{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/","content_markdown":"# IP-adresse\n\n## Hva det er\n\nEn IP-adresse er tallet som internettprotokollen skriver inn i hver pakke for å\nsi hvor den skal, ved siden av en annen adresse som sier hvor den kom fra. I\ndagligtale kalles den ofte et IP-nummer. RFC 791, spesifikasjonen av IP versjon\n4 fra 1981, kaller den en internettadresse og trekker skillet i én setning: «En\nadresse angir hvor den er.» Et navn, for eksempel et domene, sier hva du leter\netter, og må først gjøres om til en adresse, og det er jobben til\n[DNS](/nb/glossary/#dns). Ruten, veien mellom de to adressene, overlates til\nruterne underveis.\n\nI IPv4 er adressen på 32 bit, fire oktetter, skrevet som fire desimaltall fra 0\ntil 255 med punktum imellom: 192.0.2.10. RFC 791 delte disse bitene i et\nnettverksnummer og en lokal del, og tre faste klasser avgjorde hvor delingen\nfalt. Klassene passet dårlig for de fleste organisasjoner: et klasse C-nett\nrommet høyst 254 verter, et klasse B opptil 65 534, så klasse B-numrene tok\nslutt mens rutingtabellene vokste. I september 1993 erstattet RFC 1519 klassene\nmed CIDR, som lar delingen falle etter hvilken som helst bit og skriver\nposisjonen etter en skråstrek. 192.0.2.0/24 er blokken der de første 24 bitene\nligger fast: 256 adresser.\n\nIPv6 utvider adressen til 128 bit. Den skrives som åtte grupper med opptil fire\nheksadesimale sifre adskilt av kolon, og RFC 4291 lar én rekke med nullgrupper\ntrekkes sammen til `::`, slik at 2001:db8:0:0:0:0:2:1 også kan skrives\n2001:db8::2:1. Fordi den samme adressen da kunne skrives på mange måter,\nfastsatte RFC 5952 senere én anbefalt form: små bokstaver, ingen innledende\nnuller i en gruppe og `::` brukt for den lengste rekken med nullgrupper.\n\nEn adresse hører til et nettverksgrensesnitt, ikke til en maskin. Allerede RFC\n791 sa at en enkelt vert må kunne opptre som flere, med flere internettadresser,\nog at noen verter har flere fysiske grensesnitt. RFC 4291 krever at hvert\nIPv6-grensesnitt har minst én lenkelokal adresse, som bare gjelder på sitt eget\nnettverkssegment, uansett hvilke andre adresser det har. En vert på et nettverk\nsom kjører begge versjonene, har derfor flere adresser samtidig, i tillegg til\nloopback-adressene den bruker for å nå seg selv: blokken 127.0.0.0/8 i IPv4 og\n`::1` i IPv6.\n\nIkke alle adresser kan nås fra overalt. RFC 1918 setter av tre IPv4-blokker til\nprivate nettverk, 10.0.0.0/8, 172.16.0.0/12 og 192.168.0.0/16, og sier at\nrutinginformasjon om dem ikke skal sendes videre mellom organisasjoner. En enhet\nmed en slik adresse når derfor internett bare gjennom noe som trer inn i stedet\nfor den, for eksempel NAT, som RFC 3022 beskriver som en oversettelse av den\nprivate adressen til en offentlig på vei ut. Tre andre blokker, 192.0.2.0/24,\n198.51.100.0/24 og 203.0.113.0/24, er reservert av RFC 5737 til dokumentasjon,\nog RFC 3849 gjør det samme for 2001:db8::/32 i IPv6. Alle eksempeladressene i\ndenne artikkelen er hentet fra disse dokumentasjonsområdene.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nAdressen er den ene opplysningen om en klient som en server alltid har, for uten\nden ville svaret ikke hatt noe sted å gå. Derfor er den standardnøkkelen for\nmange avgjørelser: regler i en [brannmur](/nb/glossary/#firewall) tillater eller\nblokkerer etter adresse, en ratebegrensning teller forespørsler per adresse, en\ntilgangslogg skriver den på hver linje, og en misbruksrapport nevner den. Hver\nav dem fungerer bare så godt som adressen identifiserer det du tror den\nidentifiserer.