{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/","content_markdown":"# Internasjonalisering\n\n## Hva det er\n\nInternasjonalisering er det tekniske arbeidet som gjør at ett produkt kan brukes\npå mange språk og i mange regioner uten at koden må endres for hvert av dem. W3C\ndefinerer det som utforming og utvikling av et produkt, en applikasjon eller et\ndokument slik at det lett kan lokaliseres for målgrupper som skiller seg fra\nhverandre i kultur, region eller språk. På engelsk forkortes ordet i18n, fordi\ndet står 18 bokstaver mellom den første i-en og den siste n-en, og forkortelsen\nbrukes også i norske kodebaser. Noen kaller den samme ideen globalisering.\n\nW3C oppsummerer arbeidsdelingen i én setning: designere og utviklere\ninternasjonaliserer produkter, slik at oversettere og lokaliseringsspesialister\nenkelt kan lokalisere dem. Internasjonaliseringen gjøres én gang, i koden og\nmalene. Lokaliseringen gjøres på nytt for hvert marked, i data som koden leser.\nEt produkt kan være fullt internasjonalisert og likevel bare finnes på ett\nspråk.\n\nEnheten begge deler arbeider med, er en locale. CLDRs spesifikasjon definerer en\nlocale som en identifikator for et sett brukerpreferanser som gjerne deles over\nstore deler av verden: et språk, ofte avgrenset til en region, slik at `en-GB`\nog `en-US` deler språk, men skriver en dato forskjellig. Identifikatoren velger\npå én gang en oversettelse og et sett konvensjoner.\n\nW3C deler arbeidet inn i fire typer. Den første fjerner hindringer: produktet\nbehandler tekst som Unicode eller håndterer en eldre tegnkoding bevisst der det\ner nødvendig, det bygger ikke setninger ved å skjøte sammen biter, og koden er\naldri avhengig av ordlyden brukeren ser. Den andre legger til støtte som først\net senere språk får bruk for, for eksempel oppmerking for tekst som blander\nskrift fra høyre mot venstre og fra venstre mot høyre, en måte å angi hvilket\nspråk et avsnitt er skrevet på, og stilregler for loddrett tekst. Den tredje lar\nkoden bruke lokale konvensjoner, som regel fra eksisterende biblioteker heller\nenn fra tabeller teamet skriver selv: dato- og tidsformater, kalendere,\ntallformater og tallsystemer, rekkefølgen lister sorteres i, og håndteringen av\npersonnavn og tiltaleformer. Den fjerde holder alt som skal oversettes, utenfor\nkildekoden, slik at riktig versjon kan lastes inn for hver leser.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nW3Cs argument handler om timing. Å bygge om et produkt som er laget rundt ett\nspråk og én kultur, er langt vanskeligere og mer tidkrevende enn å utforme det\nfor et globalt publikum fra starten av, og W3C sammenligner arbeidet med år\n2000-problemet, da tosifrede årstallsfelt som gikk ut fra at hvert år begynte\nmed 19, måtte bygges om. Kommer internasjonaliseringen sent, ender den ofte som\ntungvint og dyr ombygging. Kommer den tidlig, er den en håndfull vaner som\nnesten ikke koster noe den dagen de innføres.\n\nPrisen for en manglende vane vokser med hvert språk. En setning som skjøtes\nsammen av tre biter i koden, er én feil i et produkt på norsk og fem feil i et\nprodukt med fem språk, og rettelsen er hver gang ikke en bedre oversettelse, men\nen endring i koden som må gjennomgås og rulles ut som enhver annen. Det samme\ngjelder en dato som formateres for hånd, en liste som sorteres ved å sammenligne\nbytes, og en test som finner en knapp på den norske teksten.\n\nVanene lønner seg også når ingenting noen gang blir oversatt, og det påpeker W3C\nuttrykkelig. Et produkt som bare selges på norsk, får likevel navn med bokstaver\nnorsk ikke har, adresser skrevet etter et annet lands skikk og datoer fra\nsystemer som setter måneden foran dagen. Tekst som lagres som Unicode, og data\nsom beholder en dato som en dato til den vises, klarer alt dette uten\nsærtilfeller.