{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/go/","content_markdown":"# Go\n\n## Hva det er\n\nGo, ofte kalt golang, er et generelt programmeringsspråk som oppsto hos Google, utformet med\nsystemprogrammering i tankene og med samtidighet bygget inn i selve språket i stedet for lagt til\nsom et bibliotek. Kallenavnet golang kommer fra prosjektets første nettadresse, golang.org, men\nprosjektets FAQ er tydelig på at språket bare heter Go, skrevet Go og aldri GO.\n\nRobert Griesemer, Rob Pike og Ken Thompson begynte å skissere målene for språket på en tavle 21.\nseptember 2007, og Go ble et offentlig prosjekt med åpen kildekode 10. november 2009. Go 1\nfulgte 28. mars 2012, med et løfte om at programmer skrevet for den versjonen skulle fortsette å\nkompilere og kjøre, uendret, under hver senere Go 1-utgivelse. Løftet holder fortsatt:\nspesifikasjonen beskriver nå språkversjonen go1.27, og Go 1.27.0 kom 19. august 2026. Generiske\ntyper kom i Go 1.18, og språkets designere kalte dem den største endringen siden den første\nutgivelsen med åpen kildekode.\n\nIfølge FAQ-en vokste språket ut av et valg forfatterne var lei av å måtte ta, mellom effektiv\nkompilering, effektiv kjøring og enkel programmering. Go tar sikte på å gi alle tre. Et program\nbygges av pakker, og verktøykjeden er én kommando, `go`, som bygger, tester, formaterer og henter\navhengigheter. Nøkkelordet `go` foran et funksjonskall starter en goroutine, en funksjon som kjører\nside om side med resten av programmet, og goroutiner er så billige at det ifølge FAQ-en kan leve\nhundretusener av dem i ett og samme adresserom. Kanaler frakter verdier mellom dem, og\n[Effective Go](https://go.dev/doc/effective_go) oppsummerer den tiltenkte stilen i et slagord: «Do\nnot communicate by sharing memory; instead, share memory by communicating.» På norsk: ikke\nkommuniser ved å dele minne, men del minne ved å kommunisere.\n\nTo vaner kjennetegner Go-kode hvor den enn dukker opp. Programmet `gofmt` skriver ut hver kildefil i\nett og samme standardoppsett, så formatering blir aldri et tema i en kodegjennomgang. Og\nkompilatoren avviser et program med en ubrukt variabel eller en ubrukt import, fordi det første kan\nskjule en feil og det andre gjør hvert senere bygg tregere.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nSpørsmålet Go svarer på, er som regel hva en nettverkstjeneste, et kommandolinjeverktøy eller en bit\ninfrastruktur skal skrives i, og alternativene ligger på hver sin side av det: et skriptspråk på den\nene, C, C++ eller Rust på den andre.\n\nSammenlignet med et skriptspråk gir Go enkel produksjonssetting og tidlige feil. Lenkeren lager\nstatisk lenkede binærfiler som standard, så resultatet av et bygg er én fil som har med seg sitt\neget kjøretidsmiljø og kjører på en server der ingenting annet er installert. FAQ-en anslår prisen\ntil et par megabyte for et program som skriver ut «hello, world», mot rundt 750 kB for det samme\nprogrammet i C. Typefeil viser seg når programmet kompileres, og ikke når en sjelden brukt gren\nkjøres i produksjon, og et av de opprinnelige målene var at selv en stor kjørbar fil skulle bygges\npå noen få sekunder på én enkelt datamaskin.\n\nSammenlignet med C, C++ eller Rust gir Go enkelhet og minnesikkerhet, mot at du gir fra deg\nkontroll. En søppelinnsamler tar tilbake minne, så vanlig kode slipper en hel klasse feil av typen\nbruk etter frigjøring (use-after-free), men programmet bestemmer ikke selv nøyaktig når minnet\nfrigjøres, og hver binærfil har med seg kjøretidsmiljøet som gjør jobben. For de fleste servere er\ndet en god avveining. For en systemkjerne, en liten innebygd enhet eller en ytelseskritisk løkke som\nikke tåler en søppelinnsamler, er den feil.\n\nDet stillere argumentet er tid. I 2023 skrev Russ Cox at en Go 2 som bryter gamle programmer, aldri\nkommer til å skje, og at prosjektet i stedet skulle satse enda hardere på kompatibilitet. Løftet\nbetales med oppgraderinger og ikke med omskrivinger. En ny hovedversjon kommer hver sjette måned, i\nfebruar og august, og hver av dem får støtte til det finnes to nyere, så et team som vil ha\nsikkerhetsrettinger, må gå videre omtrent én gang i året.\n\nDet lille språket skriver også noen ting ut i full lengde. Feil er vanlige verdier som returneres og\nsjekkes der de oppstår, og det gjør koden eksplisitt og repeterende i omtrent like stor grad.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nEn goroutine er billig å starte og like billig å miste. Siden om\n[River-jobbkøen](/nb/portfolio/moved-slow-work-onto-a-river-job-queue/) sier det rett ut: gjør du\ntregt arbeid i en goroutine, forsvinner det i det øyeblikket prosessen starter på nytt, midt i en\nproduksjonssetting, uten spor av at det noen gang skulle skje. Arbeidet ble derfor flyttet over i\nRiver, som holder køen sin i PostgreSQL, så en jobb og radene den berører, committes eller rulles\ntilbake sammen. Bak den står 15 worker-moduler og 8 planlagte oppgaver, og under dem 20\npg_cron-jobber. En goroutine gir samtidighet; varig lagring må komme fra et annet sted.