Font

Hva det er

En font er en fil med glyfer, de tegnede formene til tegnene, og
tabeller som kobler tegn til glyfer og angir avstander og mål for
tekstlayout. Når et nettsted leverer fonten, er den en webfont. CSS
velger et font face ut fra blant annet familie, vekt og stil; det
trenger ikke svare til en egen fil for hver kombinasjon. En statisk
fontfil rommer vanligvis én vekt og stil, mens en variabel fontfil
kan dekke intervaller av vekter og stiler. I dagligtale sier mange
skrifttype om både fonten og designet.

Typografer holder designet og filene fra hverandre. Ubuntu er en
skrifttype, mens Ubuntu Light og Ubuntu Bold Italic er snitt av den,
hvert i sin egen fil. CSS holder det samme skillet. En fontfamilie
samler snitt under ett navn, og hver `@font-face`-regel beskriver
ett enkelt snitt: familien det hører til, hvor det skal hentes fra,
vekten og stilen det dekker, hvilke tegn det kan vise, og hva som
skal stå på skjermen mens det lastes.

```css
@font-face {
    font-family: "Reading Serif";
    src:
        local("Reading Serif Regular"),
        local("ReadingSerif-Regular"),
        url("/fonts/reading-serif-400.woff2") format("woff2");
    font-weight: 400;
    font-style: normal;
    font-display: swap;
}

body {
    font-family: "Reading Serif", Georgia, serif;
}
```

Egenskapen `font-family` på et element er en liste som leses fra
venstre mot høyre. Spesifikasjonen velger en familie og et snitt for
hvert tegn i en tekstbit og tar det første snittet som passer til
ønsket vekt og stil og har en glyf for akkurat det tegnet. Én linje
kan derfor bli satt med to fonter når den første mangler en bokstav,
og det generiske navnet til slutt i listen, `serif`, `sans-serif`,
`monospace` eller `system-ui`, sørger for at en installert font
alltid tar resten.

På weben er filen nesten alltid WOFF2: de samme OpenType- eller
TrueType-konturene og -tabellene, pakket om for overføring og
komprimert med Brotli. Inne i filen kobler `cmap`-tabellen hver
tegnkode til en glyf, og andre tabeller bærer tallene en layoutmotor
trenger, som ascent, descent og line gap, og hvor en understreking
ligger og hvor tykk den er. Disse tallene avgjør linjehøyde og
avstand like mye som bokstavformene avgjør utseendet.

Hvorfor det er viktig

Med statiske fonter er hver vekt og stil vanligvis en egen
nedlasting. Et design med statiske snitt for normal, kursiv og fet
skrift legger tre filer mellom leseren og teksten som er satt med
dem, og hver fil legger byte til det første besøket. En variabel
font kan samle vekter og stiler i én fil, men om det reduserer
antallet overførte byte, avhenger av hvilke filer og snitt som
trengs. Deskriptoren `unicode-range` lar en familie deles opp etter
skriftsystem, og spesifikasjonen forbyr en nettleser å laste ned en
del for tegn utenfor området til delen, så en side henter bare de
delene teksten dens faktisk bruker.

Tekst i en webfont kan ikke tegnes før filen er kommet fram, så
nettleseren trenger en regel for ventetiden. Deskriptoren
`font-display` setter den. Med `block` anbefaler spesifikasjonen en
blokkeringsperiode på 3 sekunder, der teksten er satt, men tegnes
usynlig. Med `swap` er blokkeringsperioden 100 ms eller mindre,
reservefonten vises nesten med en gang, og webfonten tar over når
den kommer. Med `fallback` er byttevinduet kort, med 3 sekunder
anbefalt, og etter det beholder siden reservefonten. Med `auto`
bestemmer nettleseren selv, og mange behandler det som `block`.

Hvor filen ligger, betyr også noe. Fontforespørsler bruker CORS, så
en font fra et annet opphav (origin) lastes bare når den serveren
tillater det, og hver forespørsel til et annet selskaps server
forteller det selskapet hvilken adresse leseren har og hvilket
nettsted vedkommende er på. Å levere fonter fra nettstedets egen
vert fjerner både den ekstra forbindelsen og observatøren.

En font er programvare under en lisens. SIL Open Font License
tillater at fontene brukes, studeres, endres og distribueres videre
så lenge de ikke selges alene, og forbyr en endret versjon å bruke
et reservert fontnavn uten tillatelse. En font som er kjøpt til
trykk, kan ha andre vilkår på weben, så les lisensen før filen
havner på en server.

Dekning er det siste spørsmålet. En font tegner bare tegnene
`cmap`-tabellen dens lister opp. Det meste av det kyrilliske
alfabetet ligger i området U+0400–045F, men den ukrainske bokstaven
ґ ligger på U+0490–0491, så et delsett eller et område skrevet for
russisk tekst overlater den til den reservefonten som står for tur.

