Lokalisering

Hva det er

Lokalisering er arbeidet med å tilpasse et produkt til ett bestemt
marked: språket, og med det de konvensjonene leserne venter seg for
datoer, tall, priser, navn, adresser og rekkefølgen i en liste. W3C
definerer det som tilpasning av et produkt, en applikasjon eller
innholdet i et dokument til de språklige, kulturelle og øvrige
kravene i et bestemt målmarked, og kaller et slikt marked en locale.
På engelsk staves ordet localization eller localisation, og det
forkortes l10n, etter de 10 bokstavene mellom den første l-en og den
siste n-en.

W3C legger til at lokalisering ofte blir oppfattet som et synonym
for å oversette brukergrensesnittet og dokumentasjonen, og at jobben
ofte er vesentlig mer sammensatt. Listen over hva som kan måtte
tilpasses, omfatter tall-, dato- og tidsformater; valuta;
tastaturoppsett og bruken av tastaturet; sortering; symboler, ikoner
og farger; tekst og grafikk som en kultur kan misforstå eller
oppfatte som upassende; lovkrav; formatet på adresser, postnumre og
telefonnumre og rekkefølgen på navn; og kravene hver skrift stiller
for å kunne leses. Der forretningsskikken er en annen, med regnskap
som W3Cs eksempel, kan tilpasningen bety at logikken, den visuelle
utformingen eller presentasjonen av produktet må tenkes på nytt.

Lokalisering bygger på internasjonalisering og kommer etter den.
Internasjonaliseringen gjøres én gang, i koden, slik at ingenting
ved et enkelt marked er bygd inn i den. Lokaliseringen gjøres for
hver locale, i data som koden leser: de oversatte meldingene og
konvensjonene som gjør en lagret dato eller et lagret beløp om til
den teksten leseren venter seg. Et produkt som er godt
internasjonalisert, kan få en ny locale uten en endring i koden; et
som ikke er det, må endres på nytt for hvert marked det går inn i.

Teamet trenger ikke skrive det meste av konvensjonsdataene selv.
Unicode-konsortiets prosjekt CLDR samler dem for over 100 språk,
gjennomgått av morsmålsbrukere og språkeksperter, og prosjektets
eget eksempel er fillisten på en telefon: formatet på datoene,
tallene, enhetene for filstørrelsene og den alfabetiske rekkefølgen
varierer alle med språket og kommer som regel fra CLDR. Prosjektet
opplyser at dataene er bygd inn i alle moderne operativsystemer og
nettlesere og i språk som Java, C#, Swift og JavaScript. Et produkt
får altså de fleste formatene sine fra plattformen, forutsatt at
koden ber plattformen om dem i stedet for å skrive dem selv.

Hvorfor det er viktig

Et produkt som er oversatt, men ikke lokalisert, virker fremmed.
Hver etikett står på norsk, og likevel kommer måneden først i
datoen, prisen har dollartegn, og stedslisten fører Ålesund opp
blant A-ene. Norske lesere legger merke til hver av dem med en gang,
og hver av dem forteller at produktet er laget for noen andre.

Noen av avvikene endrer hva leseren forstår. Strengen 10/11/2026 er
11. oktober for en amerikansk leser og 10. november for en britisk;
begge er gyldige datoer, så ingenting feiler, og den ene av de to
leserne handler på feil dag. Strengen

1,234 betyr tusen to hundre og trettifire på engelsk og én komma to
tre fire på norsk, en faktor på tusen i en mengde eller en pris. En
feil oversettelse ser feil ut. En feil konvensjon ser riktig ut og
blir lest feil.

W3Cs liste rekker også ut over skjermen. Lovkravene er forskjellige
fra marked til marked, og det samme er måten en virksomhet drives
på, så en locale kan kreve andre vilkår, andre opplysninger på
fakturaen eller et annet kjøpsforløp. Dette er beslutninger for
forretningen, og de hører hjemme i planen for en locale før den
første meldingen blir oversatt.

Kostnaden er per locale, og den tar ikke slutt. Hver ny melding må
oversettes til hvert språk, hver utgivelse må leses gjennom i hver
locale før den går ut, og hvert marked kommer med sine egne
konvensjoner som må sjekkes. Et team som legger til et språk, legger
det arbeidet oppå hver senere utgivelse, og derfor er beslutningen
om å gå inn i et marked også en beslutning om utgivelsesprosessen.

Slik ser det ut i praksis

Plattformen gjør det meste når koden gir den en verdi og en locale.
I JavaScript tar formateringsobjektene i `Intl` imot begge og
returnerer tekst:

```js
const when = new Date("2026-10-27T12:00:00Z");
const money = { style: "currency", currency: "DKK" };
for (const locale of ["en-US", "en-GB", "da", "nb", "sv", "uk"]) {
  const date = new Intl.DateTimeFormat(locale, { dateStyle: "short" });
  const price = new Intl.NumberFormat(locale, money);
  console.log(locale, date.format(when), price.format(800));
}
```

Kjørt i Node.js 25, som har data fra CLDR 47, skriver koden ut én
dato og én pris på 800 danske kroner på seks måter:

```text
en-US 10/27/26 DKK 800.00
en-GB 27/10/2026 DKK 800.00
da 27.10.2026 800,00 kr.
nb 27.10.2026 800,00 DKK
sv 2026-10-27 800,00 Dkr
uk 27.10.26 800,00 DKK
```

Koden har ikke valgt noe av dette. Den danske leseren ser kr., den
svenske Dkr, fordi kr i Sverige betyr svenske kroner, og den norske
og den ukrainske leseren ser valutakoden. Rekkefølgen på dag og
måned, skilletegnene, desimalkommaet og plasseringen av valutaen
kommer alle fra locale-dataene. I det faktiske resultatet er
mellomrommet mellom beløpet og valutaen et hardt mellomrom, U+00A0,
som holder de to sammen på samme linje.

