{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/","content_markdown":"# Maskinvare\n\n## Hva det er\n\nMaskinvare er den delen av et datasystem som består av materie og ikke av kode: prosessoren som\nutfører instruksjonene, minnet som holder arbeidet underveis, diskene eller flashlagringen som tar\nvare på data mens strømmen er av, nettverkskortet, strømforsyningen og kortet som kobler dem sammen.\nSkjermer, tastaturer, kabler, svitsjer og rutere hører også med. En fysisk server som kjører\noperativsystemet sitt direkte, uten et virtualiseringslag mellom maskinvaren og operativsystemet, kalles ofte _bare\nmetal_.\n\nNIST-ordlisten definerer maskinvare som de materielle, fysiske komponentene i et system og sender\nleseren videre til programvare og fastvare, fordi de tre er definert i forhold til hverandre.\nProgramvare er i den samme ordlisten programmer og data som kan skrives eller endres mens de kjører.\nFastvare, ofte bare kalt firmware, er programmer og data som er lagret i maskinvaren, typisk i\nleseminne (ROM) eller programmerbart leseminne (PROM), slik at de ikke kan skrives eller endres\ndynamisk mens de kjører. Det er fastvaren som starter en maskin før noe operativsystem er lastet, og\nmindre biter av den kjører inne i disker, nettverkskort og batterikontrollere. NISTs retningslinjer\nfor plattformfastvare behandler maskinvaren og fastvaren som trengs for å starte og drive et system,\nsom én ting, og kaller den plattformen.\n\nHver del har en kapasitet som programvaren kan bruke godt eller dårlig, men aldri heve. Prosessoren\ngjør en fast mengde arbeid per sekund og deles av alt som kjører. Minnet er raskt, begrenset og\ntømmes når strømmen går. Lagringen er tregere og større, beholder innholdet gjennom et strømbrudd og\nslites av bruk. Nettverkskortet flytter et fast antall biter per sekund. Et system er like raskt som\nden av disse delene som først går tom, for akkurat den jobben systemet får.\n\nDe fleste servere i dag kjører på maskinvare ingen i selskapet har sett. En virtuell maskin som\nleies hos en skyleverandør, er en andel av en fysisk maskin i leverandørens datasenter: en\nhypervisor deler prosessorene, minnet og diskene i den maskinen mellom de virtuelle maskinene som er\nplassert på den, og holder hver av dem innenfor sin andel. Kunden velger størrelser fra en\nprisliste, og leverandøren tar seg av kablingen, reservedelene og utskiftingen.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nMaskinvaren setter taket. Programvaren avgjør hvor mye av en maskins kapasitet som blir til nyttig\narbeid, men ingen innstilling gir en maskin mer minne enn den har. Å vite hvilken del som er full,\nprosessoren, minnet, disken eller nettverket, forteller deg hva som bør endres, og ofte at svaret\nligger i programvaren.\n\nMaskinvare er også det tregeste og dyreste å endre. Et program kan installeres på nytt på noen\nminutter. En del må velges, bestilles, monteres og betales, og en større leid maskin koster mer hver\nmåned så lenge den kjører. Det gjør maskinvare til siste utvei når ytelsen svikter, selv om det ofte\ner det første noen foreslår.\n\nMaskinvare er dessuten der ting slites fysisk. Vifter, batterier, hengsler, kontakter og lagring har\nalle en levetid. Alt som ligger over dem, kan bygges opp igjen fra en sikkerhetskopi og en skriftlig\nbeskrivelse; selve delene må skiftes ut.\n\nOg maskinvaren holder på data etter at programvaren har sluppet dem. Å slette en fil fjerner som\nregel filsystemets oversikt over hvor innholdet ligger, og ikke selve innholdet. En disk som\nforlater bygget, enten den blir solgt, sendt tilbake under garanti eller kastet, kan ta med seg mye\nav det som noen gang er skrevet til den.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nMaskinvarearbeidet i porteføljen begynner ved en arbeidsbenk. Omtalen av\n[diagnostisering og reparasjon av maskinvare i bærbare datamaskiner](/nb/portfolio/diagnosed-and-repaired-laptop-hardware/)\ndekker skjermer, hengsler, tastaturer, styreplater, hovedkort og strøm, sammen med programvare på\nLinux, Windows og Mac. Den legger selve ferdigheten i diagnosen: en bærbar som ikke vil slå seg på,\nkan skyldes laderen, hovedkortet eller batteriet, og reparasjonen er aldri bedre enn antakelsen om\nhva som faktisk er ødelagt. Derfor gikk omhuen med til å finne den virkelige feilen før noe ble\nrørt.\n\nDette nettstedet kjører på maskinvare i den motsatte ytterkanten, en maskin det aldri har rørt.\nKolofonen beskriver [den ene lille maskinen som gjør alt sammen](/nb/credits/): en\nDigitalOcean-server med én kjerne, 512 MB minne og en disk på 10 GB, som står i Toronto i Canada.\nDen samme siden forteller at Ansible beskriver serveren som kode, slik at den kan bygges opp på nytt i stedet for å huskes. Automatisering av sikkerhetskopiering utenfor verten med restic er implementert separat; implementeringen alene dokumenterer ikke at sikkerhetskopieringen er aktiv. Når maskinvaren\ntilhører noen andre, er de to linjene hele verktøykassen for reparasjon.