{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/","content_markdown":"# JWT\n\n## Hva det er\n\nEt JWT er en kort tekststreng som bærer et sett med utsagn fra én part til en\nannen i en form mottakeren kan kontrollere. Bokstavene står for JSON Web Token.\nRFC 7519 definerte formatet i mai 2015 som en kompakt måte å representere claims\npå som kan sendes uendret i en URL, og foreslår at navnet uttales som det\nengelske ordet «jot». Et claim er et navn og en verdi som sies om et subjekt:\n`\"sub\": \"24400320\"` forteller hvem tokenet gjelder, og `\"exp\": 1300819380`\nforteller når det slutter å gjelde.\n\nNår det sendes, er et JWT en rekke base64url-strenger skilt med punktum. Et\nsignert JWT har tre: en header som angir algoritmen, en payload med claimene og\nen signatur beregnet over de to første. Et kryptert JWT har fem, og claimene kan\nikke leses uten nøkkelen. RFC 7519 står ikke selv for kryptografien. Den\noverlater tokener som signeres eller beskyttes med en MAC (message\nauthentication code), til JSON Web Signature (RFC 7515), og tokener som\nkrypteres, til JSON Web Encryption (RFC 7516). Algoritmene er listet i RFC 7518,\nog nøklene kan publiseres i formatet JSON Web Key fra RFC 7517.\n\n`HS256` er en HMAC med SHA-256: én delt hemmelighet både lager og kontrollerer\ntokenet, så enhver tjeneste som kan verifisere det, også kan utstede det.\n`RS256` og `ES256` bruker et nøkkelpar: utstederen signerer med en privat\nnøkkel, og alle andre verifiserer med den offentlige, som fritt kan deles ut.\nRFC 7519 krever bare at `HS256` og den usignerte `none` er implementert, og\nanbefaler i tillegg `RS256` og `ES256`.\n\nAvsnitt 4.1 registrerer sju claimnavn: `iss` (utsteder), `sub` (subjekt), `aud`\n(mottaker, på engelsk audience), `exp` (utløpstidspunkt), `nbf` (gyldig fra),\n`iat` (utstedt) og `jti` (en unik ID som kan brukes til å hindre at tokenet\nspilles av på nytt). Navnene har tre bokstaver fordi formatet skal være\nkompakt, og alle er valgfrie. Hvilke claims et token må inneholde, bestemmer\napplikasjonen som bruker det. Utover de registrerte kan hvem som helst definere\noffentlige claims, enten registrert hos IANA eller med et navn som ikke kan\nkollidere med andres, for eksempel en URL, og private claims som to parter\navtaler seg imellom.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nPoenget med et JWT er at mottakeren kan kontrollere det på egen hånd. Med\nutstederens nøkkel og en klokke kan en tjeneste avgjøre om tokenet er ekte, hvem\ndet er til, og om det fortsatt gjelder, uten å slå opp i en database og uten å\nspørre utstederen. RFC 9068 fra oktober 2021 slår fast at mange kommersielle\nOAuth-implementasjoner utsteder tilgangstokener som ressursservere selv parser og\nvaliderer, at mønsteret er særlig vanlig der serveren som utsteder tokener, og\nden som tar imot dem, er skilt av en eller annen grense, og at mange av dem\nbruker JWT. Deretter standardiserte RFC-en oppbygningen, slik at slike tokener\nfungerer på tvers av leverandører.\n\nJWT er også formatet bak OpenID Connect: hvert ID-token er et JWT adressert til\napplikasjonen som ba om det. Identitetsleverandøren må signere det med mindre\nbegge vilkårene for å sette `alg` til `none` er oppfylt: responstypen returnerer\nikke noe ID-token fra Authorization Endpoint, som i Authorization Code Flow, og\nklienten ba uttrykkelig om `none` ved registreringen. Da medietypen\n`application/jwt` ble registrert i 2015, nevnte registreringen allerede OpenID\nConnect, Salesforce, Google, Android, Windows Azure og Amazon Web Services blant\nbrukerne.\n\nRFC 7519 sikter mot steder med begrenset plass, som HTTP-headeren Authorization\nog parametere i en URI. Derfor er claimnavnene korte, og derfor bruker kodingen\nbare tegn som kan stå i en URL uten å måtte kodes om.\n\nDen egenskapen som gjør et JWT billig å kontrollere, gjør det også vanskelig å\ntrekke tilbake. En mottaker som kontrollerer signaturen og klokken, godtar\ntokenet fram til `exp`, uansett hva som har skjedd med kontoen i mellomtiden.