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nDen raskeste prøven på om et produkt er internasjonalisert, er en setning med et\ntall i. Versjonen som ikke er det, bygger setningen i koden:\n\n```js\nconst label = count + (count === 1 ? \" dag\" : \" dager\");\n```\n\nDet fungerer for norske heltall og kan ikke oversettes til ukrainsk. Ukrainsk\nhar tre former for hele tall og en fjerde for brøker: день etter 1, 21 og 101,\nдні etter 2, 3, 4 og 22, днів etter 0, 5 til 20 og 25, og дня etter et\ndesimaltall. Uansett hvilket ord en oversetter skriver i den andre grenen, blir\ndet feil for de fleste tall, fordi 21 tar samme form som 1, og 2 tar en annen\nform enn 5.\n\nNår produktet er internasjonalisert, blir setningen en nøkkel, og hvert språks\ntabell leverer alle formene språket trenger. I Hugo ligger\noversettelsestabellene i katalogen `i18n`, én fil per språk, oppkalt etter\nspråkkoden:\n\n```toml\n# i18n/nb.toml\n[days]\none = '{{ . }} dag'\nother = '{{ . }} dager'\n```\n\n```toml\n# i18n/uk.toml\n[days]\none = '{{ . }} день'\nfew = '{{ . }} дні'\nmany = '{{ . }} днів'\nother = '{{ . }} дня'\n```\n\nMalen ber om nøkkelen og sender med tallet. Den inneholder ikke ett ord på noen\nav språkene og ingen regel om flertall:\n\n```text\n{{ T \"days\" 21 }}\n```\n\nDe norske sidene viser `21 dager` og de ukrainske `21 день`; med 2 viser de `2\ndager` og `2 дні`, og med 5 `5 dager` og `5 днів`. Navnene `one`, `few`, `many`\nog `other` er ikke Hugos oppfinnelse. Det er flertallskategoriene fra CLDR,\nUnicode-konsortiets samling av lokale konvensjoner, og Hugos dokumentasjon viser\ntil CLDRs oversikt over flertallsregler for å se hvilke kategorier hvert språk\nhar. Et nytt språk kommer til som en ny fil, uten endringer i malene.\n\nNår produktet vokser, blir tabellene den største tekstmassen i det, og de krever\nsamme disiplin som koden. Et av dette nettstedets prosjekter,\n[et engelsk/dansk i18n-system](/nb/portfolio/built-an-english-danish-i18n-system/),\nhar 12 027 meldinger per språkversjon fordelt på 458 navneromsfiler. Hver fil\nhar et budsjett på 400 linjer, en lintersjekk sammenligner nøklene på tvers av\nspråkene, så ingen nøkkel finnes på ett språk og mangler på det andre, og den danske siden følger et\nlåst vokabular, helt ned til det uformelle «du», som verktøyene håndhever ved\nhver commit. Siden kaller budsjettet den bærende delen: uten en grense per fil\nville de 458 filene ha vært tolv.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Setninger limes sammen.** En melding bygd som `\"Slett \" + n + \" filer?\"`\nkommer fram til oversetteren som to biter uten noen setning rundt og i en\nrekkefølge bare norsk og engelsk trenger. Et annet språk vil kanskje ha tallet\ntil slutt eller en bøyning som avhenger av substantivet. W3C nevner varsomhet\nmed sammenskjøting av strenger som en del av arbeidet. Gjør hver setning til én\nmelding med navngitte plassholdere som oversetteren kan flytte på; Hugos\ndokumentasjon viser hvordan `{{ T \"age\" (dict \"name\" \"Will\" \"count\" 1) }}`\nfyller både et navn og et tall inn i én oversatt setning.\n\n**Koden leser ordene på skjermen.** En test som finner en knapp på teksten\n«Lagre», eller en gren som sammenligner en status med teksten «Betalt», fungerer\nfram til den første oversettelsen og feiler deretter uten noen feilmelding. W3C\nregner det å unngå at koden avhenger av tekstene i brukergrensesnittet, blant de\nførste tingene internasjonalisering innebærer. Sammenlign nøkler,\nidentifikatorer og faste verdier, og gi testene et stabilt attributt å finne\nelementet på.\n\n**Én flertallsregel for alle språk.