{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/","content_markdown":"# Infrastruktur som kode\n\n## Hva det er\n\nInfrastruktur som kode er praksisen med å beskrive det et system kjører på (maskiner, nettverk,\nbrannmurregler, lastbalanserere, DNS-oppføringer) i tekstfiler, holde filene i versjonskontroll og la et verktøy\nbygge det virkelige miljøet ut fra dem. Filene er originalen. En endring i infrastrukturen begynner\nsom en endring i en fil, går gjennom den samme gjennomgangen som applikasjonskoden og når det\nkjørende systemet først når verktøyet utfører den. På engelsk heter det infrastructure as code, og\nforkortelsen IaC brukes på begge språk.\n\nVeiledningen NIST SP 800-204C, som handler om DevSecOps for programvare bygd av mikrotjenester,\ndefinerer infrastruktur som kode slik: kode som oppretter og konfigurerer ressursene et program\nrulles ut på, gjentakbart og ensartet hver gang. Ifølge den samme veiledningen versjonsstyres\ndefinisjonene med de samme verktøyene som programmets egen kildekode. Gjentakbarheten er hele\npoenget. Et miljø som kan lages fra filer, kan lages igjen: ved siden av det første, etter et havari\neller i en testkonto en tirsdag ettermiddag.\n\nDefinisjoner finnes i to hovedformer. En deklarativ definisjon beskriver sluttresultatet, for\neksempel en server av en gitt størrelse i et gitt nettverk med én port åpen, og lar verktøyet finne\nut hva som skal opprettes, endres eller få være i fred. En imperativ definisjon er en liste med\nsteg: opprett dette, koble til det, og åpne så porten. SP 800-204C plasserer infrastruktur som kode\nunder deklarativ kode: teamet skriver ned hva det trenger, og et verktøy gjør det om til en kjørende\ninstans. HashiCorp beskriver Terraform-språket på samme måte: det oppgir et mål, ikke stegene som\nfører dit. Forskjellen viser seg ved andre kjøring. En liste med steg forteller hvordan noe ble\ngjort én gang, mens en deklarasjon forteller hva som skal finnes, og det er nettopp det verktøyet må\nvite når en del av det allerede er der.\n\nDet finnes ikke ett felles språk. SP 800-204C påpeker at koden, avhengig av verktøyet, skrives enten\ni et vanlig skriptspråk som Python, JavaScript eller TypeScript, eller i verktøyets eget\nkonfigurasjonsspråk, for eksempel HashiCorps HCL, som kan være forenlig med et standardformat som\nJSON, men ikke trenger å være det. Terraforms språk hører til den siste sorten og ligger i filer som\nslutter på `.tf`. Azure tar imot Resource Manager-maler i JSON eller i det kortere språket Bicep.\nAnsible skriver playbookene sine i YAML og når maskinene over SSH med deres eksisterende\npåloggingsopplysninger, uten at det installeres en agent på dem.\n\nDet hjelper å skille mellom to jobber som begge går under navnet. Klargjøring oppretter delene: den\nvirtuelle maskinen, disken, nettverket, brannmuren. Konfigurasjon former det som kjører inne i en\nmaskin som allerede finnes: pakker, kontoer, tjenestefiler. Noen verktøy heller mot den ene jobben\nog noen mot den andre, og grensen er flytende. Det som gjør begge til infrastruktur som kode, er at\ndefinisjonen ligger i et repo, og at verktøyet bringer det virkelige systemet i samsvar med den.\n\nVerktøyene husker også ulikt hva de har bygd. Terraform fører en tilstandsfil som kobler ressursene\ni konfigurasjonen til de virkelige objektene det har opprettet, og dokumentasjonen kaller den\ntilstanden sannhetskilden for miljøet. Bicep har ingen tilstandsfil, fordi Azure selv registrerer\nhva som er rullet ut. Hvor oversikten ligger, avgjør hva som skjer når to personer kjører verktøyet\nsamtidig, eller når oversikten går tapt.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nFør infrastruktur som kode ble hvert miljø satt opp for hånd og siden lappet for hånd. Testmiljøet\nfikk en rettelse som produksjon ikke fikk, en port åpnet for en test ble aldri lukket, og én maskin\nav tre fikk en nyere pakke. SP 800-204C bruker det engelske ordet drift om dette, i betydningen at\nnoe glir ut av kurs: konfigurasjonen som er i bruk, gir ikke lenger den tilstanden systemet var ment\nå være i. Veiledningen peker også på den vanlige veien inn, en endring gjort i en nettkonsoll eller\npå kommandolinjen utenom koden. Når en release virker i testmiljøet og feiler i produksjon, er det\nofte denne typen avvik som viser seg.\n\nInfrastruktur som kode flytter originalen ut av det kjørende systemet. Teamet endrer definisjonen,\nog det kjørende systemet følger etter. Ingen logger inn for å rette en brannmurregel; man retter\nfilen som beskriver brannmuren, og verktøyet utfører endringen. Det gir tre ting.