Geospatial

Hva det er

Geospatial beskriver data, analyser og programvare der en posisjon
på jorden er en del av betydningen. En temperaturmåling er bare et
tall til den knyttes til stedet der den ble tatt. En avlesning fra
en smartmåler blir nyttig for planlegging først når den kan
plasseres på en kurs, inne i et bydistrikt eller i nærheten av en
værstasjon. Ordet er et adjektiv og følger det det beskriver:
geospatiale data, en geospatial join, geospatial modellering.

Romlig er det videre ordet. Layouten på en databrikke, en
plantegning av et lager målt i lokale meter og en maskintegning er
alle romlige, og koordinatene deres betyr ingenting utenfor
tegningen. Geospatiale data er festet til kloden gjennom et
koordinatreferansesystem, så to datasett som aldri ble laget for
hverandre, likevel kan legges over hverandre og sammenlignes.

Plassering kommer inn i et datasett i flere former, og de er ikke
like nyttige.

  * Koordinater, som regel bredde- og lengdegrad fra en GPS-mottaker
eller en geokoder, gir et punkt som programvare kan regne med
direkte.

  * Geometrier beskriver linjer og flater i tillegg til punkter: en
kabeltrasé, utbredelsen av en flom, et forsyningsområde. Simple
Features-modellen fra Open Geospatial Consortium (OGC), også utgitt
som ISO 19125, definerer formene de fleste databaser og filformater
deler.

  * Adresser og stedsnavn bærer plassering for mennesker, men de må
geokodes, altså gjøres om til koordinater, før noe kan måles, og
hver geokoder bestemmer posisjonen med sin egen presisjon.

  * Områdekoder, som postnumre, kommunenumre eller identifikatorer
for ruter i et rutenett, sier hvilket område noe ligger i, uten å si
hvor inne i det.

Under det hele ligger et sett åpne standarder som lar geospatiale
data flytte mellom systemer uten å miste betydningen sin. OGC gir ut
spesifikasjonene for geometri, for filer som GeoPackage og for
webtjenester som OGC API – Features. EPSG-registeret gir hvert
koordinatreferansesystem en tallkode, så 4326 betyr bredde- og
lengdegrad på WGS 84 uansett hvor koden dukker opp. PROJ, et
bibliotek med åpen kildekode, transformerer koordinater fra ett av
disse systemene til et annet og støtter mer enn hundre
kartprojeksjoner.

Hvorfor det er viktig

Plassering er en koblingsnøkkel som nesten alle datasett allerede
har. Måleravlesninger, værobservasjoner, kunderegistre og nettanlegg
deler sjelden en identifikator, men hver av dem skjedde et sted. En
geospatial join parer rader etter hvordan posisjonene deres
forholder seg til hverandre, den ene inne i den andre, innenfor en
gitt avstand eller på kryss av hverandre, i stedet for etter like
verdier. Den kobler sammen data som ingen fremmednøkkel noen gang
har bundet sammen, og det er ofte den første grunnen til at en
virksomhet begynner å behandle dataene sine som geospatiale:
spørsmålet den vil ha svar på, spenner over datasett som bare møtes
på kartet.

Den andre grunnen er at plassering endrer hva et gjennomsnitt betyr.
Et nasjonalt tall for forbruk eller for strømbrudd kan skjule ett
distrikt som er ved grensen sin, mens resten har god margin, og
beslutningen som teller, hvor nettet skal forsterkes, hvor pengene
skal inn, hvor et mannskap skal sendes, handler om nettopp det
distriktet. Å gruppere etter område eller etter avstand viser
spredningen som én enkelt sum skjuler.

Plassering veier også tungt utenfor analysen. Et kort spor av
GPS-punkter fra én telefon viser som regel hvor eieren sover og
arbeider, så posisjonsdata om mennesker fortjener samme omtanke som
andre personopplysninger. I praksis betyr det å samle dem inn med
den presisjonen formålet trenger, gjøre dem grovere før de deles, og
ikke beholde dem lenger enn formålet varer.

Slik ser det ut i praksis

Smartmålere spredt over flere regioner sto for dataene bak mer enn
500 analyserapporter skrevet i ren SQL på PostgreSQL og BigQuery.
Avlesningene kom med geolokasjonskoordinater for hver måler, og det
lot skriptene bruke geospatiale joins sammen med CTE-er og
vindusfunksjoner for å finne regionale trender og avvik. Hver
rapport hadde med seg kommentert SQL, slik at kolleger kunne
reprodusere den, og de vanlige datakvalitetsproblemene, manglende
GPS-koordinater blant dem, ble skrevet ned med en anbefalt måte å
håndtere hvert av dem på. Rapportene ble siden brukt i regional
lastbalansering og bidro til en forbedring på 10–15 % i
effektiviteten i den operative planleggingen.

