{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/","content_markdown":"# Høy tilgjengelighet\n\n## Hva det er\n\nHøy tilgjengelighet er egenskapen som gjør at en tjeneste fortsetter å svare\nnår en av maskinene, diskene, nettforbindelsene eller prosessene den hviler på,\nsvikter. Den bygges som regel som en klynge: flere verter som hver for seg kan\nkjøre tjenesten, programvare som holder øye med dem, og en prosedyre som\nflytter arbeidet fra en vert som har gått ned, til en frisk.\nClusterLabs-prosjektet, som vedlikeholder klyngestakken Pacemaker og Corosync\nmed åpen kildekode, beskriver en slik klynge som noe som koordinerer oppstart,\novervåking og gjenoppretting av tjenester på tvers av en rekke verter, «for å\nminimere nedetid og samtidig bevare dataenes integritet».\n\nSiste halvdel av den setningen veier like tungt som den første. En tjeneste som\nraskt kommer opp igjen med feil data, er ikke blitt mer tilgjengelig. Den er\nblitt farlig.\n\nPostgreSQL-dokumentasjonen skiller mellom to grunner til å la flere\ndatabaseservere arbeide sammen. Den ene er at en annen server raskt kan ta over\nhvis den primære svikter; det kaller dokumentasjonen høy tilgjengelighet. Den\nandre er at flere datamaskiner kan levere de samme dataene; det kaller den\nlastfordeling. De to deler ofte maskineri, men de svarer på ulike spørsmål: høy\ntilgjengelighet handler om å overleve en feil, mens lastfordeling og\nskalerbarhet handler om å kunne bære mer arbeid.\n\nTilgjengelighet er i seg selv et tall. Det tradisjonelle målet er tidsbasert:\nandelen av en periode da tjenesten kunne brukes. Googles SRE-bok forklarer at\nfor tjenester som er spredt over hele verden, og der en del nesten alltid\nkjører et eller annet sted, måler man i stedet andelen forespørsler som blir\nbesvart riktig. Begge skrives som prosenttall, og man omtaler dem etter hvor\nmange niere de har.\n\nAlle høyt tilgjengelige løsninger er bygget av de samme få delene:\n\n- **Redundans.** En reserve for hver del som ville stoppe tjenesten om den\n  sviktet: en ekstra vert, en standby-database, en ekstra nettvei. Pacemaker\n  støtter blant annet aktiv/passiv-par og N+1-oppsett, der flere aktive noder\n  deler én reserve.\n- **Oppdagelse.** Noe må merke at feilen har skjedd. Kapitlet om failover i\n  PostgreSQL-dokumentasjonen beskriver et heartbeat mellom primær og standby som\n  hele tiden sjekker forbindelsen og om den primære fortsatt fungerer.\n- **Failover.** Å flytte arbeidet: forfremme standby-serveren, flytte\n  tjenestens IP-adresse, starte prosessen på en annen vert.\n- **Fencing.** Å sørge for at noden som har sviktet, virkelig har stoppet før\n  arbeidet dens starter et annet sted.\n- **Gjenoppbygging av reserven.** Etter en failover kjører systemet uten\n  redundans til en ny reserve er på plass.\n\nHøy tilgjengelighet er verken en sikkerhetskopi eller katastrofegjenoppretting.\nDen beskytter mot at én del svikter mens resten av installasjonen fortsatt\nkjører. En sikkerhetskopi beskytter mot at data går tapt eller blir ødelagt,\nogså når en klynge trofast har kopiert ødeleggelsen til hver eneste node, og\nkatastrofegjenoppretting er planen for å miste hele datasenteret.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nAlle tjenester har deler som kommer til å svikte. Maskinvare går i stykker,\noperativsystemkjerner krasjer, en virtuell maskin slettes ved en feil, en\nnettverkspartisjon skjærer en frisk node av fra resten av klyngen.\nKubernetes-dokumentasjonen kaller slikt ufrivillige avbrudd og stiller dem opp\nmot frivillige avbrudd som noen har planlagt, for eksempel å tømme en node for å\nreparere eller oppgradere den. Uten redundans blir hvert eneste av dem et\ndriftsavbrudd, de planlagte også, for den eneste måten å patche en enkelt\nserver på er å ta den ned.