\n\nDen første er gjennomgang og historikk. En endring i nettverket blir en diff i en pull request som\nen annen person leser før noe skjer. Måneder senere har spørsmålet om hvem som åpnet en port, og\nhvorfor, et svar i commit-loggen og ikke i noens hukommelse. Å angre en endring er en revert fulgt\nav en ny kjøring av verktøyet.\n\nDen andre er repeterbarhet. En velskrevet definisjon er idempotent: brukt på et miljø som allerede\nstemmer, endrer den ingenting, og brukt på et som har glidd unna, bringer den det tilbake. Det\nfinnes to veier dit: enten justeres det som står der, eller det kastes og et nytt bygges opp fra\ndefinisjonen. Den andre veien, gjort til en fast regel, er immutable infrastructure.\n\nDen tredje er billige miljøer. SP 800-204C beskriver verktøyene som automatisering av hele\ninfrastrukturens levetid, fra klargjøring til nedleggelse, og påpeker at noe av den lever så kort at\ndet ikke lønner seg å vedlikeholde den. Et team kan opprette flere testmiljøer ved behov og rive dem\nned igjen, og selve koden kan sjekkes før den rører noe: veiledningen krever at hver del av den\nskannes for sårbarheter før den merges. En gren kan få sin egen kortlevde kopi av\nproduksjonsoppsettet, og en som gjennomgår endringen, kan se en forhåndsvisning av den før den\ngodkjennes.\n\nKostnadene bør også sies rett ut. Å endre én brannmurregel via en pull request går tregere enn å\nklikke i en nettkonsoll, og under et avbrudd føles det dyrt. Hvert verktøy har sitt eget språk og\nsin egen modell for tilstand som må læres. Og en fil som kan bygge et miljø, kan også slette det:\nspaken rekker like langt begge veier, og derfor betyr forhåndsvisningen like mye som kjøringen\netterpå.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nHer er én endring på vei fra redigering til kjørende system, i et oppsett der en CI-jobb kjører\nverktøyet og legger tørrkjøringen på pull requesten:\n\n```text\nDag 1   09.10  Rediger nettverksdefinisjonen: tillat TCP 443 fra kontoret\n        09.12  Åpne en pull request; CI gjør en tørrkjøring (planen)\n        09.14  Planen ligger på pull requesten: én regel lagt til, ingen fjernet\n        10.30  En kollega leser planen i tillegg til diffen, og godkjenner\n        10.31  Merge; CI utfører planen som ble godkjent\n        10.33  En ny kjøring av samme definisjon melder ingen endringer\nDag 40         Noen spør hvorfor 443 er åpen: commit-loggen sier hvem og hvorfor\n```\n\nPlanen er den delen som betaler for seg. Diffen viser hva forfatteren ville endre; planen viser hva\nverktøyet faktisk skal gjøre, også det forfatteren ikke regnet med, for eksempel en ressurs det har\ntenkt å fjerne. Terraform kan lagre en plan i en fil med `-out`, og `terraform apply` utfører da\noperasjonene i akkurat den filen, så det som kjører kl. 10.31, er det kollegaen godkjente kl. 10.30.\nDen stille kjøringen kl. 10.33 er kontrollen av at definisjonen og systemet nå er enige.\n\nHer på nettstedet beskriver\n[tjenestesiden om infrastruktur som kode](/nb/services/infrastructure-as-code/)\ngjentakbar klargjøring av servere fra versjonsstyrt konfigurasjon\ni stedet for å være avhengig av noens hukommelse.\n\nÅ komme dit trygt er mest et spørsmål om rekkefølge, og en\n[porteføljeside fra september 2026](/nb/portfolio/provisioned-a-second-server-from-code/) viser\nhvorfor. Den handler om en ekstra server hos en annen leverandør. Den forrige maskinen var satt opp\nfor hånd og sikret senere, så en nyopprettet vert med bare en standard passordpolicy en stund var\nåpen mot internett. Denne gangen ble serveren opprettet fra repoet, og beskyttelsen var på plass før\nmaskinen var det. Brannmur-playet kjøres før server-playet, og hos den andre leverandøren tildeles\ntaggene før skybrannmuren, siden regler rettet mot tagger ikke har noe å feste seg til før taggene\ner der. Å kjøre på nytt skader ingenting, for hvis maskinen allerede finnes, tar rollen den i bruk i\nstedet for å opprette en til. Den rollen er den eneste som koster penger, så dokumentasjonen dens\noppgir regionen, maskintypen med spesifikasjon og prisen per måned i euro. Siden er også ærlig om\nhva en tørrkjøring går glipp av. Begge brannmurene konfigureres ved å kalle leverandørenes\nREST-API-er fra en generell HTTP-oppgave, og den oppgaven støtter ikke check mode. Derfor hopper en\ntørrkjøring over den. Den egentlige øvingen er en kjøring av brannmur-playet alene, som ikke koster\nnoe og kan rulles tilbake.\n\n## Hvor det går galt\n\nInfrastrukturkode feiler gjerne på måter som ligner suksess. Verktøyet kjører ferdig uten feil,\nCI-kjøringen er grønn, og filene og det virkelige systemet er stille og rolig uenige.