{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/","content_markdown":"# Frontend\n\n## Hva det er\n\nEn frontend er den delen av et programvaresystem som folk ser på og betjener: sidene, skjermbildene,\nnettskjemaene og knappene, sammen med koden som tegner dem og reagerer på det brukeren gjør. Ordet\nskrives også front end eller front-end, og på weben kalles det samme området ofte klientsiden.\n\nPå weben settes en frontend sammen av tre språk som en nettleser forstår. HTML gir siden struktur og\nmening, CSS bestemmer hvordan den ser ut, og JavaScript legger til oppførsel. Nettleseren er det\nW3C-dokumentet Architecture of the World Wide Web kaller en brukeragent: programvare som handler på\nvegne av en person, henter data fra servere og presenterer dem. Alt en frontend sender dit, havner\npå en enhet som tilhører noen andre.\n\nMotparten er backend, som lagrer data, anvender forretningsreglene og svarer på forespørsler. De to\nsnakker sammen over HTTP, som regel gjennom et API. Det er fristende å trekke grensen mellom dem der\nnettverket går, men dagens rammeverk visker den ut. I Next.js er sider og layouter\n[Server Components](https://react.dev/reference/rsc/server-components) som standard: de produserer\ndet brukeren ser, og kjøres på en server. Et `\"use client\"`-direktiv øverst i en fil markerer\ngrensen, og den filen, det den importerer, og komponentene den rendrer, havner i bunten som sendes\ntil nettleseren. Det som gjør kode til frontend, er jobben den gjør, presentasjon og interaksjon.\nHvor den kjøres, er en egen beslutning.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nDen første beslutningen er hvor arbeidet skjer. W3C-arkitekturdokumentet beskriver et spekter med en\nklient som gjør alt i den ene enden og en server som gjør alt i den andre, og konstaterer at de\nfleste løsninger kombinerer de to. Hvor en applikasjon hører hjemme, avhenger etter dokumentets ord\nav hvor kraftig klienten er, hvor kraftig og belastet serveren er, og båndbredden mellom dem.\nAvveiningen beskrives fra begge sider: innhold som skreddersys på serveren, gjør caching mindre\neffektiv, og når antallet mulige klienter er ubegrenset, skalerer det bedre å skyve beregningene ut\ntil dem. De vanlige posisjonene er sider bygd én gang, sider rendret på en server per forespørsel,\nsider satt sammen i nettleseren, og blandinger av disse. En side som er lik for alle, er billigst å\nbygge én gang og legge i cache. En side som viser én kundes data, rendres per forespørsel et sted,\nog velger du nettleseren, må hver leser laste ned koden som gjør jobben.\n\nDen andre beslutningen er hvor mye du kan stole på frontenden, og svaret som holder i praksis, er at\nserveren stoler på ingenting av den. Alt en frontend leverer, kan leses, endres og spilles av på\nnytt av den som sitter med nettleseren. En skjult knapp eller et skjema som nekter å sende, er en\nhøflighet mot en ærlig bruker og en liten omvei for alle andre, så hver tillatelse og hver\nvalidering som betyr noe, gjentas på serveren. Hemmeligheter følger samme regel: en API-nøkkel som\nhavner i bunten, er offentlig, uansett hva variabelen heter. Content Security Policy snevrer inn hva\net injisert skript kan gjøre, og spesifikasjonen presenterer den som dybdeforsvar, aldri som\nerstatning for grundig validering av inndata og koding av utdata.\n\nFrontenden er også der universell utforming vinnes eller tapes. WCAG 2.2, W3C-anbefalingen som ble\npublisert i desember 2024, setter opp testbare suksesskriterier, og mange av dem avgjøres av valg i\nfrontenden: om en kontroll kan nås og betjenes fra tastaturet, og om den gir et navn og en rolle\nvidere til hjelpemidler som en skjermleser. Innebygde HTML-elementer oppfyller flere av dem uten\nekstra arbeid, mens en egenutviklet widget må bygge opp hvert av dem for hånd. For en norsk leser\nkommer loven i tillegg: ifølge Uutilsynet skal ikt-løsninger i Norge være universelt utformet,\nnettsider og apper medregnet, og både private og offentlige virksomheter må følge regelverket, der\nkravene er hentet fra WCAG-standarden.\n\nTil slutt: en frontend som vet hvordan databasen lagrer ting, må endres hver gang databasen endres,\nmens en frontend som holder seg til presentasjon, lar hver side bevege seg i sitt eget tempo.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nHvor en frontend rendrer, kan avgjøres del for del. På én plattform\n[velger Next.js 16-frontenden riktig renderingsmodus for hver del av appen](/nb/portfolio/built-the-next-js-16-frontend-ssr-ssg-and-csr/).\nMarkedsføringssider og offentlige sider genereres statisk, og de interaktive delene rendres i\nnettleseren. På det innloggede dashbordet og de store katalogoversiktene, der N+1-mønsteret gjorde\nén side om til en kaskade av rundturer, henter en fabrikk kalt `createPrefetchedServerPage` sidens\ndata på serveren og gir dem til klienten ferdig utfylt, og en strategi for cache-invalidering er\ndokumentert for hver spørring. En side som er flyttet over på fabrikken, lastes med én rundtur, og\nden neste som flyttes, arver den oppførselen. Siden presenterer dette som en migrering underveis:\nresten av den innloggede appen er fortsatt klientrendret og venter på tur etter den.