{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/","content_markdown":"# Lastbalanserer\n\n## Hva det er\n\nEn lastbalanserer er en server som tar imot forespørsler fra klienter og\nfordeler dem på en pool av andre servere som alle gjør den samme jobben. Ingen\nenkelt maskin bærer hele lasten, og når én faller ut, tar den ikke tjenesten med\nseg. På engelsk heter den load balancer, og mange norske utviklere bruker det\nengelske ordet også; i konfigurasjonsfiler og diagrammer forkortes det gjerne\ntil LB. Selve arbeidet kalles lastbalansering. Klientene ser bare én adresse,\nnemlig lastbalansererens. Serverne bak den utgjør en pool, som nginx kaller en\nupstream-gruppe og HAProxy en backend.\n\nFor hver forespørsel tar en lastbalanserer to avgjørelser: hvilke servere som er\nfriske nok til å få den, og hvem av dem som får den. Den andre avgjørelsen er\nbalanseringsmetoden. Round robin gir serverne forespørslene etter tur og er det\nnginx gjør når ingenting annet er satt opp. Least connections sender neste\nforespørsel til serveren med færrest aktive tilkoblinger og jevner dermed ut\nlasten når noen forespørsler tar mye lengre tid enn andre. HAProxy-manualen\nanbefaler metoden for lange økter som LDAP og SQL og kaller den dårlig egnet for\nkorte økter som HTTP. Hashing gjør en nøkkel, for eksempel klientens IP-adresse\neller den forespurte URL-en, om til et valg av server, slik at den samme\nnøkkelen fortsetter å havne på den samme maskinen. nginx har også en tilfeldig\nmetode som kan trekke to servere og sende forespørselen til den av dem som har\nminst å gjøre. Vekter trekker valget mot de større maskinene: i nginx' egen\nveiledning får én server med `weight=3` og to med standardvekten 1 henholdsvis\ntre, én og én av hver fem forespørsler.\n\nLastbalanserere skiller seg også i hvor mye av trafikken de leser. I HAProxys\n`mode tcp`, som er standard, kobles klient og server sammen i en tilkobling med\nfull dupleks, uten noen undersøkelse på lag 7, og det passer for TLS som sendes\nuåpnet gjennom, for SSH og for SMTP. I `mode http` analyseres hver forespørsel\nfør serveren velges: forespørsler som bryter protokollen, avvises, og trafikken\nkan rutes etter sti eller header. En lastbalanserer som jobber på HTTP-nivå,\navslutter klientens tilkobling og åpner sin egen mot serveren, så applikasjonen\nser lastbalansereren som sin eneste klient, med mindre den opprinnelige adressen\nsendes videre, som regel i headeren `X-Forwarded-For`. Derfor er en\nlastbalanserer og en omvendt proxy så ofte den samme prosessen: nginx er begge\ndeler, og dens egen veiledning beskriver lastbalansering som en del av\nimplementasjonen av omvendt proxy.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEn server har et tak. Når en tjeneste vokser ut av det, er det lastbalansereren\nsom lar et team sette opp en andre og en tredje kopi i stedet for å kjøpe en\nstørre maskin, og hver ny kopi bak den gir mer kapasitet uten at klientene\nmerker at poolen har endret seg. Det samme oppsettet gjør vedlikehold til\nhverdagskost: ta én server ut av rotasjonen, oppdater den, kontroller den, sett\nden inn igjen og gjenta med den neste, mens brukerne betjenes av resten.\n\nDet gjør også at en server som faller ut, blir en mindre hendelse enn et\ndriftsavbrudd. Når en server slutter å svare, slutter lastbalansereren å velge\nden, og de øvrige serverne overtar andelen dens. Det fungerer bare hvis de har\nkapasitet til overs. Tre servere som hver kjører på 80 % av kapasiteten sin, kan\nikke dekke for hverandre: faller én ut, får hver av de to andre 120 % av én\nservers arbeid.\n\nEn lastbalanserer endrer også hvordan applikasjonen må skrives. Med round robin\neller least connections kan to forespørsler på rad fra den samme klienten havne\npå to forskjellige servere, som nginx' veiledning påpeker. Alt en server holder\ni sitt eget minne eller på sin egen disk mellom to forespørsler, for eksempel en\ninnloggingsøkt, en opplastet fil som venter på behandling eller en cache av\nbrukerens handlekurv, er borte så snart neste forespørsel lander på en annen\nserver. Enten legger applikasjonen den tilstanden et sted alle serverne når, i\nen database eller en felles cache, eller så binder lastbalansereren hver klient\ntil én server, slik nginx' `ip_hash` gjør, unntatt når den serveren er\nutilgjengelig.