{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/","content_markdown":"# Gopher\n\n## Hva det er\n\nGopher er en protokoll for å hente dokumenter og menyer over internett. En klient åpner en\nTCP-forbindelse, sender én linje som sier hva den vil ha, leser svaret og er ferdig. Det formelle\nnavnet er Internet Gopher-protokollen, adressene begynner med `gopher://`, og et nettsted som\npubliseres over den, kalles som regel et Gopher-hull. Protokollen er fra 1991, og RFC 1436 beskrev\nden i mars 1993.\n\nUtvekslingen er så kort at du kan skrive den for hånd. Klienten kobler seg til port 70 og sender en\nselektor, en streng serveren har delt ut tidligere og som godt kan være tom, etterfulgt av vognretur\nog linjeskift. Serveren svarer og lukker forbindelsen. Hver forespørsel står for seg selv, uten økt,\nuten informasjonskapsel og uten headere. En tom selektor ber om serverens øverste meny.\n\nMenyen er selve kjernen. Hver linje i en meny er ett element, satt sammen av ett enkelt typetegn, en\nvisningstekst og deretter en selektor, en vert og en port, skilt fra hverandre med tabulatorer. En\nlinje som bare inneholder et punktum, avslutter menyen. Her er en liten meny, med hver tabulator\nskrevet som `\u003cTAB\u003e`:\n\n```text\n0About this server\u003cTAB\u003e/about.txt\u003cTAB\u003eexample.org\u003cTAB\u003e70\n1Reports\u003cTAB\u003e/reports\u003cTAB\u003eexample.org\u003cTAB\u003e70\n7Search the reports\u003cTAB\u003e/search\u003cTAB\u003eexample.org\u003cTAB\u003e70\n.\n```\n\nTypetegnet forteller klienten hva den får, før den spør. RFC 1436 definerer `0` for en tekstfil, `1`\nfor en annen meny, `7` for et søk som tar imot en spørring, `9` for en binærfil, `g` for et\nGIF-bilde og en håndfull til. To typer som er i bred bruk i dag, kommer fra praksis og ikke fra\nRFC-en: `i` for en linje ren tekst som vises inne i en meny, og `h` for et HTML-dokument, som\nklienter også bruker til å gi en webadresse videre til en nettleser.\n\nUtformingen er bevisst liten. RFC 1436 har en del med overskriften «Simplicity is intentional», og\nden har statusen Informational, ikke statusen som internettstandard. Adresseformatet `gopher://` kom\nsenere, i RFC 4266, der det første tegnet i stien er elementtypen og resten er selektoren.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nGopher betyr mindre i dag som en vei til et stort publikum enn som et klart bilde av hva et dokument\ntrenger, og hva det klarer seg fint uten. En meny er navigasjon skrelt ned til beinet: hver vei ut\nav en side står oppført, med type og på sin egen linje, og alt ligger åpent i stedet for bak en\nhover-effekt eller et skript. Å publisere der tvinger fram spørsmål som HTML lar en forfatter skyve\nforan seg. Hva heter denne siden? Hvilke av lenkene er de virkelige? Gir teksten fortsatt mening når\nlenkene er tatt ut av den?\n\nFor en organisasjon er et Gopher-hull en ekstra inngangsdør, aldri en erstatning for weben. Leserne\ntrenger en egen klient, og de er få. Hva døren koster, avhenger helt av hvordan den er bygd. Holdes\nden ved like for hånd som en andre kopi av nettstedet, kommer den ut av takt første gang den ene\nkopien blir redigert og den andre glemt. Genereres den fra den samme kilden av det samme bygget,\nkoster den en mal og litt diskplass, og da tjener den mest som en stresstest av skrivingen.\n\nDet andre som er verdt å forstå, er sikkerheten. Gopher har ikke noe krypteringslag. Hver selektor,\nog dermed hver side en leser ber om, krysser nettet i klartekst, og det samme gjør hvert svar. RFC\n1436 har ingenting for innlogging, og spørringen en leser skriver inn i et søkeelement, går også i\nklartekst. Det er greit for offentlige dokumenter og galt for alt annet, og det betyr at operatørens\negne logger fortjener like mye omtanke som innholdet.\n\nProtokollen er også billig å feilsøke. Siden den verken har TLS, headere eller tilstand, viser én\nenkelt kommandolinje nøyaktig de bytene en klient mottar, og det gjør en Gopher-kopi til en av de\nenkleste utgavene av et nettsted å kontrollere.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nDette nettstedet er et Gopher-hull like mye som et vanlig nettsted. Siden\n[Engineer i en terminal](/nb/cli/) oppgir adressen, `gopher://engineer.company/`, beskriver Gopher\nsom en menyprotokoll fra 1991 med ren TCP, uten kryptering og uten skripting, og sier at nettstedet\nder er et sett med menyer, én per mappe. Den nevner Lynx, Bombadillo og gopher-cli som klienter og\nviser en forespørsel gjort for hånd med `printf` og `nc` mot port 70, hele protokollen på én linje.\n\nBygget bak er beskrevet i [gjennomgangen av speilingen av nettstedet til Gemini og Gopher](/nb/portfolio/mirrored-the-site-to-gemini-and-gopher/). Det samme bygget som skriver HTML-en, skrev også 777 Gopher-menyer på det dokumenterte implementeringstidspunktet. De ble satt i drift i det samme treet og servert av en liten daemon på samme vert. En menylinje er et sett tabulatorseparerte felt, slik at en lenke ikke kan stå inne i en setning, og prosaen får faste linjeskift ved sekstiåtte kolonner mens nettstedet bygges. Å arbeide innenfor den rammen skjerpet skrivingen.