Gemini

Hva det er

Gemini, også kalt Gemini-protokollen, er en applikasjonsprotokoll
for å hente dokumenter der hele utvekslingen er én kryptert
tilkobling: klienten sender én adresse, serveren sender ett svar
tilbake, og så lukkes tilkoblingen. Adressene begynner med
`gemini://`, et nettsted som leveres over protokollen, kalles en
kapsel, og nettverket av slike kapsler heter Geminispace.

Prosjektet startet i juni 2019 under grunnleggeren Solderpunk, som
fortsatt har rollen som prosjektets «Benevolent Dictator».
Spesifikasjonen, nå i versjon 0.24.1, er frigitt under CC0 uten
forbehold om opphavsrett, og den beskriver protokollen som en
forbedring av Gopher i små steg, slik Gopher er beskrevet i RFC
1436, og ikke som en nedstrippet utgave av HTTP. Prosjektets FAQ
gjør sammenligningen fra motsatt kant: protokollen ligner noe midt
mellom HTTP 0.9 og HTTP 1.0, med én eneste type forespørsel, omtrent
som en `GET`.

En klient kobler seg til TCP-port 1965, et tall som minner om den
første bemannede Gemini-ferden, i mars 1965, og fullfører et
håndtrykk i TLS; begge sider må støtte TLS 1.2 eller nyere. Så
sender klienten den absolutte adressen fulgt av vognretur og
linjeskift, og den URL-en kan være på høyst

1 024 byte. Serveren svarer med én enkelt hodelinje: en tosifret
statuskode, et mellomrom og en kort tekst som betyr noe forskjellig
etter hvilken kode den står bak. Kodene faller i seks grupper: 10–19
ber om inndata, 20–29 betyr suksess, 30–39 er omdirigeringer, 40–49
er midlertidige feil, 50–59 er varige feil, og 60–69 gjelder
klientsertifikater. Ved suksess er teksten en MIME-type, og
innholdet følger som rå byte, uten komprimering og uten å bli delt
opp i biter underveis. Deretter lukker serveren tilkoblingen med
TLS-meldingen close_notify, og det er slik klienten vet at den har
fått alt.

Protokollen kan frakte alle slags filer, men den ble utformet sammen
med et eget dokumentformat, gemtext, som leveres som `text/gemini`.

Hvorfor det er viktig

Det virkelige valget handler sjelden om å flytte et nettsted over
til Gemini. FAQ-en sier at protokollen ikke er ment å erstatte weben
eller Gopher, og den har et eget navn på det å publisere det samme
innholdet på to eller tre av dem: bihosting eller trihosting.
Spørsmålet for eieren er om det er verdt å holde en ekstra
inngangsdør åpen.

Det Gemini gir, er personvern som følger av selve konstruksjonen.
Ifølge FAQ-en har Gemini ikke, og vil heller aldri få, noe som
tilsvarer headerne `Cookie`, `Referer` eller `User-Agent`. En
forespørsel er en URL og ikke noe mer, så serveren har svært lite å
registrere selv om den som driver den, skulle ønske det, og leserens
klient kjører ikke skript som kan rapportere tilbake. FAQ-en regner
«defensive non-extensibility», en bevisst motstand mot utvidelser,
blant prioriteringene bak utformingen: formatene for forespørsel og
svar har ikke plass til et nytt headerfelt, så en senere versjon har
ikke noe sted å smugle sporing inn igjen. For den som publiserer ren
tekst, er det nettopp dette som frister.

Prisen er mye av det weben har vokst seg til siden HTTP 1.0.
Protokollen kjenner ikke informasjonskapsler, så en kapsel som må
kjenne igjen en leser som kommer tilbake, ber om et klientsertifikat
i stedet, og leseren må selv lage og ta vare på det. Det finnes
heller ingen sertifikatutsteder som standard: spesifikasjonen
anbefaler sterkt Trust on First Use, eller TOFU, der klienten godtar
det sertifikatet serveren viser første gang, og deretter låser seg
til det, slik at serverens sertifikat blir et løfte som skal holde
lenge. Krypteringen skjuler siden, men navnet på serveren reiser i
TLS-utvidelsen Server Name Indication (SNI), og FAQ-en innrømmer at
vertsnavnet fortsatt lekker ut. Leserne trenger en egen
Gemini-klient i stedet for en nettleser, så publikummet er lite.
Store filer egner seg dårlig, fordi et svar verken oppgir størrelse
eller sjekksum.

Et team som trenger interaktive skjemaer, kontoer med passord,
webanalyse eller et rikt sideoppsett, hører hjemme på weben. Et team
som publiserer dokumenter og vil ha en kanal uten
informasjonskapsler eller skript på klientsiden, kan legge til
Gemini for en liten kostnad, så lenge innholdet allerede finnes som
filer.

