{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/","content_markdown":"# Brannmur\n\n## Hva det er\n\nMellom en tjeneste og nettverket den lytter på, sitter ofte en brannmur: et filter på nettverksveien\nsom sammenligner hver pakke eller forbindelse med en liste regler og deretter lar den passere,\nforkaster den eller svarer med en avvisning. Den kan være programvare på maskinen den beskytter, en\negen boks mellom to nettverk eller en tjeneste som en skyleverandør kjører foran en virtuell maskin.\nMange sier firewall også på norsk, Linux-administratorer sier gjerne pakkefilter om det samme, og\nskyleverandører selger brannmurer under navn som sikkerhetsgruppe (security group). Brannmurer\nkommer som regel i lag: én hos leverandøren og én på verten.\n\nNISTs veiledning på området, SP 800-41 Rev. 1 fra september 2009, sorterer dem etter hvor mye av\ntrafikken de leser. Et pakkefilter ser på adresser, protokoll og portnumre, én pakke om gangen. En\ntilstandsbasert brannmur (stateful firewall) husker i tillegg forbindelser, så svaret på en\nforespørsel serveren selv sendte, slipper inn uten en egen regel. En applikasjonsproxy\n(application-proxy gateway) avslutter forbindelsen og leser protokollen inne i den. En vertsbasert\nbrannmur kjører på serveren eller den bærbare maskinen den vokter, og vet hvilket program som eier\nen socket.\n\nPå en Linux-server skjer filtreringen i netfilter, rammeverket for pakkefiltrering i kjernen. Siden\nkjerneversjon 3.13 har nftables vært tilgjengelig som erstatning for de eldre iptables-verktøyene,\nog grensesnitt som ufw skriver reglene for folk som heller vil si hva de ønsker, enn å skrive\nkjeder. Uansett hva som skriver reglene, er modellen den samme: en ordnet liste som leses ovenfra,\nder den første regelen som treffer, avgjør.\n\nEn brannmur blir ofte blandet sammen med verktøy i nærheten. En brannmur for webapplikasjoner (WAF)\nleser HTTP-forespørsler og blokkerer angrepsmønstre i dem; en nettverksbrannmur ser aldri så dypt.\nEt verktøy som utestenger inntrengere, leser logger og legger til midlertidige regler mot adresser\nsom oppfører seg dårlig, og er dermed avhengig av en brannmur under seg. Et VPN avgjør hvem som i\ndet hele tatt er på nettverket. Hvert av dem svarer på et annet spørsmål, og den enkle regellisten\nblir ikke overflødig av noen av dem.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nHver tjeneste som lytter på en offentlig adresse, er en dør, og brannmuren er fortegnelsen over\nhvilke dører som finnes. Avgjørelsen et team faktisk står overfor, har tre deler: hvor brannmuren\nskal ligge, hva den tillater som standard, og hvem som har lov til å endre den.\n\nEn brannmur i skyen hos leverandøren stopper trafikken før den når maskinen, fortsetter å virke selv\nom noen får root på verten, og koster ikke serveren noe CPU-tid. Reglene ligger i en konsoll eller\nbak et API, utenfor serverens egen konfigurasjon, så de glir ut av takt med alt annet med mindre de\ner skrevet som kode. En brannmur på verten følger med maskinen, kan sette en hastighetsbegrensning\npå én enkelt nettverksport og kan testes fra maskinen selv, men en kompromittert root-konto kan\nskrive den om, og det kan også programvare som styrer sine egne regler. Å kjøre begge er vanlig og\nfornuftig, til prisen av to lister som må holdes i takt: hver port som åpnes eller lukkes, er en\nendring to steder.\n\nStandardvalget er den andre delen. NIST anbefaler å avvise all trafikk som ikke uttrykkelig er\ntillatt, og for innkommende trafikk er nesten alle enige. Utgående filtrering er der avveiningen\nmerkes: den begrenser hva en kompromittert tjeneste kan nå, og den stopper pakkeoppdateringer,\nfornyelse av sertifikater og overvåking helt til hver destinasjon har fått sin regel.\n\nDen tredje delen er eierskap. En brannmur som avviser alt som standard, er bare så riktig som listen\nover porter noen har deklarert, så det nyttige dokumentet er nettopp den deklarerte listen, holdt\nunder versjonskontroll og sjekket mot reglene som faktisk er aktive. Programvaren er gratis på hver\nvanlig Linux-distribusjon; det som koster, er oppmerksomheten det krever å holde deklarasjonen sann.\nOg en brannmur er en andre forsvarslinje. En tjeneste som er bundet til loopback-adressen, kan ikke\nnås utenfra uansett hva reglene sier, og det er en sterkere garanti enn en avvisningsregel foran en\ntjeneste som lytter på alle adresser.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nTre deler av selskapets infrastrukturarbeid viser brannmuren fra tre sider: hvordan den sjekkes, når\nden opprettes, og hva som kan gå rundt den.\n\nPå én vert sto en hastighetsbegrensning for SSH-porten i regellisten i et år uten at en eneste pakke\nnådde den, fordi en bredere regel som tillot trafikken, sto over den og slo til først.\nStatusverktøyene viste begrensningen hele året, og de hadde rett i det: den fantes.