\n\nNotatet om å [optimalisere en database før den shardes](/nb/notes/optimise-before-you-shard/)\nhandler for en stor del om når det er klokt å la maskinvaren være. Å spre dataene over flere servere\nsprer de trege setningene over mer maskinvare uten å gjøre én eneste av dem billigere. Rader som\nkonkurrerer om samme lås, venter på hverandre og ikke på maskinvare, og en større maskin gjør ikke\nventetiden for én rad kortere. Når mange ganger flere økter er aktive enn det finnes kjerner, løser\nen tilkoblingspool det før noen maskinvare gjør det. Notatets prøve for når det er på tide å dele\nopp, er en maskin som er full av godt arbeid, og ikke en som er full av venting.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Maskinvare blir kjøpt inn for et programvareproblem.** Et tregt system ser ut som et lite system.\nFør du betaler for en større maskin, bør du finne ut hvilken del som er full. På Linux gir tre\nkommandoer et første svar: hvor mange prosessorer systemet kan bruke, hvor mye minne som er i bruk\nog tilgjengelig, og fem målinger med ett sekunds mellomrom av hvor prosessortiden går.\n\n```sh\nnproc\nfree -h\nvmstat 1 5\n```\n\nI utdataene fra `vmstat` er `us` og `sy` tiden som går med i programmer og i systemkjernen, `id` er\ntomgang, og `wa` er tid brukt på å vente på lagring. En prosessor som stort sett går på tomgang mens\nforespørsler venter, betyr at ventingen ligger et annet sted: en lås, en treg spørring, et fjernkall\neller for mange tilkoblinger på en gang. Mer maskinvare lar alt dette bli stående der det var.\n\n**Den gale delen blir byttet ut.** Et symptom peker på et sted, ikke på en årsak. En maskin som ikke\nvil starte, kan skyldes strømmen, hovedkortet eller batteriet; en treg disk kan være full, i ferd\nmed å svikte eller bare opptatt. Å bytte deler til feilen forsvinner, koster penger og skjuler\nhvilken del som var skyld i den, og da kommer den tilbake. Test den billigste forklaringen først,\nendre én ting om gangen, og bekreft rettingen ved å gjenta det som avslørte feilen.\n\n**En virtuell prosessor blir tatt for en fysisk kjerne.** Å dimensjonere en leid maskin etter\nantallet virtuelle CPU-er forutsetter at hver av dem er en kjerne. Dokumentasjonen til DigitalOcean,\nfor å ta ett eksempel, definerer en vCPU som én enkelt hypertråd på en prosessorkjerne. På planene\nmed delt CPU kan den hypertråden deles med andre virtuelle maskiner på den samme fysiske verten, og\nnår de har mye å gjøre, kan en maskin få brøkdeler av én, mens minne, disk og båndbredde i\nnettverket forblir dedikert. Mål under den lasten du venter i toppene, og gå over til dedikerte\nprosessorer når tidene varierer mer enn arbeidet tåler.\n\n**Dataene forlater bygget sammen med disken.** Å slette filer eller formatere en disk kan la\ninnholdet være lesbart for hvem som helst med vanlige verktøy for gjenoppretting. NISTs\nretningslinjer for sanering av lagringsmedier, revidert i september 2025, definerer sanering som en\nprosess som gjør tilgang til dataene på mediet uoppnåelig for en gitt innsats, og velger teknikken\netter hvor sensitiv informasjonen er. Bestem hvordan hver disk skal saneres før den kjøpes, og\nloggfør saneringen når disken forlater bygget.\n\n**Fastvaren blir glemt når systemet oppdateres.** Oppdateringer av operativsystemet lar som regel\nfastvaren i hovedkortet, diskene og nettverkskortet være som den var. NISTs retningslinjer for\nplattformfastvare advarer om at et vellykket angrep på den fastvaren kan gjøre et system ubrukelig,\nkanskje for godt, og bygger rådene sine på å beskytte den mot uautoriserte endringer, oppdage de\nendringene som skjer, og gjenopprette raskt. Installer fastvareoppdateringer fra leverandøren etter\nen fast plan, slik resten av systemet patches.\n\n## Les mer\n\n- [hardware — NIST CSRC Glossary](https://csrc.nist.gov/glossary/term/hardware) — den korte\n  definisjonen, med henvisningene videre til programvare og fastvare.\n- [DigitalOcean: Choosing the Right CPU Droplet Plan](https://docs.digitalocean.com/products/droplets/concepts/choosing-a-plan/)\n  — hva en virtuell CPU er hos leverandøren dette nettstedet kjører på, og når delte prosessorer er\n  nok.\n- [NIST SP 800-88 Rev. 2, Guidelines for Media Sanitization](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/88/r2/final)\n  — hvordan dataene på en disk settes utenfor rekkevidde før disken forlater bygget.\n- [NIST SP 800-193, Platform Firmware Resiliency Guidelines](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/193/final)\n  — å beskytte, oppdage og gjenopprette fastvaren en maskin starter fra.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/hardware/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva maskinvare er, hvor fastvaren ligger mellom den og programvaren, hva en leid virtuell maskin får fra maskinen under seg, og hvordan maskinvare svikter.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er maskinvare?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/hardware/","version":1}