** `count === 1` er den engelske regelen\nskrevet som kode. Den holder for norske heltall, men er feil for de fleste\nspråkene et produkt kan få. CLDRs spesifikasjon definerer seks\nflertallskategorier, zero, one, two, few, many og other, der bare other er\nobligatorisk, og gir hvert språk egne regler for hvilken som gjelder: norsk\nbruker to, ukrainsk fire. Send tallet med til meldingen, og la\noversettelsestabellen romme alle kategoriene språket bruker.\n\n**En manglende oversettelse feiler lydløst.** Hugos `T` faller tilbake på\nstandardspråket når en nøkkel mangler i det gjeldende språket, og returnerer en\ntom streng når standardspråket heller ikke har den. En side kan altså gå ut med\net hull eller med en engelsk frase midt i en norsk setning. Bygg med\n`--printI18nWarnings` for å få listet alle manglende oversettelser og\nreserveverdier, slå på `enableMissingTranslationPlaceholders` i et testmiljø så\nhullene synes på siden, og sammenlign alle språkenes nøkler i den kontinuerlige\nintegrasjonen.\n\n**Datoer og tall formateres for hånd.** En mal som skriver `MM/DD/YYYY`, eller\net tall med komma for hvert tredje siffer, har kodet inn ett land. Samme dag er\n`10/27/26` på amerikansk engelsk, `27/10/2026` på britisk engelsk, `27.10.2026`\npå norsk og dansk og `2026-10-27` på svensk, og et tall som skrives 12 027,5 på\nnorsk, er `12,027.5` på engelsk og `12.027,5` på dansk. CLDRs spesifikasjon\nanbefaler å lagre og utveksle språknøytrale data og først formatere dem for\nleseren. Hold datoer og beløp som rene verdier til siste trinn, og formater dem\nder med plattformens språkbevisste funksjoner. I Hugo viser `time.Format\n\":date_full\"` samme dato som `Wednesday, November 3, 2021` på en engelsk side og\n`Mittwoch, 3. November 2021` på en tysk.\n\n**Teksten lagres ikke som Unicode.** Et produkt som skriver «blåbærsyltetøy» i\nUTF-8 og leser det tilbake som Windows-1252, viser «blÃ¥bÃ¦rsyltetÃ¸y», og et\nprodukt som lagrer tekst i en eldre koding beregnet på ett språk, kan ikke romme\net ukrainsk navn i det hele tatt. Å ta i bruk Unicode er det første punktet på\nW3Cs liste. Bruk én Unicode-koding, vanligvis UTF-8, hele veien fra databasen\ntil nettleseren, og angi den ved hver grense der bytes blir til tekst.\n\n## Les mer\n\n- [Localization vs. Internationalization](https://www.w3.org/International/questions/qa-i18n#i18n)\n  — W3Cs arbeidsdefinisjoner av begge begrepene, de fire typene arbeid som\n  internasjonalisering omfatter, og hvorfor det hører hjemme i begynnelsen.\n- [Hugo: Multilingual mode](https://gohugo.io/content-management/multilingual/)\n  — oversettelsestabeller, lokaliserte datoer og valutaer, og hvordan Hugo\n  melder fra om en manglende oversettelse.\n- [Hugo: lang.Translate](https://gohugo.io/functions/lang/translate/) —\n  oppslagsrekkefølgen på tvers av språk, flertallskategorier i\n  oversettelsestabeller og meldinger med navngitte plassholdere.\n- [UTS #35, Part 1: Core](https://www.unicode.org/reports/tr35/) — CLDRs\n  spesifikasjon: identifikatorer for locales, arven mellom dem og rådet om å\n  holde data språknøytrale til de vises.\n- [UTS #35, Part 3: Numbers](https://www.unicode.org/reports/tr35/tr35-numbers.html)\n  — tallsymboler og tallmønstre per locale samt flertallskategoriene og reglene\n  for å velge mellom dem.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/internationalization/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva internasjonalisering omfatter, hvordan tekster, flertallsregler og formater holdes utenfor koden, og seks måter et produkt svikter sitt neste språk på.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er internasjonalisering?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/internationalization/","version":1}