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nRFC 7519 går gjennom et fullstendig eksempel. Headeren erklærer at objektet er et\nJWT, og at det er beskyttet med HMAC SHA-256:\n\n```text\n{\"typ\":\"JWT\",\n \"alg\":\"HS256\"}\n```\n\nClaimene angir en utsteder, et utløpstidspunkt og ett offentlig claim med en URL\nsom navn, slik at det ikke kan kollidere med et claim som noen andre definerer:\n\n```text\n{\"iss\":\"joe\",\n \"exp\":1300819380,\n \"http://example.com/is_root\":true}\n```\n\nHver del kodes med base64url, HMAC-en beregnes over header og payload satt\nsammen med et punktum, og de tre resultatene settes sammen til én streng.\nRFC-en viser den med linjeskift som bare er der for lesbarhetens skyld:\n\n```text\neyJ0eXAiOiJKV1QiLA0KICJhbGciOiJIUzI1NiJ9\n.\neyJpc3MiOiJqb2UiLA0KICJleHAiOjEzMDA4MTkzODAsDQogImh0dHA6Ly9leGFt\ncGxlLmNvbS9pc19yb290Ijp0cnVlfQ\n.\ndBjftJeZ4CVP-mB92K27uhbUJU1p1r_wW1gFWFOEjXk\n```\n\nTre ting følger av eksemplet. For det første kan alle som har tokenet, lese\nclaimene: base64url er en koding, så den midterste delen blir til JSON igjen\nuten noen nøkkel. For det andre dekker signaturen de kodede strengene nøyaktig\nslik de ble sendt. Headeren i RFC-en inneholder et CRLF-linjeskift og et\ninnledende mellomrom, og RFC-en lister opp de nøyaktige bytene for å unngå\ntvetydighet. Formaterer man JSON-en penere og koder den på nytt, får man en\nannen streng, og signaturen stemmer ikke lenger. Nøkkelen til eksemplet står i\nvedlegg A.1 i RFC 7515, og med den lar signaturen seg verifisere. For det\ntredje er tokenet for lengst utløpt: `1300819380` sekunder etter 1. januar 1970\ner 22. mars 2011 kl. 18.43 UTC, så en korrekt validator avviser det i dag.\n\nEn mottaker som får et slikt token, kjører en fast rekke kontroller før den\nleser et eneste claim. Den deler strengen ved punktumene, dekoder headeren og\nforsikrer seg om at den er gyldig JSON med bare parametere og verdier der den\nforstår og støtter både syntaksen og betydningen, eller som ifølge\nspesifikasjonen uttrykkelig skal ignoreres når de er ukjente. Den sammenligner\n`alg` med algoritmene den har bestemt seg for å godta for akkurat denne\nutstederen og nøkkelen. RFC 7519 sier uttrykkelig at dette er applikasjonens\nbeslutning, og at et token bør avvises hvis algoritmen ikke er akseptabel, selv\nom signaturen er gyldig. Den verifiserer signaturen med en nøkkel som tilhører\nutstederen. Deretter kontrollerer den claimene: `iss` må være en utsteder den\nstoler på, `aud` må nevne mottakeren selv, og det nåværende tidspunktet må være\nfør `exp` (med høyst noen få minutters slingringsmonn for klokkeavvik) og etter\n`nbf`, hvis det claimet er med. Først da handler den ut fra innholdet.\n\nEt JWT-tilgangstoken etter RFC 9068 viser hva en konkret profil legger til.\nHeaderen i den RFC-en lyder `{\"typ\":\"at+JWT\",\"alg\":\"RS256\",\"kid\":\"RjEwOwOA\"}`:\nen uttrykkelig type, en asymmetrisk algoritme og ID-en til nøkkelen i\nutstederens publiserte nøkkelsett. Profilen gjør `iss`, `exp`, `aud`, `sub`,\n`client_id`, `iat` og `jti` obligatoriske, og en ressursserver skal kontrollere\nat `typ` er `at+jwt` eller `application/at+jwt`, og avvise andre typer. Det\nskilles ikke mellom store og små bokstaver i disse navnene på medietyper og\nundertyper; `at+JWT` i eksemplet er derfor en likeverdig skrivemåte.\n\nClaimene i et token er et øyeblikksbilde fra da det ble signert, så alt som kan\nendre seg før `exp`, avgjøres best på serveren. I ett av prosjektene her på\nnettstedet,\n[herding av en applikasjon i hvert lag](/nb/portfolio/hardened-the-application-with-nonce-based-csp/),\nkontrolleres rettighetene (abonnementsnivå, rolle, organisasjon og avgrensning\nper skip) på nytt på serveren ved hver forespørsel, mens sperrene i frontenden\nbare behandles som UX.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Tokenet velger sin egen algoritme.** Headeren `alg` er der for\nfleksibilitetens skyld, og RFC 8725 beskriver hvordan noen biblioteker stolte\nfor mye på den. En angriper kunne endre den til `none`, og biblioteket godtok\ntokenet helt uten signatur. Eller angriperen endret `RS256` til `HS256`, og\nbiblioteket kontrollerte en HMAC med utstederens offentlige RSA-nøkkel som delt\nhemmelighet, en nøkkel angriperen uten videre kan laste ned. Konfigurer\nbiblioteket med algoritmene dere godtar, bruk hver nøkkel med nøyaktig én\nalgoritme, og avvis `none` uten unntak.