\n\nTil slutt blir lastbalansereren selv den ene maskinen som hver eneste\nforespørsel må gjennom. Ti applikasjonsservere bak én lastbalanserer har\nfortsatt et enkelt feilpunkt; det har bare flyttet seg. Et seriøst oppsett\nkjører lastbalansereren som et par med en adresse som kan flytte mellom de to,\neller bruker en administrert lastbalanserer der leverandøren står for\nredundansen.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nHer fordeler en nginx-server forespørsler på tre applikasjonsservere og holder\nen fjerde i reserve:\n\n```nginx\nupstream app {\n    least_conn;\n    server 10.0.0.11:8080 max_fails=3 fail_timeout=30s;\n    server 10.0.0.12:8080 max_fails=3 fail_timeout=30s;\n    server 10.0.0.13:8080 max_fails=3 fail_timeout=30s weight=2;\n    server 10.0.0.20:8080 backup;\n}\n\nserver {\n    listen 80;\n    location / {\n        proxy_pass http://app;\n        proxy_set_header Host $host;\n        proxy_set_header X-Forwarded-For $proxy_add_x_forwarded_for;\n        proxy_next_upstream error timeout http_502 http_503;\n        proxy_next_upstream_tries 2;\n        proxy_connect_timeout 2s;\n    }\n}\n```\n\n`least_conn` sender hver nye forespørsel til serveren med færrest aktive\ntilkoblinger og avgjør uavgjort med vektet round robin. Den tredje serveren er\nden største maskinen, så `weight=2` teller den dobbelt.\n`max_fails=3 fail_timeout=30s` betyr at tre mislykkede forsøk innen 30 sekunder\ntar en server ut av poolen i 30 sekunder, og deretter prøver nginx den igjen med\nekte forespørsler og tar den inn igjen hvis de lykkes. Uten disse parameterne\ngjelder standardverdiene, og da er én feil innen 10 sekunder nok.\n`backup`-serveren får bare forespørsler mens alle de tre primærserverne er\nutilgjengelige.\n\nI `location`-blokken avgjør `proxy_next_upstream` når en forespørsel gis videre\ntil en annen server: ved en feil i kommunikasjonen med serveren, ved tidsavbrudd\nog ved et 502- eller 503-svar. `proxy_next_upstream_tries 2` begrenser hvor\nmange ganger det kan skje for én forespørsel; standardverdien 0 betyr ingen\ngrense. De to `proxy_set_header`-linjene bevarer vertsnavnet klienten ba om, som\nnginx ellers ville erstattet med upstream-navnet `app`, og legger klientens\nadresse til i `X-Forwarded-For`, slik at applikasjonen kan logge de virkelige\nbesøkende i stedet for lastbalansereren. `proxy_connect_timeout 2s` gir opp en\nserver som ikke har tatt imot tilkoblingen innen to sekunder, der standarden\nville ventet i 60.\n\nDisse kontrollene er passive: nginx oppdager først at en server er syk når ekte\nforespørsler til den feiler. HAProxy kan også selv undersøke hver server etter\nsin egen timeplan. `option httpchk GET /healthz` i en backend, sammen med\n`check` på hver `server`-linje, sender den forespørselen hvert annet sekund som\nstandard; tre feil på rad markerer serveren som nede, og to vellykkede svar tar\nden inn igjen. Uten `check` kjører HAProxy ingen helsesjekker og regner serveren\nsom alltid tilgjengelig.\n\nFør nginx er en lastbalanserer, er den en webserver, og en helt vanlig en. Den\ner en av de to webserverne bak\n[40 nettsteder administrert på Apache og Nginx](/nb/portfolio/administered-40-websites-on-apache-and-nginx/)\nfra 2003 til 2014, som kjørte på hostingservere med Ubuntu Linux og ble\nkonfigurert, ytelsesjustert og vedlikeholdt for å holde seg pålitelige under\nreell trafikk. `backup`-linjen har en slektning ett nivå opp, der serverne er\nhele leverandører.\n[E-post med failover mellom tre leverandører](/nb/portfolio/built-email-with-failover-and-delivery-logging/)\nhar SendGrid som primær med SMTP2GO og Azure Communication Services bak og\nbytter automatisk mellom dem, slik at en dårlig ettermiddag hos en leverandør\nførte til degradert drift i stedet for et driftsavbrudd.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En server som svarer 500 på alle forespørsler, blir i poolen.** Som standard\nteller nginx bare feil i kommunikasjonen med serveren, tidsavbrudd og ugyldige\nsvarheadere som mislykkede forsøk. En server der applikasjonen har mistet\nforbindelsen til databasen og returnerer 500 på alt, svarer raskt og høflig, så\nlastbalansereren fortsetter å sende den sin andel av trafikken. Svarene 500,\n502, 503, 504 og 429 teller bare mot en server når de står i\n`proxy_next_upstream`, og 403 og 404 teller aldri. Før opp kodene som betyr\n«serveren er i stykker», og gi serverne en aktiv kontroll mot et endepunkt som\nbruker alt applikasjonen trenger for å levere en side.