sorterer dem etter hvor mye av trafikken de leser. Et pakkefilter
ser på adresser, protokoll og portnumre, én pakke om gangen. En
tilstandsbasert brannmur (stateful firewall) husker i tillegg
forbindelser, så svaret på en forespørsel serveren selv sendte,
slipper inn uten en egen regel. En applikasjonsproxy
(application-proxy gateway) avslutter forbindelsen og leser
protokollen inne i den. En vertsbasert brannmur kjører på serveren
eller den bærbare maskinen den vokter, og vet hvilket program som
eier en socket.

På en Linux-server skjer filtreringen i netfilter, rammeverket for
pakkefiltrering i kjernen. Siden kjerneversjon 3.13 har nftables
vært tilgjengelig som erstatning for de eldre iptables-verktøyene,
og grensesnitt som ufw skriver reglene for folk som heller vil si
hva de ønsker, enn å skrive kjeder. Uansett hva som skriver reglene,
er modellen den samme: en ordnet liste som leses ovenfra, der den
første regelen som treffer, avgjør.

En brannmur blir ofte blandet sammen med verktøy i nærheten. En
brannmur for webapplikasjoner (WAF) leser HTTP-forespørsler og
blokkerer angrepsmønstre i dem; en nettverksbrannmur ser aldri så
dypt. Et verktøy som utestenger inntrengere, leser logger og legger
til midlertidige regler mot adresser som oppfører seg dårlig, og er
dermed avhengig av en brannmur under seg. Et VPN avgjør hvem som i
det hele tatt er på nettverket. Hvert av dem svarer på et annet
spørsmål, og den enkle regellisten blir ikke overflødig av noen av
dem.

Hvorfor det er viktig

Hver tjeneste som lytter på en offentlig adresse, er en dør, og
brannmuren er fortegnelsen over hvilke dører som finnes. Avgjørelsen
et team faktisk står overfor, har tre deler: hvor brannmuren skal
ligge, hva den tillater som standard, og hvem som har lov til å
endre den.

En brannmur i skyen hos leverandøren stopper trafikken før den når
maskinen, fortsetter å virke selv om noen får root på verten, og
koster ikke serveren noe CPU-tid. Reglene ligger i en konsoll eller
bak et API, utenfor serverens egen konfigurasjon, så de glir ut av
takt med alt annet med mindre de er skrevet som kode. En brannmur på
verten følger med maskinen, kan sette en hastighetsbegrensning på én
enkelt nettverksport og kan testes fra maskinen selv, men en
kompromittert root-konto kan skrive den om, og det kan også
programvare som styrer sine egne regler. Å kjøre begge er vanlig og
fornuftig, til prisen av to lister som må holdes i takt: hver port
som åpnes eller lukkes, er en endring to steder.

Standardvalget er den andre delen. NIST anbefaler å avvise all
trafikk som ikke uttrykkelig er tillatt, og for innkommende trafikk
er nesten alle enige. Utgående filtrering er der avveiningen merkes:
den begrenser hva en kompromittert tjeneste kan nå, og den stopper
pakkeoppdateringer, fornyelse av sertifikater og overvåking helt til
hver destinasjon har fått sin regel.

Den tredje delen er eierskap. En brannmur som avviser alt som
standard, er bare så riktig som listen over porter noen har
deklarert, så det nyttige dokumentet er nettopp den deklarerte
listen, holdt under versjonskontroll og sjekket mot reglene som
faktisk er aktive. Programvaren er gratis på hver vanlig
Linux-distribusjon; det som koster, er oppmerksomheten det krever å
holde deklarasjonen sann. Og en brannmur er en andre forsvarslinje.
En tjeneste som er bundet til loopback-adressen, kan ikke nås
utenfra uansett hva reglene sier, og det er en sterkere garanti enn
en avvisningsregel foran en tjeneste som lytter på alle adresser.

Slik ser det ut i praksis

Tre deler av selskapets infrastrukturarbeid viser brannmuren fra tre
sider: hvordan den sjekkes, når den opprettes, og hva som kan gå
rundt den.

På én vert sto en hastighetsbegrensning for SSH-porten i regellisten
i et år uten at en eneste pakke nådde den, fordi en bredere regel
som tillot trafikken, sto over den og slo til først.
Statusverktøyene viste begrensningen hele året, og de hadde rett i
det: den fantes. Sjekkene ble skrevet om for å lese plassering i
stedet for tilstedeværelse: de sammenligner nå rekkefølgen i den
nummererte regellisten, og i kjeden kjernen faktisk filtrerer med,
mot det som var tenkt. Hver port får én regel, og hver regel navngir
en protokoll; SSH har en hastighetsbegrensning og ingen egen
allow-regel. De fem offentlige portene er deklarert samlet og
sjekkes som en helhet, så en åpen port som deklarasjonen utelater,
får sjekken til å feile, og sikkerhetsrapporten viser reglene i den
rekkefølgen nettverkspakkene møter dem, med en merknad om hvordan
rekkefølgen skal leses.