\n\n**HMAC-hemmeligheten er et passord.** Et token signert med `HS256` under en kort\nhemmelighet som er lett å huske, kan angripes offline: den som har ett eneste\ntoken, kan prøve gjetninger mot det i sitt eget tempo uten å berøre serveren\nderes. RFC 8725 forbyr å bruke et passord som et menneske kan huske, direkte som\nHMAC-nøkkel, og RFC 7518 krever en nøkkel på minst 256 bit for `HS256`.\nGenerer nøkkelen med en kryptografisk tilfeldighetskilde, oppbevar den i et\nhemmelighetslager, og velg et nøkkelpar når mange tjenester bare skal\nverifisere.\n\n**Signaturen holder, så alt annet blir trodd.** En gyldig signatur viser hvem\nsom utstedte tokenet, ikke hvem det var til. Hvis én utsteder betjener flere\ntjenester og mottakeren hopper over `aud`, kan et token som ble sendt lovlig til\nén tjeneste, gjenbrukes mot en annen. RFC 8725 kaller dette substitusjon og\nkrever at mottakere av slike tokener validerer audience og avviser et token som\nmangler det. Kontroller `aud` mot deres egen identifikator, og kontroller at\nsigneringsnøkkelen tilhører utstederen som står i `iss`.\n\n**Én slags token går for en annen.** Et ID-token, et tilgangstoken og et\nsecurity event token fra samme utsteder kan ligne mye på hverandre, og en\nmottaker som bare kontrollerer signatur og utsteder, kan godta feil slags.\nRFC 8725 kaller dette cross-JWT confusion og anbefaler en uttrykkelig type i\nheaderen `typ`. RFC 9068 gjør nettopp det med `at+jwt`. Gi hver slags token sin\negen type eller audience, og skriv valideringsreglene slik at hver slags stopper\ni de andres kontroller.\n\n**Headeren velger nøkkelen.** Headeren `kid` angir hvilken nøkkel som skal\nbrukes, og `jku` og `x5u` kan peke på en URL nøkkelen skal hentes fra. Alle\nkommer fra avsenderen. En `kid`-verdi som sendes ukontrollert videre til en\ndatabasespørring eller et oppslag i en katalogtjeneste, blir en vei inn i det\nsystemet, og en server som følger enhver URL i `jku` eller `x5u`, kan\navsenderen få til å sende forespørsler hvor som helst. Slå bare opp `kid` blant\nnøkler dere allerede har, og hent bare nøkler fra en godkjent liste over\nadresser, for eksempel utstederens publiserte `jwks_uri`.\n\n**Alle kan lese payloaden.** Et signert JWT beskytter claimene sine mot\nendringer, ikke mot å bli lest, og det passerer ofte nettlesere, logger og\nproxyer. RFC 7519 påpeker at et JWT kan inneholde personvernsensitive\nopplysninger, og at den enkleste beskyttelsen er å utelate dem. Ellers bør\ntokenet krypteres eller i det minste bare sendes over TLS. RFC 9068 legger til\nat en klient overhodet ikke må se inn i et tilgangstoken, fordi utstederen når\nsom helst kan endre formatet. Legg identifikatorer i tokenet, ikke\npersonopplysninger, og krypter når selve innholdet skal holdes privat.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 7519: JSON Web Token (JWT)](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc7519) —\n  selve formatet med de registrerte claimene, det gjennomgåtte eksemplet og\n  valideringsstegene.\n- [RFC 7515: JSON Web Signature (JWS)](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc7515) —\n  hvordan header, payload og signatur kodes og settes sammen, og nøkkelen til\n  eksemplet ovenfor.\n- [RFC 8725: JSON Web Token Best Current Practices](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc8725)\n  — de kjente angrepene på JWT og reglene for biblioteker og applikasjoner som\n  forhindrer dem.\n- [RFC 7518: JSON Web Algorithms (JWA)](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc7518)\n  — algoritmenavnene i `alg` med minste nøkkelstørrelse for hver HMAC.\n- [RFC 9068: JWT Profile for OAuth 2.0 Access Tokens](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9068)\n  — standardoppbygningen av JWT-tilgangstokener og kontrollene en ressursserver\n  skal kjøre.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/jwt/\u003e\n","date_modified":"2026-11-08T11:12:58Z","description":"Hvordan et JWT bærer signerte claims i tre deler skilt med punktum, kontrollene en server må kjøre før den stoler på det, og seks vanlige feil.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er JWT?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/jwt/","version":1}