\n[Sjekkene ble skrevet om for å lese plassering i stedet for tilstedeværelse](/nb/portfolio/verified-firewall-rules-by-position/):\nde sammenligner nå rekkefølgen i den nummererte regellisten, og i kjeden kjernen faktisk filtrerer\nmed, mot det som var tenkt. Hver port får én regel, og hver regel navngir en protokoll; SSH har en\nhastighetsbegrensning og ingen egen allow-regel. De fem offentlige portene er deklarert samlet og\nsjekkes som en helhet, så en åpen port som deklarasjonen utelater, får sjekken til å feile, og\nsikkerhetsrapporten viser reglene i den rekkefølgen nettverkspakkene møter dem, med en merknad om\nhvordan rekkefølgen skal leses.\n\nDen første serveren ble bygd for hånd og fikk brannmuren sin først senere, og det etterlot et vindu\nder en fersk maskin kunne nås fra internett. For en server nummer to hos en annen leverandør\n[opprettes brannmuren av sitt eget play før maskinen](/nb/portfolio/provisioned-a-second-server-from-code/),\nså den nye maskinen møter internett med reglene allerede på plass. Den leverandøren knytter\nbrannmurer til maskiner gjennom tagger, så taggene opprettes først: en regel som retter seg mot en\ntagg, trenger at taggen finnes. Brannmuren hos hver leverandør er skrevet direkte mot leverandørens\nREST-API med en vanlig HTTP-oppgave. Oppgaven gjør ingenting i en tørrkjøring, så endringer øves på\nselve brannmur-playet, siden en brannmur hos leverandøren ikke koster noe å opprette og kan slettes\nigjen.\n\nDen tredje gjelder containere. Docker skriver sine egne oppføringer i kjernens pakkefilter, og en\nport Docker publiserer for en container, blir matchet før noe av det herdingsrollen på verten har\nlagt inn, så en container kan nås utenfra uansett hva brannmuren har fått beskjed om.\n[Containerne på denne plattformen kjører under systemd gjennom Podman og Quadlet](/nb/portfolio/ran-containers-on-podman-and-quadlet/),\ndeler vertens nettverk og publiserer ingen porter, så det finnes ingen containerport som noe kan\nbruke til å gå rundt reglene.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En regel står i statusutskriften og slår aldri til.** Reglene evalueres i rekkefølge, og første\ntreff vinner, så en bred allow-regel plassert over en smalere begrensning eller avvisning skygger\nhelt for den. Listen viser fortsatt begge. Les reglene slik kjernen gjør, nummerert og i rekkefølge,\nsett spesifikke regler over generelle, og test fra en maskin utenfor:\n\n```sh\nufw status numbered\nnft list ruleset\n```\n\n**En container svarer på en port brannmuren avviser.** Docker publiserer porter ved å omdirigere\ntrafikk i kjernens NAT-tabell, før den når kjedene ufw filtrerer, og Dockers egen dokumentasjon sier\nat dette i praksis går utenom brannmurkonfigurasjonen. Publiser bare til loopback-adressen, sett en\nbrannmur hos leverandøren foran, eller kjør containere uten publiserte porter, slik det er beskrevet\novenfor.\n\n**IPv4 er låst ned, og IPv6 står vidt åpen.** De to adressefamiliene har hvert sitt regelsett i\niptables, og ufw skriver bare IPv6-regler når IPv6 er slått på i filen med standardinnstillinger. En\nvert med en offentlig IPv6-adresse og et regelsett bare for IPv4 er eksponert på hver port den\nlytter på. Bruk en nftables-tabell i familien `inet`, som ser begge, eller gå gjennom begge listene,\nog skann vertens IPv6-adresse utenfra.\n\n**SSH-økten fryser idet brannmuren slås på.** Standardavvisningen ble aktiv før regelen for SSH,\neller daemonen for SSH ble flyttet til en annen port mens regelen fortsatt nevner 22. Legg inn\nSSH-regelen først, hold leverandørens konsoll åpen i et annet vindu, og planlegg en automatisk\ntilbakerulling noen minutter fram i tid, som avbrytes så snart en ny økt kommer inn.\n\n**En regel åpner mer enn den som skrev den, mente.** I ufw åpner en regel som navngir en port uten\nprotokoll, porten for både TCP og UDP. Navngi protokollen i hver regel, og deklarer den forventede\nflaten som en helhet, slik at alt ekstra får en sjekk til å feile i stedet for å vente på en\nrevisjon.\n\n## Les mer\n\n- [Firewall](https://csrc.nist.gov/glossary/term/firewall)\n  — definisjonene NIST-publikasjonene bruker, hver lenket til kildedokumentet sitt.\n- [SP 800-41 Rev. 1: Guidelines on Firewalls and Firewall Policy](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/41/r1/final)\n  — typer brannmurer, en policy som avviser alt som ikke er tillatt, og forvaltning av regler, fra\n  NIST.\n- [ufw(8)](https://manpages.ubuntu.com/manpages/noble/man8/ufw.8.html)\n  — brannmurgrensesnittet i Ubuntu, bl.a. rekkefølgen på reglene og regelen `limit`.\n- [nftables wiki](https://wiki.nftables.org/wiki-nftables/index.php/Main_Page)\n  — netfilter-prosjektets dokumentasjon av rammeverket som erstatter iptables.\n- [Packet filtering and firewalls](https://docs.docker.com/engine/network/packet-filtering-firewalls/)\n  — Dockers egen forklaring på hvordan publiserte porter går utenom vertens regler.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/firewall/\u003e\n","date_modified":"2026-10-20T21:59:50Z","description":"Brannmur på verten eller hos skyleverandøren, hvorfor rekkefølgen på reglene veier tyngre enn antallet, og hullene bak en statusliste som ser ren ut.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en brannmur?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/firewall/","version":1}