\n\nDen identifiserer mindre enn det ser ut til. Bak NAT kan alle enhetene på et\nkontor eller i en husstand nå internett fra den samme offentlige IPv4-adressen,\nså en blokkering eller en grense rettet mot én av dem treffer alle. Bak en proxy\neller et [CDN](/nb/glossary/#cdn) ser serveren proxyens adresse på hver\nforespørsel, og klientens egen adresse kommer, om den kommer i det hele tatt, i\net hodefelt som noen andre har skrevet. En regel skrevet mot en adresse er en\nregel om en posisjon i nettverket, aldri om en person.\n\nSamtidig avslører den mer enn folk regner med. RFC 7239, som standardiserte\nhodefeltet `Forwarded` som proxyer bruker for å sende klientens adresse videre,\npåpeker i personvernavsnittet sitt at en IP-adresse kan identifisere en klient\nentydig, vise hvilken operatør den bruker, og gi et grovt bilde av hvor den\nbefinner seg. En logg full av adresser er derfor et ansvar like mye som et\nverktøy, og en god grunn til å bestemme hva du tar vare på, før du begynner å ta\nvare på det.\n\nOg nå finnes det to slag. Alt som tolker, lagrer eller sammenligner adresser, må\nta imot IPv4 og IPv6 like godt, fordi en klient på et nettverk som tilbyr begge,\nkan komme over det ene eller det andre. Kode skrevet den gangen hver adresse\nfikk plass i femten tegn med sifre og punktum, går i stykker ved den første\nbesøkende med IPv6, som regel et sted langt unna der adressen ble lest.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nStandardbiblioteket i Python har en `ipaddress`-modul som tolker begge\nversjonene og tar seg av regningen, så du aldri trenger å splitte tekststrenger\nfor hånd. I en interaktiv økt:\n\n```text\n\u003e\u003e\u003e import ipaddress\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_address(\"203.0.113.57\")\nIPv4Address('203.0.113.57')\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_address(\"2001:0DB8:0000:0000:0000:0000:0002:0001\")\nIPv6Address('2001:db8::2:1')\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_network(\"203.0.113.57/24\", strict=False)\nIPv4Network('203.0.113.0/24')\n\u003e\u003e\u003e ipaddress.ip_network(\"2001:db8:42:7::5/48\", strict=False)\nIPv6Network('2001:db8:42::/48')\n```\n\nDet andre kallet viser normaliseringen som RFC 5952 ber om: den lange\nskrivemåten med store bokstaver og den korte med små er samme adresse, og\nmodulen skriver ut den kanoniske formen. En streng som 192.0.2.300 avvises med\nen `ValueError`, fordi 300 ikke får plass i en oktett. De to siste kallene gjør\nen adresse om til nettverket rundt den. Uten `strict=False` ville modulen avvist\nogså dem, fordi 203.0.113.57/24 har vertsbiter satt; med det settes vertsdelen\ntil null, og igjen står nettverket alene.\n\nAkkurat den nullstillingen bruker dette nettstedets webtilgangslogg på de besøkendes adresser. [Personvernsiden](/nb/privacy/) sier at adressen kortes ned mens logglinjen for webtrafikken skrives, og at siste del erstattes med nuller før linjen når disken. Den lagrede verdien identifiserer dermed et omtrentlig nettverk der et helt kontor eller en hel gate kan se like ut. Serveren registrerer adressen under to navn, maskerer begge og fjerner hodefelt som kan bære en egen adresse, før linjen skrives. Siden sier ikke hvor mange biter som overlever; /24 og /48 ovenfor er denne artikkelens illustrasjon, ikke nettstedets innstillinger. Maskering ved skriving holder fullstendige adresser ute av denne webtilgangsloggen uten å være avhengig av en senere oppryddingsjobb. Den samme personvernsiden beskriver separat et Gopher-unntak: operativsystemets logg per tilkobling navngir kildeadressen og utløper etter tretti dager.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Å stole på et hodefelt for klientens adresse.