Slik ser det ut i praksis

Dette nettstedet, engineer.company, er selv en kapsel, på
`gemini://engineer.company`. Kolofonen oppgir Agate som programmet
som svarer på Gemini-forespørsler, ved siden av Caddy for weben,
Gophernicus for Gopher og Tor for onion-tjenesten. Agate henter
kapselen fra den samme mappen som de tre andre programmene leser, så
Gemini-utgaven blir oppdatert av den samme produksjonssettingen som
weben og kan ikke komme i utakt med den. Det er FAQ-ens bihosting
utvidet til fire kanaler og gjort på den billigste måten som finnes:
kapselen er bare enda en leser av en mappe som hver
produksjonssetting fyller uansett, og ikke et nytt nettsted som må
holdes i takt med det gamle.

Samme side er åpen om begrensningen som er beskrevet ovenfor. Den
sier at Gemini og Gopher vil ha hver sin klient i stedet for en
nettleser, og at Gopher sender i klartekst hvilken side du leser.
Gemini krypterer dette, men nettverket du leser fra, ser likevel
hvilken adresse du ba om. Det er lekkasjen av servernavnet som
FAQ-en innrømmer, fortalt fra leserens ståsted i stedet for
konstruktørens.

Personvernsiden skiller mellom applikasjonenes tilgangslogg og
operativsystemets logger. Gemini- og Gopher-applikasjonene fører
ingen tilgangslogg; siden september 2026 registrerer de daglige
tellerne bare samlet antall forespørsler. Gopher har også en
tilkoblingslogg i operativsystemet som inneholder kildeadressen; den
loggen slettes etter 30 dager.

Hvor det går galt

Første linje i et svar avslører det meste av det som går galt med
Gemini, og den linjen er lett å lese for hånd med bare OpenSSL:

```sh
printf 'gemini://engineer.company/\r\n' |
  openssl s_client -quiet -connect engineer.company:1965 \
    -servername engineer.company
```

Den første linjen som kommer tilbake, er hodelinjen, for denne
kapselen `20 text/gemini;lang=en`, og siden følger etter den.

Faste lesere får beskjed om at kapselen kan være under angrep.
Klienter som følger spesifikasjonen, lagrer fingeravtrykket og
utløpsdatoen til det første sertifikatet de ser. Et annet sertifikat
før den datoen er passert, regnes som et mulig tegn på et
mellommannsangrep. Den som lager et nytt sertifikat ved hver
produksjonssetting, eller flytter kapselen til en ny maskin uten
nøkkelen, utløser denne advarselen hos hver eneste faste leser. Ta
sikkerhetskopi av nøkkelen og sertifikatet sammen med resten av
serveren, utsted sertifikatet for en lang periode, og bytt det først
etter utløpsdatoen klientene allerede har lagret.

Et søkefelt svarer med status 59. Et svar med status 10 ber leseren
om en linje inndata, og klienten sender den tilbake som spørredelen
av den samme URL-en, prosentkodet. URL-en har et tak på

1 024 byte, og serveren skal avvise alt som er lengre, som en
ugyldig forespørsel. Et langt svar fyller den grensen fort, og tekst
utenfor ASCII fyller den enda fortere: en ø er to byte i UTF-8 og
seks byte når den er prosentkodet, `%C3%B8`. Be om korte svar, og
bruk status 11 for følsomme inndata som en passfrase, slik at
klienten lar være å vise det som tastes, på skjermen.

Leserne blir logget ut mellom sidene. Protokollen har ikke
informasjonskapsler, så økttilstand som holdes slik weben gjør det,
lever ikke videre fra én forespørsel til den neste. En kapsel som må
vite hvem som spør, svarer med status 60, leserens klient lager et
sertifikat, og serveren kjenner det igjen ved senere forespørsler.
Spesifikasjonen begrenser sertifikatet til verten og porten som ba
om det, og til den forespurte stien med alt under den, så legg alle
sider som trenger identiteten, under én sti. Skriv på siden hva
sertifikatet skal brukes til, fordi leseren må godta det.

En stor nedlasting stopper halvveis uten at noen legger merke til
det. Et svar oppgir verken lengde eller sjekksum, så en overføring
som stopper midt i, kan se nesten ut som en som ble fullført,
bortsett fra at close_notify mangler. Veiledningen for beste praksis
foreslår at filer større enn 100 MiB helst leveres på en annen måte.
Legg store filer på HTTPS og lenk til dem fra kapselen; en
Gemini-side kan lenke til et hvilket som helst URL-skjema.

Les mer

  * Gemini network protocol specification — forespørsler, alle
statuskoder, bruken av TLS og hvordan klienten låser seg til et
sertifikat, samlet i ett kort dokument.

  * Project Gemini FAQ — prosjektets mål, sammenligningen med HTTP
og Gopher, og prosjektets eget svar til dem som mener at TOFU er
svakt.

  * Best practices for Gemini implementations — navngiving av filer,
store filer, grenser for omdirigeringer og innstillinger for TLS.

  * History of Project Gemini — hvordan en idé fra Gopherspace i
2019 vokste til et eget nettverk, fortalt av prosjektet selv.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/gemini/	engineer.company	70