\n\nNettopp det siste er ofte den første fordelen et team merker. Kapitlet om\nfailover i PostgreSQL-dokumentasjonen kaller det nyttig å bytte jevnlig mellom\nprimær og standby: da kan hver maskin tas ned etter tur for vedlikehold, og\nhvert bytte tester at failover-mekanismen virker når det trengs.\n\nNierne kan regnes om til tid. For et år på 365 dager (525 600 minutter) og en\nmåned på 30 dager (43 200 minutter) blir regnestykket slik:\n\n```text\nTilgjengelighet   Tillatt per år        Tillatt per måned på 30 dager\n99 %              3,65 dager            7,2 timer\n99,9 %            8,76 timer            43,2 minutter\n99,95 %           4,38 timer            21,6 minutter\n99,99 %           52,56 minutter        4,32 minutter\n99,999 %          ca. 5,26 minutter     ca. 26 sekunder\n```\n\nHver ekstra nier kutter rammen ned til en tidel, og prisen stiger raskere enn\nsom så. SRE-boken advarer om at ett trinn til i pålitelighet kan koste hundre\nganger så mye som det forrige, og at brukerne etter et visst punkt ikke merker\nforskjell: den som sitter med en telefon som selv bare er 99 % pålitelig,\nmerker ikke om tjenesten bak kjører med 99,99 % eller 99,999 %. Boken behandler\nderfor et tilgjengelighetsmål som både et gulv og et tak. En tjeneste som er\nlangt mer tilgjengelig enn den trenger å være, har brukt penger og\nutviklingstid som kunne gjort mer nytte andre steder.\n\nDerfor er målet en forretningsbeslutning som tas tjeneste for tjeneste. Et\ntjenestenivåmål skriver tallet ned; høy tilgjengelighet er ingeniørarbeidet som\ngjør det mulig å nå det.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nTa en oppdiktet bookingtjeneste med tre lag: et weblag, et applikasjonslag og\nen PostgreSQL-database, hver på sin egen vert. Alle tallene nedenfor er funnet\npå for eksemplets skyld. Hvis hvert lag er oppe 99,9 % av tiden og tjenesten\ntrenger alle tre, må tilgjengelighetene deres ganges sammen. Å doble et lag\nvirker motsatt vei, fordi begge kopiene må være nede samtidig:\n\n```text\nTre lag i serie, hvert 99,9 % tilgjengelig:\n  0,999 × 0,999 × 0,999 ≈ 0,997      ca. 26 timer nede i året\n\nEtt lag doblet, hvis de to kopiene svikter uavhengig av hverandre:\n  1 − 0,001 × 0,001 = 0,999999       ca. et halvt minutt i året\n```\n\nDen andre utregningen hviler på ett ord: uavhengig. To kopier på samme vert, i\nsamme rack, bak samme svitsj eller i samme sone hos samme skyleverandør deler\nskjebne, og da slutter regnestykket å gjelde. Formelen forutsetter også at\nbyttet fra den ene kopien til den andre skjer øyeblikkelig og alltid lykkes, og\ndet kan bare testing vise.\n\nI Kubernetes er det nettopp dette topology spread constraints er til for.\nDokumentasjonens eget eksempel er en arbeidslast som kan krympe til to pods:\ndem vil man ikke ha på samme node, der én feil kan ta hele arbeidslasten\noffline. En regel i pod-malen sprer replikaene over soner:\n\n```yaml\ntopologySpreadConstraints:\n    - maxSkew: 1\n      topologyKey: topology.kubernetes.io/zone\n      whenUnsatisfiable: DoNotSchedule\n      labelSelector:\n          matchLabels:\n              app: booking\n```\n\nMed `DoNotSchedule` lar scheduleren heller en pod vente enn å plassere den slik\nat sonene kommer til å avvike med mer enn én. Planlagt vedlikehold krever en\nsikring til. Et PodDisruptionBudget begrenser hvor mange replikaer av en\napplikasjon som kan være nede samtidig på grunn av frivillige avbrudd.