\n\nMalene viser hvordan hver side blir en meny. Lenker inne i teksten beholder ordene sine og mister\nmålene, overskrifter mister #-tegnene sine, punktlister blir innrykkede stjerner, og prosaen brytes\nved 68 kolonner. Kode er unntaket og går gjennom ubrutt, fordi en kodelinje som brytes ved kolonne\n68, er et annet program. Kategorier og tjenester blir elementer av type `1` som peker på sine egne\nmenyer, og nederst på hver side står et `h`-element der en `URL:`-selektor fører til webversjonen av\nden samme siden.\n\nÅ drifte et Gopher-hull lærte også nettstedet noe om logger. Siden [Personvern](/nb/privacy/)\nforklarer at nettstedet siden september 2026 bare teller hvor mange forespørsler Gemini- og\nGopher-kopiene besvarte hver dag, uten adresse, side eller besøkende. Den dagen tellingen begynte,\nviste det seg at operativsystemet starter Gopher-kopien på nytt for hver besøkende og gir det\nøyeblikket navn etter adressen den besøkende kom fra, i en egen logg. Den loggen utløper nå etter\ntretti dager, som alt annet nettstedet tar vare på.\n\n## Hvor det går galt\n\n### En side stopper halvveis og lister opp mappen\n\nEn leser åpner en side og får den første halvdelen, deretter en liste over filene i mappen. Servere\nsom Gophernicus leser en gophermap før de sender den, og en linje uten tabulatorer der første tegn\ner et av direktivene deres, blir behandlet som en instruksjon: `#` skjuler linjen som en kommentar,\n`=` henter inn en annen fil, og `*` eller `.` stopper menyen. Nettstedet støtte på dette da en\nCSS-linje i den ukrainske utgaven av notatet om understrekinger i Safari begynte med stjernen som\navslutter en CSS-kommentar, og serveren i drift kuttet siden der og skrev ut index.html, index.md og\nindex.gmi i stedet. Skriv hver slik linje som et eksplisitt `i`-element, og la bygget feile på\nenhver naken linje som fortsatt begynner med et direktivtegn.\n\n### Oppmerking og entiteter kommer fram som tekst\n\nEt avsnitt dukker opp som én svært lang linje full av vinkelparenteser, eller med et og-tegn som\nfortsatt er stavet ut som HTML-entiteten sin. Konverteringsverktøyet kopierte HTML inn i et format\nsom ikke vet hva HTML er. Fjern taggene og behold lenketeksten, dekod entitetene, og la innebygd\nkode være i fred, slik at symbolene i den overlever.\n\n### Lange linjer renner ut over høyre kant\n\nProsaen flyter forbi skjermkanten, eller visningstekster blir kuttet midt i et ord. Gopher-klienter\nhar ingen plikt til å bryte om teksten, og RFC 1436 ber om visningstekster på under 70 tegn. Bryt\nprosaen under bygget, kort ned menyetiketter med vilje, og hold koden utenfor linjebryteren.\n\n### En lenke henter noe annet enn den skulle\n\nEn `gopher://`-adresse åpner en feilmelding eller et element som ikke har noe med saken å gjøre. RFC\n4266 leser det første tegnet i stien som elementtypen, så `gopher://example.org/reports` ber om type\n`r` og selektoren `eports`. Sett typen foran selektoren, som i `gopher://example.org/1/reports`, og\nkopier adresser fra en meny som virker, i stedet for å skrive dem inn selv.\n\n### Leselisten går over nettet i klartekst\n\nHver side en leser åpner, er synlig for alle langs nettverksveien, og kanskje også i logger ingen\nhadde tenkt å ta vare på. Publiser bare det som ville vært greit å sende på et postkort, les loggene\nfor hele maskinen og ikke bare daemonens, og gi hver logg en utløpsdato.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 1436: The Internet Gopher Protocol](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc1436) — den\n  opprinnelige beskrivelsen: syklusen med forespørsel og svar, menylinjer, elementtyper og grunnene\n  til å holde det enkelt.\n- [RFC 4266: The gopher URI Scheme](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4266) — hvordan en\n  `gopher://`-adresse koder vert, port, elementtype og selektor.\n- [IANA Service Name and Transport Protocol Port Number Registry](https://www.iana.org/assignments/service-names-port-numbers/service-names-port-numbers.xhtml)\n  — den offisielle registreringen av port 70 som Gopher-porten.\n- [Gophernicus](https://github.com/gophernicus/gophernicus) — kildekode og dokumentasjon for en\n  Gopher-server som er i bruk i dag, også gophermap-formatet den leser.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/gopher/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Slik serverer Gopher typede menyer over TCP-port 70, hva RFC 1436 fastsetter og lar stå åpent, og hva som ryker når et moderne nettsted publiseres der.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er Gopher?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/gopher/","version":1}