\n\n**En rask rettelse under en hendelse blir fjernet av neste kjøring.** Noen åpner en port i konsollen\nklokka to om natta, avbruddet er over, og en uke senere lukker den faste kjøringen porten igjen,\nfordi filene aldri fikk vite om den. Det motsatte skjer også: ingen kjører verktøyet igjen, og\nfilene slutter å beskrive virkeligheten. Skriv nødrettelsen inn i koden samme dag, og kjør en\nplanlagt sjekk som sammenligner filene med det som kjører; SP 800-204C ber om den sammenligningen\nrett etter hver utrulling og med jevne mellomrom mens systemet kjører. Med Terraform gjør den\ndetaljerte avslutningskoden til plan-kommandoen det til en kort nattlig jobb:\n\n```sh\nterraform plan -detailed-exitcode\n# exit 0: ingen endringer, exit 1: feil, exit 2: endringer funnet\n```\n\nPå en gren som allerede er utført, betyr avslutningskode 2 at det virkelige systemet har beveget seg\nbort fra koden, og at noen bør finne ut hvorfor.\n\n**Å slette en ressurs fra filen sletter den ikke alltid.** Verktøyene er uenige om hva en manglende\nressurs betyr. For Azure Resource Manager-maler skriver Microsoft i dokumentasjonen til what-if at\nen ressurs som finnes, men ikke står i malen, bare slettes i complete mode. I andre moduser kjører\nden videre og koster fortsatt penger. Lær verktøyets regel for fjerning før du stoler på den, og les\nforhåndsvisningen for slettingene du venter deg, i tillegg til dem du frykter.\n\n**Tørrkjøringen ser ikke alt.** En forhåndsvisning er en modell av endringen, ikke en garanti.\nMicrosofts what-if-dokumentasjon nevner egenskaper som meldes som slettet selv om Azure bare fyller\ninn en standardverdi under utrullingen, og kaller resultatet støy; enhver egenskap som settes via\n`reference`-funksjonen, vises som endret ved hver kjøring. Porteføljesiden over viser det motsatte\nhullet: en oppgave uten støtte for check mode hoppes over i en tørrkjøring, så forhåndsvisningen\nsier ingenting om den. Kjenn den kjente støyen i verktøyet ditt, og regn alt forhåndsvisningen ikke\nser, som utestet til en øvelse på noe billig og reversibelt har dekket det.\n\n**Hemmeligheter havner i repoet eller i tilstanden.** Et passord skrevet inn i en definisjonsfil\nblir liggende i historikken i hver eneste klone. Mindre opplagt: Terraforms dokumentasjon advarer om\nat tilstanden kan inneholde hemmeligheter, og som standard er den tilstanden en lokal fil som heter\n`terraform.tfstate`. Hold hemmeligheter i et hemmelighetslager og vis til dem ved navn, legg\ntilstanden i fjernlagring med låsing og tilgangskontroll, slik HashiCorp anbefaler, og rediger\naldri tilstandsfilen for hånd; kommandoen `terraform state` finnes for de endringene som trengs.\n\n**Et skript forkledd som definisjon.** Et skallskript i repoet som oppretter en server, er under\nversjonskontroll, men det er ikke idempotent: kjør det to ganger, og det står to servere, eller en\nfeil midt i det hele. Bruk deklarative ressurser eller steg som sjekker før de handler, slik som\nrollen over som tar over en eksisterende maskin. Ansibles dokumentasjon setter listen tydelig: når\net system allerede er i tilstanden en playbook beskriver, endrer en ny kjøring av playbooken\ningenting.\n\n## Les mer\n\n- [Implementation of DevSecOps for a Microservices-based Application with Service Mesh (NIST SP 800-204C)](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/204/c/final)\n  — deklarativ, versjonsstyrt infrastrukturkode, avvik og skanning.\n- [Terraform Language Documentation](https://developer.hashicorp.com/terraform/language)\n  — det deklarative språket, ressursene og blokkene i det.\n- [Command: plan](https://developer.hashicorp.com/terraform/cli/commands/plan)\n  — tørrkjøringen, lagrede planer og de detaljerte avslutningskodene.\n- [State](https://developer.hashicorp.com/terraform/language/state)\n  — hva Terraform registrerer, hvor det ligger, og hvorfor det er sensitivt.\n- [Introduction to Ansible](https://docs.ansible.com/ansible/latest/getting_started/introduction.html)\n  — agentløs automatisering over SSH, playbooks og ønsket tilstand.\n- [Template deployment what-if](https://learn.microsoft.com/en-us/azure/azure-resource-manager/templates/deploy-what-if)\n  — forhåndsvisning av en Azure-utrulling, endringstypene og den kjente støyen.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva infrastruktur som kode betyr, hvorfor team skriver servere og nettverk ned som filer, hvordan én endring når fram til systemet, og hvor det går galt.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er infrastruktur som kode?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/infrastructure-as-code/","version":1}