{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/host/","content_markdown":"# Vert\n\n## Hva det er\n\nEn vert er en datamaskin i enden av en nettverksvei: maskinen trafikken er adressert til og kommer\nfra, i motsetning til ruterne og svitsjene som bare sender den videre. Det engelske ordet er host,\nog det brukes mye også på norsk. Ingeniører sier også _vertsmaskin_, kaller navnet den svarer på,\nfor _vertsnavnet_, og snakker innen virtualisering om den fysiske verten som bærer gjestemaskiner. Å\nvære _vert_ for noe, slik et webhotell er vert for nettsteder, er å kjøre det på en slik maskin.\n\nInternettets egen definisjon er fra oktober 1989. RFC 1122, kravdokumentet for internettverter,\nkaller en vertsdatamaskin, eller bare en vert, den endelige forbrukeren av kommunikasjonstjenester,\nen maskin som som regel kjører applikasjonsprogrammer på vegne av brukerne sine. Den tilsvarer det\nOSI-modellen kalte et endesystem. Nettverkene mellom vertene er koblet sammen av gateways, som i dag\nkalles rutere. Det samme dokumentet dekker alt fra verter med ett enkelt formål til verter med full\ntjeneste, og kaller en vert med mer enn ett nettverksgrensesnitt multihomed.\n\nGrensen mellom vert og ruter trekkes ut fra oppførsel, ikke ut fra maskinvare. RFC 1122 sier at\nenhver vert som videresender datagrammer som en annen vert har laget, opptrer som en gateway, krever\nen bryter som slår gateway-funksjonen av, og krever at den bryteren står av som standard. En vert\nmed to nettverksgrensesnitt holder seg derfor til sin egen trafikk helt til noen slår\nvideresendingen på. En bærbar PC, en telefon, en skriver, en leid virtuell maskin og en container\nmed egen adresse er alle verter.\n\nNIST-ordlisten har to definisjoner side om side. Den ene regner med enhver maskinvareenhet som har\nen vei inn på et nettverk. Den andre, fra veiledning om sikring av webservere, sier at en server er\nen vert for klientene sine, og at en klientstasjon også er en vert, fordi den er en kilde til\ninformasjon for nettverket, i motsetning til en ruter eller svitsj som dirigerer trafikk. Det er den\nnyttige kontrasten til ordet server. En server er en rolle et program spiller, nemlig å svare på\nforespørsler. En vert er maskinen, enten den svarer noen eller ikke. Én vert kan kjøre mange\nservere, og en bærbar PC som ikke kjører en eneste server, er fortsatt en vert.\n\nEn vert samler på navn. Søsterdokumentet, RFC 1123, satte reglene for vertsnavn: det første tegnet\nkan være en bokstav eller et siffer, vertsprogramvare må håndtere navn på opptil 63 tegn og bør\nhåndtere navn på opptil 255, og overalt der en bruker kan skrive inn navnet til en vert, bør det\nogså gå an å skrive inn adressen i desimal punktnotasjon. I tillegg kan DNS peke et hvilket som\nhelst antall navn mot én adresse, og HTTP lar en klient si hvilket av dem den vil ha, i\n`Host`-feltet i hver forespørsel, så én vert kan svare for mange nettsteder.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nVerten er enheten driften teller i. Inventarlister ramser opp verter, overvåkingen følger med på\nverter, brannmurregler og tilgangslister navngir dem, og skyleverandører fakturerer dem per time\neller per måned. En plan som sier «legg til en vert», er konkret på en måte «legg til kapasitet»\nikke er: den betyr én maskin til som skal opprettes, navngis, patches, sikkerhetskopieres og betales\nfor.\n\nVerten er også enheten et innbrudd måles i. Den som kontrollerer en vert, kontrollerer hvert\nserverprogram på den, hver nøkkel som ligger på disken, og hver forbindelse den kan åpne. Det en\nvert holder på, bestemmer hva det koster å miste den, og derfor avgjør nøye operatører per vert\nhvilke hemmeligheter, hvilke data og hvilke nettverksveier den får, og gir den ikke mer enn det.\n\nOg verten er der navnene møtes. Den samme maskinen er kjent under navnet i inventaret, navnet den\nkaller seg selv, DNS-navnene som peker mot adressen, og navnene i forespørslene den tar imot. Når de\nstemmer overens, fører en logglinje, et driftsvarsel og en supportsak til den samme boksen. Når de\nglir fra hverandre, bruker den som blir tilkalt om natten, de første minuttene av driftshendelsen på\nå finne maskinen.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nDriftsarbeidet bak dette nettstedet behandler verten som det som skal bygges fra kode og få sine\negne hemmeligheter. Da plattformen trengte en maskin nummer to hos en annen leverandør, ble svaret\nat\n[vert nummer to opprettes, eller tas over på nytt, fra repoet](/nb/portfolio/provisioned-a-second-server-from-code/).\nDen første maskinen var laget for hånd og hadde fått brannmuren sin etterpå, noe som etterlater et\nvindu der en fersk vert med en standard passordpolicy kan nås fra internett. Rollen som oppretter\nden andre, tar over en eksisterende maskin i stedet for å duplisere den, så det er trygt å kjøre den\npå nytt, og rollens egen fil oppgir instanstypen, regionen, spesifikasjonen og den månedlige\nkostnaden i euro, fordi det er den ene rollen i repoet som bruker penger.