\n\n**Én treg forespørsel kjører på hver server etter tur.** `timeout` er med i\nstandardverdien for `proxy_next_upstream`, og `proxy_read_timeout` er 60\nsekunder som standard. En rapport som tar 70 sekunder å bygge, får tidsavbrudd\npå den første serveren, sendes videre til den andre, får tidsavbrudd igjen og\ngår videre til den tredje, så klienten venter i tre minutter mens hver server\ngjør det samme arbeidet. Et tidsavbrudd teller alltid som et mislykket forsøk,\nså med standardverdien 1 for `max_fails` blir hver server forespørselen har vært\ninnom, også markert som utilgjengelig i 10 sekunder. Begrens videresendingene\nmed `proxy_next_upstream_tries` og `proxy_next_upstream_timeout`, gi det trege\nendepunktet sin egen `location` med lengre tidsavbrudd, eller flytt arbeidet ut\nav selve forespørselen og over i en bakgrunnsjobb.\n\n**En betaling går gjennom to ganger.** nginx sender som standard ikke en POST-,\nLOCK- eller PATCH-forespørsel videre til en annen server når den først har nådd\nén, fordi den første serveren allerede kan ha handlet på den. Legger man til\n`non_idempotent` i `proxy_next_upstream` for å få tidsavbruddene til å\nforsvinne, fjerner man den beskyttelsen: en betaling som den første serveren\ngjennomførte, men svarte for sakte på, blir gjennomført på nytt av den andre. La\ninnstillingen være av med mindre hvert endepunkt bak den er\n[idempotent](/nb/glossary/#idempotent), for eksempel fordi det tar imot en\nidempotensnøkkel og nekter å gjenta en forespørsel det allerede har sett.\n\n**Alle besøkende ser ut til å komme fra lastbalansereren.** Uten headerne fra\neksempelet logger applikasjonen lastbalansererens adresse for hver forespørsel,\nog enhver grense som holdes per IP-adresse, rammer nå alle brukerne på én gang.\n`X-Forwarded-For` har sin egen felle. `$proxy_add_x_forwarded_for` legger\nklientens adresse til den `X-Forwarded-For` klienten selv sendte med, så de\nførste oppføringene er det klienten valgte å skrive. Applikasjonen bør bare\nstole på oppføringen dens egen lastbalanserer har lagt til, og bare godta\nheaderen fra lastbalansererens adresse.\n\n**Et helt kontor havner på én server.** nginx' `ip_hash` hasher de tre første\noktettene i en IPv4-adresse, så alle klienter som deler dem, havner på samme\nserver, og en hel bedrift bak én NAT-gateway kommer inn som én klient. Endringer\ni poolen gir den motsatte overraskelsen. Med en vanlig `hash` kan det å legge\ntil eller fjerne en server flytte de fleste nøklene til en annen server, og hver\nbruker som var bundet på den måten, mister det den gamle serveren hadde.\nnginx-dokumentasjonen råder til å markere en server med `down` i stedet for å\nslette den fra en `ip_hash`-gruppe, og tilbyr `hash ... consistent`, som bare\nflytter noen få nøkler når poolen endres. Enda bedre er det å holde\nøkttilstanden borte fra serverne, for da spiller det ingen rolle hvor en klient\nhavner.\n\n## Les mer\n\n- [Using nginx as HTTP load balancer](https://nginx.org/en/docs/http/load_balancing.html)\n  — de tre grunnleggende metodene, vekter, øktpersistens og de passive\n  helsesjekkene, hver med en kort konfigurasjon.\n- [Module ngx_http_upstream_module](https://nginx.org/en/docs/http/ngx_http_upstream_module.html)\n  — alle parameterne på en `server`-linje, blant dem `max_fails`, `backup` og\n  unntaket for grupper med én server, og metodene `hash`, `ip_hash`,\n  `least_conn` og `random`.\n- [Module ngx_http_proxy_module](https://nginx.org/en/docs/http/ngx_http_proxy_module.html)\n  — `proxy_next_upstream` og hva som teller som et mislykket forsøk,\n  tidsavbruddene og headerne nginx setter på veien til serveren.\n- [HAProxy 3.4 Configuration Manual](https://docs.haproxy.org/3.4/configuration.html)\n  — `balance` og algoritmene dens, TCP- og HTTP-modusen og aktive helsesjekker\n  med `check`, `inter`, `rise` og `fall`.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hvordan en lastbalanserer velger server for hver forespørsel, hvordan den oppdager en syk server, og fem måter en balansert pool likevel svikter på.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en lastbalanserer?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/load-balancer/","version":1}