Slik ser det ut i praksis

Nettstedets kolofon nevner skrifttypene som leveres til leserens
nettleser. Ubuntu, av Dalton Maag for Canonical, er under Ubuntu
Font Licence. Ubuntu Mono, den samme familiens snitt med fast
bredde, setter koden. Shantell Sans, basert på kunstneren Shantell
Martins håndskrift med tusj, er under SIL Open Font License og
skriver margnotatene. Alle tre kommer fra nettstedets egen maskin,
og siden sier hvorfor: en webfont fra noen andres CDN er en
tredjepart som ser deg lese. Ubuntu Mono og Shantell Sans lastes
bare på sidene som har kode eller et margnotat.

Å dele én skrifttype opp etter skriftsystem er temaet for notatet om
understrekingene i Safari. Notatet beskriver en tidligere oppdeling
av Ubuntu i seks deler: tre latinske vekter og tre kyrilliske, hver
med sitt oppgitte tegnområde. I den oppdelingen brukte engelsk og
dansk brødtekst de latinske snittene, mens ukrainsk brødtekst brukte
de kyrilliske. Alle seks delte ett familienavn, og i Safari svekker
et snitt med et ikke-latinsk tegnområde skip-ink, mellomrommet en
understreking lar stå rundt en underlengde, for hvert tegn i
familien, også latinsk tekst. Å slette de tre kyrilliske
deklarasjonene under kjøring tok de målte mellomrommene fra
1,8/1,0/1,0px til 4,5/11,0/5,0px. Rettelsen ga de kyrilliske
snittene et eget familienavn og satte det i fontstakken etter
Ubuntu: tre omdøpte deklarasjoner og én oppføring i stakken, med
Chrome uberørt og ukrainsk fortsatt satt i Ubuntu med identiske
bredder. Det samme notatet viser hvor mye en fonts egne tall
varierer: Ubuntu oppgir en understrekingstykkelse på

0,056em for Light, 0,020em for Medium og 0,120em for Bold.

Landingssiden foran selskapets egen git-forge hadde vært en
håndvedlikeholdt kopi av designet til hovednettstedet, og hver
forskjell som ble funnet mellom de to, var et uhell og ikke en
beslutning. To av de fem gjaldt fonter: en fontdeklarasjon som slo
sammen to vekter til én på enhver maskin der familien var
installert, og en vekt som ble brukt uten at det fulgte noen font
med for den. Alle fem var usynlige på et skjermbilde. Kopien ble
slettet, og landingssiden bygges nå av hovednettstedets egne maler.

Hvor det går galt

  * Teksten er usynlig mens filen lastes. Under `block`, og ofte
under `auto`, viser en treg forbindelse en ferdig satt side uten ord
i opptil hele blokkeringsperioden. Bruk `swap` for brødtekst, og
forhåndslast de én eller to filene den første skjermen trenger. En
forhåndslasting av en font trenger attributtet `crossorigin` også
for en fil fra samme opphav, fordi den må matche CORS-forespørselen
den står i stedet for.

  * Siden hopper når fonten kommer. En reservefont med andre bredder
og linjehøyder bryter linjene på andre steder, og byttet brekker dem
om. Spesifikasjonen råder til reservefonter med mål som ligger tett
opptil webfontens. Der ingen gjør det, gir et `local()`-snitt for
reservefonten med `ascent-override`, `descent-override` og
`line-gap-override` den vertikale mål som stemmer, så byttet endrer
bokstavformer og ikke oppsett.

  * Fet og kursiv som ingen har tegnet. Når en familie mangler et
snitt for fet skrift, kan nettleseren gjøre det normale snittet
tykkere, og den kan skråstille det når det ikke finnes noe kursivt
snitt. Strekene flyter ut, og bokstaver som skulle stått rett, lener
seg. Lever hvert snitt designet bruker, eller sett `font-synthesis`
til `none`, slik at et manglende snitt viser seg i gjennomgangen som
rett tekst i normal vekt i stedet for en etterligning.

  * `local()` tar et snitt, ikke en familie. Navnet inne i `local()`
matcher ett enkelt snitt på det fulle navnet eller på
PostScript-navnet. Skriver du familienavnet der for hver vekt, kan
det matche ett og samme installerte snitt for alle sammen, så fet
skrift vises som normal på nettopp de maskinene som har familien
installert. Navngi hvert snitt på begge måter, eller utelat
`local()`.

  * En manglende glyf blander skrifttyper. Et snitt som mangler et
tegn, gir det videre til neste familie, så ett ord kan vise to
design. Et delsett som er skåret for stramt, gjør det samme for et
helt skriftsystem. Sjekk dekningen mot teksten nettstedet faktisk
publiserer, på hvert språk det publiserer på.

Les mer

  * CSS Fonts Module Level 4 — `@font-face`, algoritmen som velger
snitt, `unicode-range`, `font-display` og styringen av syntetisk fet
og kursiv.

  * WOFF File Format 2.0 — hvordan OpenType- og TrueType-fonter
pakkes og komprimeres for weben.

  * OpenType cmap table — tabellen som avgjør hvilke tegn en font
kan tegne.

  * SIL Open Font License — selve lisensteksten, med vilkårene for
kopier, endrede versjoner og reserverte navn.

  * WebKit bug 255159 — feilrapporten om skip-ink for
understrekinger i Safari, som notatet på nettstedet bygger på.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/font/	engineer.company	70