** `X-Forwarded-For` og\nstandardfeltet `Forwarded` er vanlige hodefelt i forespørselen, og RFC 7239\nadvarer om at hver node på veien til serveren kan endre `Forwarded`, også\nklienten selv. Kode som tar den første adressen i listen, lar enhver klient\nvelge sin egen adresse, og dermed sin egen ratebegrensning og sin egen plass på\nen tillatelsesliste. Bruk adressen til TCP-forbindelsen, med mindre\nforespørselen kom gjennom en proxy du selv drifter, og les i så fall bare det\ndine egne proxyer har lagt til, regnet fra høyre.\n\n**Å behandle en adresse som en person.** Fordi mange brukere kan dele én\nadresse, kan en utestengning av en adresse stenge ute et helt kontor, og en\ngrense beregnet for én person struper en hel skole. Bruk adresser til grove\navgjørelser, sett grenser med delte adresser i tankene, og knytt alt personlig\ntil en innlogget konto i stedet.\n\n**Å sammenligne adresser som tekst.** 2001:db8::2:1 og 2001:DB8:0:0:0:0:2:1 er\nén adresse og to forskjellige strenger, så en tillatelsesliste som sammenligner\ntekst, godtar den ene og avviser den andre. Tolk begge sider før du\nsammenligner, eller lagre bare formen fra RFC 5952.\n\n**Å tolke for IPv4 alene.** Et regulært uttrykk for fire tall med punktum, en\nkolonne beregnet for femten tegn eller kode som skiller vert og port ved det\nsiste kolonet, svikter alle på IPv6. Bruk en ekte parser og en kolonnetype eller\n-lengde som passer for begge versjonene. Når en port skrives ved siden av en\nIPv6-adresse, anbefaler RFC 5952 hakeparenteser, som i [2001:db8::1]:443, fordi\nden siste gruppen ellers kunne leses som en del av adressen.\n\n**Å beholde fulle adresser lenger enn nødvendig.** Logger, analysetabeller og\nsikkerhetskopier samler adresser i årevis hvis ingenting stopper dem. Bestem\nhvilken presisjon du trenger, kort ned adressen når den skrives, ikke etterpå,\nog gi resten en utløpsdato.\n\n**Å bruke ekte adresser i eksempler.** En eksempelkonfigurasjon, et sett med\ntestdata eller et skjermbilde med noen andres ekte adresse sender kopiert\ntrafikk til en fremmed. RFC 5737 reserverer de tre blokkene sine nettopp for å\nredusere den slags konflikter og forvirring; bruk dem, og 2001:db8::/32 for\nIPv6.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 791: Internet Protocol](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc791.html) —\n  spesifikasjonen av IPv4 fra 1981, med adressen på 32 bit og skillet mellom\n  navn, adresser og ruter.\n- [RFC 4291: IP Version 6 Addressing Architecture](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4291.html)\n  — adressetypene i IPv6, tekstformene deres og kravet om en lenkelokal adresse.\n- [RFC 5952: A Recommendation for IPv6 Address Text Representation](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc5952.html)\n  — én kanonisk måte å skrive en IPv6-adresse på, og problemene som frie\n  skrivemåter skaper.\n- [RFC 7239: Forwarded HTTP Extension](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc7239.html)\n  — hvordan proxyer sender en klients adresse videre, hvorfor du ikke bare kan\n  stole på resultatet, og hva det koster i personvern.\n- [RFC 5737: IPv4 Address Blocks Reserved for Documentation](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc5737.html)\n  — de tre områdene som er ment for eksempler.\n- [ipaddress: IPv4/IPv6 manipulation library](https://docs.python.org/3/library/ipaddress.html)\n  — standardmodulen i Python for å tolke, sammenligne og gruppere adresser.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/ip-address/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva en IP-adresse er i IPv4 og IPv6, hvordan du leser og lagrer den, og hvor servere tar feil: forfalskede hodefelt, tekstsammenligning og fulle logger.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en IP-adresse?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/ip-address/","version":1}