{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/library/","content_markdown":"# Bibliotek\n\n## Hva det er\n\nEt bibliotek, eller programbibliotek, er en samling ferdige rutiner som et program låner i stedet\nfor å skrive dem selv: noen løste et problem én gang, som å tolke datoer, komprimere filer eller\ntegne en QR-kode, og publiserte løsningen med et sett navngitte inngangspunkter som ethvert program\nkan bruke. C-biblioteker på Linux har ofte navn med prefikset lib-, Windows kaller den delte\nvarianten en DLL, og Rust-programmerere sier crate, et ord som Rust-boken påpeker brukes om\nhverandre med bibliotek. De fleste språk leveres også med et standardbibliotek, modulene som finnes\ni hver installasjon uten at noe må legges til.\n\nEt bibliotek er en form for gjenbrukbar kode, og det er lettest å definere mot naboene sine. En\napplikasjon kjører av seg selv og har en bruker; et bibliotek har ingen av delene og kjører bare\ninne i et program som kaller det. Et rammeverk er den nærmeste sammenligningen. Med et bibliotek er\ndet koden din som styrer, og den kaller biblioteket når den trenger noe; et rammeverk styrer selv og\nkaller koden din på de punktene det har definert. En programvarepakke, til slutt, er esken et\nbibliotek leveres i, med et navn, en versjon og en liste over hva det trenger, og biblioteket er\nkoden inne i esken.\n\nDet som gjør et bibliotek brukbart, er grensesnittet: funksjonene, typene og konstantene det lover å\nbeholde. Semantic Versioning bygger hele ordningen sin på det løftet. Et prosjekt som følger den, må\ndeklarere et offentlig API, og hovedversjonen går opp hver gang det API-et endres på en måte som\nikke er bakoverkompatibel.\n\nProgram Library HOWTO sorterer biblioteker på Linux etter når de blir en del av programmet. Et\nstatisk bibliotek kopieres inn i den kjørbare filen når den bygges. Et delt bibliotek lastes inn når\nprogrammet starter, og brukes av alle programmer som trenger det, så det kan oppdateres uten at de\nbygges på nytt. Et dynamisk lastet bibliotek åpnes mens programmet kjører, og det er slik systemer\nfor programtillegg som regel virker.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nHvert bibliotek et prosjekt tar i bruk, er en avgjørelse med tre mulige svar: ta et eksisterende,\nskrive koden selv, eller kopiere en liten, avgrenset bit inn i repoet og eie den fra da av, noe som\nkalles vendoring.\n\nÅ ta inn et bibliotek er som regel riktig. Forfatterne har allerede møtt grensetilfellene, og andre\nbrukere har allerede meldt inn feilene. Kostnaden kommer senere og er lett å overse: bibliotekets\negne avhengigheter følger med, sikkerhetsvarslene for det blir dine, utgivelsesplanen bestemmer\ntakten i oppgraderingene dine, og lisensen blir med inn i produktet ditt. Et bibliotek som\nvedlikeholderen har forlatt, blir liggende i byggingen din til noen erstatter det.\n\nÅ skrive det selv gir kontroll og koster alt biblioteket ville ha spart deg for: grensetilfellene,\ntestene og vedlikeholdet, på ubestemt tid. Det er riktig valg når problemet er smalt og sentralt,\nnår de tilgjengelige bibliotekene er langt større enn behovet, eller når et prosjekt har en grunn\ntil å holde antallet avhengigheter lavt.\n\nHvordan et bibliotek lenkes inn, betyr også noe. Et program bygd med et statisk bibliotek bærer med\nseg en fast kopi, så en sikkerhetsrettelse i biblioteket når brukerne først når programmet bygges og\nleveres på nytt. Et delt bibliotek kan rettes én gang for hele systemet, mot at programmet stoler på\nden versjonen systemet til enhver tid leverer. Lisensieringen bryr seg ikke om forskjellen:\nGNU-lisensenes FAQ slår fast at å lenke et GPL-dekket verk statisk eller dynamisk med andre moduler\ngir et kombinert verk, og at vilkårene i GPL da dekker hele kombinasjonen.\n\nFor den som bestiller programvare, er de praktiske spørsmålene hvilke biblioteker resultatet er\navhengig av, under hvilke lisenser, og hvem som eier biblioteker leverandøren tar med seg.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nEn dokumentgenerator trengte en QR-kode som pekte til nettversjonen av hvert dokument. Ethvert av de\neksisterende QR-bibliotekene ville ha gjort jobben, men prosjektet hadde bevisst begrenset seg til\nto avhengigheter under kjøring, en malmotor og en PDF-renderer, en grense valgt for at generatoren\nfortsatt skulle kunne installeres uten problemer lenge etter utgivelsen. Svaret ble å\n[vendore en QR-koder på 522 linjer](/nb/portfolio/vendored-a-qr-encoder-in-522-lines/): koding i\nbyte-modus, Reed-Solomon-feilretting over GF(256), posisjons-, tids- og justeringsmønstrene, format-\nog versjonsinformasjon og alle åtte maskemønstre vurdert mot de fire straffereglene. En dekoder\nskrevet for seg leser hver genererte kode tilbake ved hver kjøring og sjekker at den gir tilbake\ninndataene. Siden er nøye med påstanden sin: koderen dekker bare modusene og versjonene disse\ndokumentene bruker, og grunnen til den er avhengighetsbudsjettet, ikke en tro på at den slår et\nmodent bibliotek.