\n`kubectl drain` respekterer budsjettet, fordi kommandoen ber Eviction-API-et om\nå kaste ut hver pod; sletter man pods direkte, går man utenom budsjettet:\n\n```yaml\napiVersion: policy/v1\nkind: PodDisruptionBudget\nmetadata:\n    name: booking-pdb\nspec:\n    maxUnavailable: 1\n    selector:\n        matchLabels:\n            app: booking\n```\n\nDokumentasjonen anbefaler `maxUnavailable` framfor `minAvailable`, fordi det\nautomatisk følger med når antallet replikaer endrer seg.\n\nDatabasen er det vanskeligste laget, fordi den har tilstand. PostgreSQL kan\nholde en hot standby, som svarer på skrivebeskyttede spørringer, eller en warm\nstandby, som man ikke kan koble seg til før den er forfremmet. Å velge mellom\nsynkron og asynkron replikering er å velge hva en failover kan koste av data.\nVed synkron replikering venter bekreftelsen av en commit på det konfigurerte antallet synkrone standby-servere på det konfigurerte bekreftelsesnivået. Innstillingene `synchronous_standby_names` og `synchronous_commit` fastsetter betingelsene. Ved failover må det velges en standby-server som har de bekreftede dataene; en asynkron standby kan fortsatt ligge etter. Prisen for det første er hastighet:\ndokumentasjonen påpeker at en fullt synkron løsning over et tregt nettverk kan\nmer enn halvere ytelsen.\n\nPostgreSQL avgjør ikke selv når det skal byttes. Ifølge dokumentasjonen leverer\nden ingen systemprogramvare som kan oppdage en primær som har sviktet, og gi\nstandby-serveren beskjed; den oppgaven hører, i likhet med flyttingen av\nIP-adressen, til ekstern klyngeprogramvare. Selve forfremmelsen er ett trinn,\n`pg_ctl promote` eller funksjonen `pg_promote()`. Det som kommer etterpå, er\nden delen planene glemmer. Når den gamle primære er borte, kjører klyngen på én\nserver, det dokumentasjonen kaller en degenerert tilstand, til en ny standby er\nbygget. Verktøyet `pg_rewind` kan gjøre det raskere på store klynger.\n\nHer på nettstedet viser oppføringen om\n[e-post med failover og leveringslogging](/nb/portfolio/built-email-with-failover-and-delivery-logging/)\nsamme mønster brukt på en ekstern avhengighet. Tre e-postleverandører står bak\nett grensesnitt, failover mellom dem skjer automatisk og ikke som en\nkonfigurasjonsendring gjort under press, og en oppstartskontroll sender en ekte\nmelding, slik at staging og produksjon nekter å starte uten en leverandør som\nvirker. Ifølge oppføringen ble en leverandør med en dårlig ettermiddag til\ndegradert drift i stedet for et driftsavbrudd, mot at tre integrasjoner må\nholdes i gang. Hvor tilgjengelig et system må være, er en egen beslutning:\nsiden om [servicenivå](/nb/service-levels/) forklarer at tilgjengeligheten\nskrives inn i avtalen for hvert system for seg, fordi en rapport som lages om\nnatten, og en betalingstjeneste krever ulike tall.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Redundans som deler skjebne.** To kopier på én vert, én strømforsyning, én\nsvitsj eller én sone hos en skyleverandør svikter sammen. Følg hver reserve\ntilbake til det den er avhengig av, og spre replikaene over feildomener med\nvilje heller enn på slump.\n\n**Split brain.** Når nodene i en klynge mister kontakten med hverandre, men\nfortsetter å kjøre, kan hver side konkludere med at den andre er død, og starte\ntjenesten selv. Pacemaker-dokumentasjonen beskriver følgen: samme IP-adresse\naktivert på to verter gjør det uforutsigbart hvilken vert de innkommende pakkene når, og\nfor en database kan skaden bli ødelagte eller divergerende data. Fencing, også\nkalt STONITH (Shoot The Other Node In The Head), er vernet: en fence-enhet, for\neksempel en strømbryter som klyngen styrer, kobler fra noden som har sviktet,\nfør arbeidet dens starter et annet sted. Dokumentasjonen slår fast at en klynge\nikke trygt kan komme seg etter en node som ikke svarer, uten fencing, og at\nfence-enheten ikke må være avhengig av klyngens eget nettverk, for da blir det\nnettverket et enkelt feilpunkt.