\n\nTesting følger med verktøykjeden, og den\n[lagdelte testsuiten](/nb/portfolio/built-a-test-suite-across-go-sql-and-browser/)\nviser hva det blir til i praksis. Go-API-et har 981 testfunksjoner fordelt på 310 filer. Det er ett\nav fire lag som hvert testes der oppførselen deres hører hjemme, ved siden av frontendens\nspesifikasjoner og databasens egne SQL-tester.\n\nDet\n[kontinuerlige sikkerhetsprogrammet](/nb/portfolio/ran-a-continuous-security-scanning-programme/)\nlener seg også på verktøyene som følger med språket. Go-avhengigheter kontrolleres med govulncheck,\nog en sårbarhet som gjenkjennes av de konfigurerte kontrollene, kan få bygget til å feile. Siden peker på mengden funn som den egentlige kostnaden ved skanning, og govulncheck\ner laget for å holde den kostnaden nede: verktøyet melder en sårbarhet bare når kodens egne\nfunksjoner kaller den berørte funksjonen, direkte eller via andre funksjoner.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En funksjon melder en feil der alt gikk bra.** En interfaceverdi i Go inneholder en type og en\nverdi, og den er lik nil bare når verken typen eller verdien er satt. En funksjon som returnerer en\nnil-peker av en konkret feiltype gjennom interfacet `error`, gir kalleren en interfaceverdi som har\nen type, og den verdien er ikke nil:\n\n```go\nfunc save() error {\n    var err *ValidationError // en nil-peker\n    if invalid() {\n        err = \u0026ValidationError{}\n    }\n    return err // aldri lik nil: interfaceverdien har en type\n}\n```\n\nReturner en bokstavelig `nil` ved suksess, og deklarer hvert feilresultat som `error` og ikke som en\nkonkret type.\n\n**En tjeneste som besto alle testene, krasjer under ekte trafikk.** Operasjoner på `map` er med\nvilje usynkroniserte, fordi låsing ved hver tilgang ville gjort de fleste programmer tregere, og\nFAQ-en advarer om at ukontrollert tilgang til en `map` kan få programmet til å krasje. Årsaken er et\ndatakappløp: én goroutine skriver til en `map` mens en annen leser fra eller skriver til den samme.\nLesing alene er trygt. Beskytt den med en mutex, la én enkelt goroutine eie den og de andre nå den\ngjennom en kanal, eller bruk `sync.Map` i de tilfellene den er laget for. Kjør så testene med\n`go test -race`. For et typisk program kan race-detektoren øke minnebruken fem til ti ganger og\nkjøretiden to til tjue ganger, og den finner bare datakappløp i kode som faktisk kjøres, så en\nbinærfil bygget med `-race` og satt under realistisk last finner flere.\n\n**Goroutiner som startes i en løkke, jobber alle med det siste elementet.** Før Go 1.22 hadde en\n`for`-løkke én variabel som alle gjennomløpene delte, så en closure som fanget den, så den verdien\nvariabelen hadde da goroutinen endelig kjørte. Go 1.22 gir hvert gjennomløp sin egen variabel, men\nbare i moduler der go.mod oppgir `go 1.22` eller nyere, og eldre kode beholder sin gamle betydning\nselv når en nyere verktøykjede bygger den. Hev `go`-linjen, og kjør `go vet` og testene. En test som\nbegynner å feile etter endringen, har ofte sjekket feil verdi hele tiden.\n\n**Et bygg på en ny maskin stopper for å laste ned en annen Go.** Siden Go 1.21 er `go`-linjen et\nkrav, og når den installerte verktøykjeden er eldre enn det en modul ber om, henter `go`-kommandoen\nden nyere verktøykjeden som en modul, lagrer den blant de nedlastede modulene og kjører den derfra.\nPå en bærbar PC er det praktisk; i et bygg som er avskåret fra nettet, eller i et fastlåst\ncontainerbilde, kommer det som en overraskelse. Installer verktøykjeden som go.mod oppgir, og sett\nmiljøvariabelen `GOTOOLCHAIN` når et bygg må bruke én bestemt versjon.\n\n## Les mer\n\n- [The Go Programming Language Specification](https://go.dev/ref/spec) — referansehåndboken for hver\n  konstruksjon i språket, versjonert med hver utgivelse.\n- [Frequently Asked Questions (FAQ)](https://go.dev/doc/faq) — hvorfor språket ble laget,\n  designvalgene bak det, og gåtene om nil-feil og `map` ovenfor.\n- [Go 1 and the Future of Go Programs](https://go.dev/doc/go1compat) — kompatibilitetsløftet og\n  unntakene det tillater.\n- [Release History](https://go.dev/doc/devel/release) — hver utgivelse siden Go 1, med\n  retningslinjene for støtte øverst.\n- [Data Race Detector](https://go.dev/doc/articles/race_detector) — hvordan du kjører den, hva den\n  fanger, og hva den koster.\n- [Fixing For Loops in Go 1.22](https://go.dev/blog/loopvar-preview) — endringen av løkkevariabelen,\n  hvorfor den er knyttet til go.mod, og hvordan du tester gammel kode mot den.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/go/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva programmeringsspråket Go er, når kompatibilitetsløftet og binærfiler i én fil lønner seg, og fallgruvene i samtidighet og versjoner som tar nye team.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/go/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/go/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/go/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/go/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/go/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/go/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er Go?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/go/","version":1}