\n\nEn plattformtilpasset macOS-klient kaller et kjernebibliotek gjennom C-grensesnittet dets, og tidlig ble det\ngrensesnittet representert av en håndskrevet headerfil. Kall til tre funksjoner som for lengst hadde\nforsvunnet fra kjernen, kompilerte, ble lenket og krasjet så under kjøring, fordi kompilatoren og\nlenkeren bare noen gang hadde sett den håndskrevne stedfortrederen og aldri kjernens ekte\ndeklarasjoner. Løsningen ble\n[en parser som verifiserer hvert kallsted](/nb/portfolio/wrote-a-parser-verifying-every-ffi-call/)\nmot den ekte headerfilen på 7 308 linjer og dens 268 deklarasjoner, og som får byggingen til å feile\nved ethvert kall eller enhver enum-konstant headerfilen ikke deklarerer. Den sjekker deklarasjoner,\nså en funksjon som beholder signaturen sin mens betydningen endres, slipper fortsatt gjennom.\n\n[Vilkårene](/nb/terms/) for hvert oppdrag avgjør hvem som eier hva. Kode som skrives for en kunde,\nblir kundens ved full betaling. Biblioteker og generelle verktøy selskapet skrev tidligere, eller\nskrev for seg selv, er unntaket: eierskapet blir hos selskapet, og kunden får en tidsubegrenset,\nugjenkallelig lisens til å bruke dem i det leverte arbeidet. Kode med åpen kildekode fra\ntredjeparter beholder lisensen forfatterne valgte, og kunden får vite hvilke av de komponentene som\nhavnet i resultatet.\n\n## Hvor det går galt\n\n### En rutineoppdatering knekker byggingen\n\nEn avhengighet går fra 2.3 til 2.4, og kode som kompilerte i går, feiler eller oppfører seg\nannerledes. Enten har biblioteket endret det offentlige grensesnittet sitt uten å øke\nhovedversjonen, eller så har prosjektet støttet seg på noe biblioteket aldri lovet, som en intern\nfunksjon eller en udokumentert oppførsel. Lås eksakte versjoner i en låsefil, oppgrader med vilje og\nmed endringsloggen åpen, og kall bare det biblioteket dokumenterer som offentlig.\n\n### Programmet stoler på en beskrivelse av biblioteket\n\nEn ren bygging krasjer første gang en funksjon brukes. Koden ble kompilert mot headerfiler,\ntypestubber eller bindinger skrevet for hånd, og de har drevet bort fra biblioteket som faktisk\nlenkes inn. Generer bindingene fra bibliotekets eget publiserte grensesnitt, eller sjekk hvert kall\nmot det som en del av byggingen, slik at et avvik feiler der og ikke foran en bruker.\n\n### Én liten funksjon drar med seg et stort tre\n\nÉn enkelt funksjon trengtes, og biblioteket som leverer den, kom med dusinvis av egne avhengigheter,\nhver av dem enda et sett med sikkerhetsvarsler, lisenser og oppdateringer. Før du legger til et\nbibliotek, se på hva det trekker med seg, ikke bare på hvor stort det selv er. Når behovet er smalt\nog godt spesifisert, kan en liten bit vendoret kode med egne tester være det billigste å eie.\n\n### Lisensen følger med koden\n\nSent i et prosjekt oppdager noen at et bibliotek inne i et produkt med lukket kildekode er under en\nlisens der vilkårene gjelder hele det kombinerte verket. Ingen sjekket lisensene da biblioteket ble\nlagt til, og å lenke det inn dynamisk endret ingenting. Sjekk lisensen til hvert bibliotek i det\nøyeblikket det legges til, hold listen sammen med utgivelsen, og be leverandørene om deres.\n\n## Les mer\n\n- [Program Library HOWTO: Introduction](https://tldp.org/HOWTO/Program-Library-HOWTO/introduction.html)\n  — hva et programbibliotek er på Linux, og hvordan statiske, delte og dynamisk lastede biblioteker\n  skiller seg fra hverandre.\n- [The Rust Programming Language: Packages and Crates](https://doc.rust-lang.org/book/ch07-01-packages-and-crates.html)\n  — bibliotek-crates mot binære crates, og hvordan en pakke holder dem.\n- [Semantic Versioning 2.0.0](https://semver.org/) — reglene for versjonsnumre som gjør et\n  biblioteks offentlige API til et løfte.\n- [The Python Standard Library](https://docs.python.org/3/library/index.html) — et standardbibliotek\n  i full størrelse: alt som følger med hver installasjon av Python.\n- [Frequently Asked Questions about the GNU Licenses](https://www.gnu.org/licenses/gpl-faq.html) —\n  hva GPL betyr for programmer som lenker inn et dekket bibliotek, statisk eller dynamisk.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/library/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva som skiller et bibliotek fra et rammeverk og en pakke, valget mellom å ta inn, skrive selv eller vendore, og lisensen som følger med koden.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/library/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/library/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/library/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/library/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/library/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/library/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er et bibliotek?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/library/","version":1}