\n\nGrunnleggerens arkitekturbidrag hos NextMariner, en maritim plattform, [gir frontenden én oppgave og ingenting annet](/nb/portfolio/a-maritime-platform-built-in-clean-layers/). Next.js-frontenden tar seg av presentasjon og interaktivitet. Et bevisst tynt Go-API, bygd med Huma over Fiber, ruter og validerer forespørsler, anvender sikkerhetsfiltrering og orkestrerer, mens forretningslogikken ligger i PostgreSQL-funksjoner. Utformingen legger en endring av en forretningsregel i ett lag, i SQL, i stedet for å kreve den samme regelen i alle tre lagene. Grensene ble skrevet ned og deretter håndhevet i kodegjennomganger. Det dokumenterte resultatet er at presentasjon, behandling av forespørsler og forretningsregler har atskilte ansvarsområder.\n\nHerdingen av en applikasjon\n[tar utgangspunkt i at klienten er fiendtlig](/nb/portfolio/hardened-the-application-with-nonce-based-csp/).\nDet frontenden selv bidrar med, sitter i proxy-mellomvaren `proxy.ts` i Next.js: HSTS,\nSameSite-cookies og en Content Security Policy der en ny nonce lages for hver forespørsel og\n`strict-dynamic` er slått på. Selve grensen ligger på serveren. Rettighetene, som dekker\nabonnementsnivå, rolle, organisasjon og avgrensning per skip, kontrolleres på nytt på serveren ved\nhver forespørsel, og sperrene i frontenden teller bare som brukeropplevelse: de former hva en person\nser, og serveren avgjør hva den personen får gjøre.\n\n## Hvor det går galt\n\nNår en frontend svikter, er årsaken gjerne den samme: noe ble avgjort i nettleseren som hørte hjemme\npå serveren, eller omvendt.\n\n**En API-nøkkel dukker opp i JavaScript som enhver besøkende kan laste ned.** I Next.js når en\nmiljøvariabel nettleserbunten bare når navnet begynner med `NEXT_PUBLIC_`, og alle andre variabler\nsom leses fra klientkode, erstattes med en tom streng. En forespørsel som kommer tilbake som\nuautorisert, fulgt av en rask navneendring for å få det til å virke, legger hemmeligheten rett inn i\nen offentlig fil. Hold kode som trenger en hemmelighet, på serveren, og merk modulen med pakken\n`server-only`, slik at en import fra en Client Component får bygget til å feile. Bytt ut enhver\nnøkkel som allerede har nådd nettleseren.\n\n```ts\nimport \"server-only\";\nexport async function getInvoices(customerId: string) {\n    const url = `${process.env.BILLING_URL}/customers/${customerId}/invoices`;\n    const headers = { Authorization: `Bearer ${process.env.BILLING_KEY}` };\n    const res = await fetch(url, { headers });\n    return res.json();\n}\n```\n\n**En bruker når poster som grensesnittet hadde skjult for dem.** Tilgangssjekken lå i frontenden,\nsom en rutevakt, et skjult menypunkt eller en deaktivert knapp. Den som leser nettverkstrafikken,\nkan kalle API-et direkte med andre parametere. Sjekk hver rettighet på serveren ved hver\nforespørsel, mot den innloggede brukeren og den konkrete posten, og behandle frontendens sjekker som\nen bekvemmelighet for ærlige brukere.\n\n**Siden fylles ut én spinner om gangen.** Hver komponent henter sine egne data etter at den er\nrendret, så barnets forespørsel venter på forelderens, og siden kommer fram som en kaskade av\nrundturer. Hent sidens data samlet og nær kilden, på serveren der rammeverket tillater det, og send\ndem nedover.\n\n**Tastatur- og skjermleserbrukere blir sittende fast i en egenutviklet kontroll.** En klikkbar `div`\nfår museoppførselen til en knapp og ingenting av resten: den tar ikke fokus, overser Enter og\nmellomromstasten, og forteller hjelpemidlene ingenting om hva den er. WCAG 2.2 krever på nivå A at\nall funksjonalitet virker fra tastaturet (suksesskriterium 2.1.1), og at hver komponent gir fra seg\nnavn og rolle (4.1.2). Bruk `button`, `a`, `input` og `label` til det de er laget for, og prøv hvert\nnytt skjermbilde med bare tastaturet før det går ut.\n\n## Les mer\n\n- [Architecture of the World Wide Web, Volume One](https://www.w3.org/TR/webarch/) —\n  W3C-anbefalingen om brukeragenter og om hvordan arbeidet fordeles mellom klient og server.\n- [HTML Standard](https://html.spec.whatwg.org/multipage/) — WHATWGs levende standard for elementene\n  og nettleser-API-ene en webfrontend bygges av.\n- [Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.2](https://www.w3.org/TR/WCAG22/) —\n  W3C-anbefalingen med de testbare suksesskriteriene bak et tilgjengelig grensesnitt.\n- [Content Security Policy Level 3](https://www.w3.org/TR/CSP3/) — W3C-arbeidsutkastet som definerer\n  nonces og `strict-dynamic`.\n- [Next.js: Server and Client Components](https://nextjs.org/docs/app/getting-started/server-and-client-components)\n  — hvordan ett rammeverk deler frontendens kode mellom server og nettleser.\n- [Regelverk og krav](https://www.uutilsynet.no/regelverk/regelverk-og-krav/746) — Uutilsynets\n  oversikt over kravene til universell utforming av ikt i Norge, med WCAG-kravene som gjelder.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/frontend/\u003e\n","date_modified":"2026-11-08T02:22:23Z","description":"Hva frontenden gjør, hvordan renderingen fordeles mellom server og nettleser, hvorfor serveren sjekker tilgangen på nytt, og hvor det ryker.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en frontend?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/frontend/","version":1}