Elleve nettselskaper hadde driftsdataene, men lite geospatial
analyse å bygge beslutningene om forsterkning og investering på.
Driftsdataene deres ble koblet sammen med geospatial modellering,
slik at hvert nett kunne betraktes på kartet og stilles spørsmålet
om hvilke strekninger som var på vei mot grensene sine, og hvilke
områder som fortjente investeringer først. Analysen ble tilpasset
hvordan hvert nettselskap faktisk drev nettet sitt, i stedet for å
bli delt ut som én mal.

Geospatiale data må også holde seg raske etter hvert som de vokser.
I en PostgreSQL-applikasjon der spørringer mot plassering hadde
blitt trege sammen med tidsseriene for strøm, ble GiST-indekser lagt
til for de geospatiale dataene, og de geografiske dataene ble
hash-partisjonert for å fordele lasten jevnt mellom nodene. Etterpå
gikk geospatiale oppslag på millisekunder.

Hvor det går galt

Kartet får en tett klynge på null bredde og null lengde. Et kart
over kunder eller enheter viser en tett samling i Guineabukta, der
ekvator krysser nullmeridianen, og de regionale summene tar med
poster fra et sted ingen kunde kan befinne seg. En enhet uten
GPS-posisjon, eller en import som traff en tom celle, skrev nuller i
stedet for å la posisjonen stå tom. Lagre en ukjent posisjon som
NULL, legg til en begrensning som avviser nøyaktig paret 0, 0, et
punkt ute på åpent hav, og tell de manglende posisjonene i hver
bolk, slik at hver rapport oppgir hvor mange poster den lot stå
uplassert.

Joins på koordinater gir bare en håndfull treff. To datasett
beskriver de samme transformatorstasjonene, men en join på lik
bredde- og lengdegrad treffer bare noen få rader. Hver kilde målte
eller rundet av koordinatene sine på sin måte, og koordinater er
flyttall, så to posisjoner som ligger noen centimeter fra hverandre,
er rett og slett ulike verdier. Koble heller på avstand, med en
toleranse valgt ut fra hvor nøyaktige kildene er, gjennom et
predikat som den romlige indeksen kan betjene. I PostGIS, med
geography-kolonner målt i meter:

```sql
SELECT a.substation_id, b.asset_ref
FROM survey AS a
JOIN register AS b
  ON ST_DWithin(a.location, b.location, 15);
```

Gå deretter gjennom rader som traff mer enn én gang, for en
toleranse som er vid nok til å svelge målefeil, kan også bygge bro
mellom to naboanlegg.

Punkter midt i postnummerområder går for å være nøyaktige
posisjoner. En avstandsanalyse melder at dusinvis av kunder bor på
nøyaktig samme sted, eller et varmekart viser skarpe topper midt i
postnummerområdene. Adressene ble bare geokodet ned til
postnummeret, og hver av dem kom tilbake som midtpunktet i området
sitt uten at analysen merket det. Registrer hvilket nivå hvert punkt
ble geokodet til, for eksempel adresse, gate eller postnummer, i en
kolonne ved siden av det, og filtrer eller vekt etter det nivået før
du måler en avstand som er kortere enn selve området.

Fjorårets regionale summer endrer seg etter en grenseendring. En
rapport som kjøres på nytt på uendrede historiske data, gir andre
tall per region enn de som først ble publisert. Punktene ble koblet
mot det gjeldende laget med grenser, og siden den gang har kommuner
slått seg sammen, postnumre blitt delt eller et forsyningsområde
blitt tegnet om. Behold de rå koordinatene og ikke bare regionen de
havnet i, lagre grenselagene med datoene de var gyldige, koble hver
post mot den grensen som gjaldt på tidspunktet i posten, og noter i
hver rapport hvilken grenseversjon den bygger på.

Les mer

  * OGC Standards — katalogen over åpne geospatiale standarder fra
Open Geospatial Consortium, hver med sine spesifikasjonsdokumenter.

  * Simple Feature Access – Part 1 — den felles geometrimodellen med
punkter, linjer og polygoner som databaser og formater deler.

  * EPSG Geodetic Parameter Dataset — registeret bak koder som 4326
og 3857, med den fullstendige definisjonen av hvert referansesystem.

  * PROJ — biblioteket med åpen kildekode som transformerer
koordinater mellom referansesystemer, med kommandolinjeverktøy og
API.

  * OGC API – Features — OGC-standarden for å publisere og spørre
etter geospatiale objekter over HTTP.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/geospatial/	engineer.company	70