\n\n**En failover ingen har prøvd.** En standby som aldri er blitt forfremmet, er\net håp, ikke en plan. Bytt roller med faste mellomrom, slik\nPostgreSQL-dokumentasjonen legger opp til, skriv ned prosedyren, og øv på den\nslik chaos engineering øver på andre feil.\n\n**Å glemme den degenererte tilstanden.** Etter en failover finnes det ingen\nreserve. Hvis gjenoppbyggingen av standby-serveren er treg eller manuell, blir\nden neste feilen, hvor liten den enn er, et driftsavbrudd. Behandle\ngjenopprettingen av redundansen som en del av driftshendelsen, ikke som en\noppgave til senere.\n\n**Å tro at asynkron replikering ikke mister noe.** Den kan miste de siste\ntransaksjonene som ble fullført før feilen. Avgjør for hver database om det er\nakseptabelt, og gjør avveiningen synlig for dem som eier dataene.\n\n**Å forveksle replikering med sikkerhetskopi.** En standby kopierer en\nfeilaktig `DELETE` like trofast som en riktig skriving. Høy tilgjengelighet\nholder tjenesten oppe; bare en sikkerhetskopi lar et team gå tilbake til\ndataene slik de var.\n\n**To noder og ingen til å avgjøre striden.** Pacemaker-dokumentasjonen påpeker\nat en node som har falt ut på grunn av strømbrudd, ser nøyaktig ut som en node\nman har mistet nettverksforbindelsen til. Med to medlemmer ser hver side nettopp\ndet. Kubernetes krever minst tre kontrollplannoder i sitt stablede oppsett, og\nPostgreSQL-dokumentasjonen nevner en tredje witness-server som kan hindre\nenkelte feilaktige failovers, men advarer om at den ekstra kompleksiteten bare\ner verdt det med omhyggelig oppsett og grundig testing.\n\n**Å betale for niere ingen kan se.** Hver ekstra nier koster mer enn den\nforrige, og brukerne når tjenesten gjennom nettverk og enheter som er mindre\npålitelige enn målet. Velg tallet ut fra hva brukerne og virksomheten trenger,\nog bygg deretter.\n\n## Les mer\n\n- [ClusterLabs](https://clusterlabs.org/) — klyngestakken med åpen kildekode\n  for høy tilgjengelighet, med prosjektets definisjon av hva en klynge\n  koordinerer, og hvorfor den trenger fencing.\n- [High Availability, Load Balancing, and Replication](https://www.postgresql.org/docs/current/high-availability.html)\n  — PostgreSQL-kapitlet om primærservere og standby-servere, om synkrone og\n  asynkrone løsninger og om hva de koster.\n- [Failover](https://www.postgresql.org/docs/current/warm-standby-failover.html)\n  — PostgreSQL om heartbeats, witness-servere, STONITH, forfremmelse og den\n  degenererte tilstanden.\n- [Fencing](https://clusterlabs.org/projects/pacemaker/doc/3.0/Pacemaker_Explained/html/fencing.html)\n  — Pacemaker Explained om split brain, fence-enheter og om fencing og kvorum.\n- [Embracing Risk](https://sre.google/sre-book/embracing-risk/) — Googles\n  SRE-bok om å måle tilgjengelighet, om hva hver nier koster, og om å velge et\n  mål.\n- [Disruptions](https://kubernetes.io/docs/concepts/workloads/pods/disruptions/)\n  — frivillige og ufrivillige avbrudd i Kubernetes, og hvordan et\n  PodDisruptionBudget begrenser dem.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/high-availability/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva høy tilgjengelighet betyr, hvordan redundans, failover og fencing holder en tjeneste i gang, hva hver ekstra nier koster, og hvor klynger svikter.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er høy tilgjengelighet?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/high-availability/","version":1}