\n\nOvergangen fra én vert til to avslørte deretter hver verdi som var skrevet ut fra antakelsen om at\ndet aldri ville bli mer enn én.\n[Hver driftshemmelighet ble en oppslagstabell med verten som nøkkel](/nb/portfolio/split-every-operational-secret-per-host/).\nSiden forklarer hvorfor deling var feil på to måter. En dødmannsknapp som deles av to verter,\nvarsler mindre enn to knapper, ikke mer: så lenge én av vertene fortsatt melder seg, holder knappen\nseg grønn mens den andre er død. Og en felles passordfrase for sikkerhetskopier knytter vertenes eksponering sammen. Separate\nrestic-repoer kan ha forskjellige hovednøkler selv om de bruker samme passfrase, men den som får\ntak i den og kan lese de krypterte dataene og nøkkelfilene i begge repoene, kan låse opp begge. Den eksisterende verten ble ført opp i alle fire tabellene\nmed sikkerhetskopirepoet sitt og begge knappene stående tomme, og det kaller siden den sannferdige\ntilstanden.\n\nFra en besøkendes side betyr ordet noe mindre: et navn nettleseren kontakter. Sikkerhetssiden ber\nleseren om å [åpne nettverkspanelet i nettleseren og telle vertene](/nb/security/), og sier at det\ner én, og at den er nettstedets egen.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En vert begynner å videresende trafikk den bare skulle ta imot.** Containernettverk og\nVPN-programvare slår på IP-videresending, og fra da av ruter verten mellom grensesnittene sine.\nDokumentasjonen til Docker, for å ta ett eksempel, sier at Docker slår på begge innstillingene\nnedenfor når den starter, og deretter forkaster videresendte pakker med mindre en regel godtar dem.\nDer videresending er slått på uten en slik regel, lar brannmurregler som er skrevet for trafikk\nadressert til verten, trafikken som passerer gjennom den, være i fred, og et nettverk bak verten\nblir nåbart via en vei ingen har tegnet. Les bryterne, og skriv regler for videresending med vilje\nder de står på `1`:\n\n```sh\nsysctl net.ipv4.ip_forward net.ipv6.conf.all.forwarding\n```\n\n**Navnene er uenige.** Inventaret sier én ting, maskinen kaller seg det leverandørens image valgte,\nDNS har et tredje navn og TLS-sertifikatet et fjerde. Hvert driftsvarsel bærer da navnet ingen\nbruker. Hent maskinens eget vertsnavn fra den samme kilden som inventaret og DNS-postene, og sett\ndet når verten opprettes, i stedet for når noen legger merke til det.\n\n**En server svarer på hvilket som helst vertsnavn den får.** `Host`-feltet kommer fra klienten, og\nen server som svarer på ukjente navn med et standardnettsted, bygger lenker, omdirigeringer og\nbufrede sider ut fra et navn en angriper har valgt. RFC 9110 advarer om at feltet er et hyppig mål\nfor skadevare som prøver å forgifte en delt hurtigbuffer eller sende en forespørsel videre til en\nserver den aldri var ment for. Svar bare på navnene verten faktisk betjener, avvis resten, og bygg\nabsolutte lenker ut fra konfigurasjonen i stedet for ut fra forespørselen.\n\n**Klonede verter deler identitet.** En maskin som er kopiert fra et image, bærer med seg det imaget\ninneholdt: SSH-vertsnøkler, tokener, noen ganger en passordfrase for sikkerhetskopier. Klientene kan\nda ikke lenger skille kopiene fra hverandre, og én lekkasje åpner hver eneste kopi. Generer\nvertsnøkler ved første oppstart, hold hemmeligheter utenfor imagene, og gi hver vert sin egen\noppføring overalt der en hemmelighet konfigureres.\n\n## Les mer\n\n- [host — NIST CSRC Glossary](https://csrc.nist.gov/glossary/term/host) — begge definisjonene, også\n  den som stiller verter opp mot rutere og svitsjer.\n- [RFC 1122: Requirements for Internet Hosts, Communication Layers](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc1122.html)\n  — definisjonen av en vert fra 1989, multihoming og videresending som er slått av som standard.\n- [RFC 1123: Requirements for Internet Hosts, Application and Support](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc1123.html)\n  — reglene for vertsnavn og lengdene deres, i avsnitt 2.1.\n- [RFC 9110, HTTP Semantics: Host and :authority](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9110.html#section-7.2)\n  — hvordan én server skiller mange vertsnavn fra hverandre, og hvorfor feltet er et mål for angrep.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/host/\u003e\n","date_modified":"2026-11-09T21:50:25Z","description":"Hva en vert er i et nettverk, hvordan den skiller seg fra en ruter og en server, hvor navnene dens kommer fra, og hvorfor hver vert har egne hemmeligheter.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/host/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/host/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/host/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/host/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/host/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/host/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en vert?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/host/","version":1}