Den første serveren ble bygd for hånd og fikk brannmuren sin først
senere, og det etterlot et vindu der en fersk maskin kunne nås fra
internett. For en server nummer to hos en annen leverandør opprettes
brannmuren av sitt eget play før maskinen, så den nye maskinen møter
internett med reglene allerede på plass. Den leverandøren knytter
brannmurer til maskiner gjennom tagger, så taggene opprettes først:
en regel som retter seg mot en tagg, trenger at taggen finnes.
Brannmuren hos hver leverandør er skrevet direkte mot leverandørens
REST-API med en vanlig HTTP-oppgave. Oppgaven gjør ingenting i en
tørrkjøring, så endringer øves på selve brannmur-playet, siden en
brannmur hos leverandøren ikke koster noe å opprette og kan slettes
igjen.

Den tredje gjelder containere. Docker skriver sine egne oppføringer
i kjernens pakkefilter, og en port Docker publiserer for en
container, blir matchet før noe av det herdingsrollen på verten har
lagt inn, så en container kan nås utenfra uansett hva brannmuren har
fått beskjed om. Containerne på denne plattformen kjører under
systemd gjennom Podman og Quadlet, deler vertens nettverk og
publiserer ingen porter, så det finnes ingen containerport som noe
kan bruke til å gå rundt reglene.

Hvor det går galt

En regel står i statusutskriften og slår aldri til. Reglene
evalueres i rekkefølge, og første treff vinner, så en bred
allow-regel plassert over en smalere begrensning eller avvisning
skygger helt for den. Listen viser fortsatt begge. Les reglene slik
kjernen gjør, nummerert og i rekkefølge, sett spesifikke regler over
generelle, og test fra en maskin utenfor:

```sh
ufw status numbered
nft list ruleset
```

En container svarer på en port brannmuren avviser. Docker publiserer
porter ved å omdirigere trafikk i kjernens NAT-tabell, før den når
kjedene ufw filtrerer, og Dockers egen dokumentasjon sier at dette i
praksis går utenom brannmurkonfigurasjonen. Publiser bare til
loopback-adressen, sett en brannmur hos leverandøren foran, eller
kjør containere uten publiserte porter, slik det er beskrevet
ovenfor.

IPv4 er låst ned, og IPv6 står vidt åpen. De to adressefamiliene har
hvert sitt regelsett i iptables, og ufw skriver bare IPv6-regler når
IPv6 er slått på i filen med standardinnstillinger. En vert med en
offentlig IPv6-adresse og et regelsett bare for IPv4 er eksponert på
hver port den lytter på. Bruk en nftables-tabell i familien `inet`,
som ser begge, eller gå gjennom begge listene, og skann vertens
IPv6-adresse utenfra.

SSH-økten fryser idet brannmuren slås på. Standardavvisningen ble
aktiv før regelen for SSH, eller daemonen for SSH ble flyttet til en
annen port mens regelen fortsatt nevner 22. Legg inn SSH-regelen
først, hold leverandørens konsoll åpen i et annet vindu, og planlegg
en automatisk tilbakerulling noen minutter fram i tid, som avbrytes
så snart en ny økt kommer inn.

En regel åpner mer enn den som skrev den, mente. I ufw åpner en
regel som navngir en port uten protokoll, porten for både TCP og
UDP. Navngi protokollen i hver regel, og deklarer den forventede
flaten som en helhet, slik at alt ekstra får en sjekk til å feile i
stedet for å vente på en revisjon.

Les mer

  * Firewall — definisjonene NIST-publikasjonene bruker, hver lenket
til kildedokumentet sitt.

  * SP 800-41 Rev. 1: Guidelines on Firewalls and Firewall Policy —
typer brannmurer, en policy som avviser alt som ikke er tillatt, og
forvaltning av regler, fra NIST.

  * ufw(8) — brannmurgrensesnittet i Ubuntu, bl.a. rekkefølgen på
reglene og regelen `limit`.

  * nftables wiki — netfilter-prosjektets dokumentasjon av
rammeverket som erstatter iptables.

  * Packet filtering and firewalls — Dockers egen forklaring på
hvordan publiserte porter går utenom vertens regler.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/firewall/	engineer.company	70