Sortering fungerer på samme måte. Seks danske stedsnavn, sortert for
tre locales:

```js
const towns = ["Aabenraa", "Ærø", "Åkirkeby", "Odense", "Østerbro", "Vejle"];
for (const locale of ["en", "da", "sv"]) {
  const order = new Intl.Collator(locale).compare;
  console.log(locale, towns.toSorted(order).join(", "));
}
```

```text
en Aabenraa, Ærø, Åkirkeby, Odense, Østerbro, Vejle
da Odense, Vejle, Ærø, Østerbro, Aabenraa, Åkirkeby
sv Aabenraa, Odense, Vejle, Åkirkeby, Ærø, Østerbro
```

Engelsk behandler æ, ø og å som varianter av a og o. Dansk plasserer
Æ, Ø og Å etter Z og sorterer den gamle skrivemåten Aa som Å, så
Aabenraa flytter fra første til nest siste plass. Med `nb` i stedet
for `da` blir rekkefølgen den samme, Aa medregnet. Svensk setter
sine egne Å, Ä og Ö etter Z og sorterer Æ sammen med Ä og Ø sammen
med Ö. Hver rekkefølge er riktig for sine lesere, og en dansk eller
norsk leser som leter etter Aabenraa nederst i en liste sortert for
engelsk, har god grunn til å tro at byen mangler.

Et nettsted bygd med Hugo har de samme verktøyene i malene sine.
Hugos dokumentasjon sender ett beløp gjennom `lang.FormatCurrency`:

```text
{{ 512.5032 | lang.FormatCurrency 2 "USD" }}
```

En engelsk side viser det som $512.50, en fransk som 512,50 $US og
en tysk som

512,50 $, og `lang.FormatNumber` og `lang.FormatPercent` gjør det
samme for vanlige tall og prosenter.

Lokalisering inngår i en av dette nettstedets tjenester. Tjenesten
Internasjonalisering og lokalisering beskriver målet som programvare
som leses naturlig i alle markeder kunden selger i, også datoene,
valutaene og måten navn sorteres på. Blant resultatene er en
innholdskontroll på tvers av språk som feiler når en oversettelse
mister et tall den engelske teksten oppgir, eller når et språk
bruker en notasjon som ikke hører hjemme i det, og som fant to
danske beskrivelser som manglet en måleverdi, og seksten ukrainske
tekstbiter med engelske anførselstegn.

Hvor det går galt

Lokalisering budsjetteres som oversettelse. Planen for et nytt
marked dekker meldingsfilene og ingenting annet, så produktet
lanseres på det nye språket med det gamle markedets datoer, priser,
adresser og sorteringsrekkefølge, og hullene blir funnet av kundene.
Planlegg hver locale ut fra hele W3Cs liste, avgjør hvilke punkter
som gjelder for akkurat det markedet, og la en leser med språket som
morsmål gå gjennom det ferdige produktet heller enn meldingsfilene.

Et språk forveksles med en locale. `en` sier ikke om 27. oktober
skrives `10/27/26` eller `27/10/2026`, og resultatet ovenfor viser
at de to engelske locales er uenige om både rekkefølgen og formatet
på årstallet. Et produkt som bare lagrer språket, må gjette resten,
og det gjetter på ett markeds konvensjoner for alle de andre. Lagre
en full tagg som `en-GB` eller `nb-NO` for hver bruker, hent den fra
en uttrykkelig innstilling der det finnes en, og send den videre til
hver eneste formatering.

Valutaen gjettes ut fra locale. CLDRs spesifikasjon sier det rett
ut: et beløp skal aldri sendes mellom systemer uten en kjent
valutakode, ellers risikerer man at én bruker leser tallet 3,5 som
3,50 dollar og en annen som 3,50 euro. Den legger til at valutaen
for et beløp er uavhengig av leserens språk, og at bare dårlig
utformet programvare utelater koden og utleder valutaen av locale. I
Skandinavia går gjetningen galt i det stille, fordi dansk, norsk og
svensk hver forkorter sin egen valuta kr, så en pris lagret som 800
leses som

800 danske kroner av én leser og 800 norske kroner av den neste.
Lagre hvert beløp med ISO 4217-koden sin, og formater det for
leseren; en norsk leser ser da en dansk pris som 800,00 DKK, slik
resultatet ovenfor viser.

Lister sorteres etter kodepunkt. JavaScripts standard-`sort`
sammenligner UTF-16-kodeenheter, noe som plasserer Є og І foran
resten av det ukrainske alfabetet og Ґ etter Я, fordi kodepunktene
deres ligger utenfor intervallet fra А til я. Sortert på den måten
blir `["Ялта", "Ґанок", "Гора", "Єнот", "Іван", "Дуб"]` til Єнот,
Іван, Гора, Дуб, Ялта, Ґанок; med `new Intl.Collator("uk").compare`
blir det Гора, Ґанок, Дуб, Єнот, Іван, Ялта, som er rekkefølgen i
det ukrainske alfabetet. Sorter tekst som skal vises, etter leserens
locale, med `Intl.Collator` i koden eller med databasens collation,
og behold kodepunktrekkefølgen for nøkler ingen leser ser.

Tester sammenligner med formatert tekst skrevet for hånd. En test
som forventer `800,00 kr` med et vanlig mellomrom, feiler mot
formateringen, som setter U+00A0 der, og det samme harde
mellomrommet skiller tusengruppene på norsk, svensk og ukrainsk.
Locale-data blir også revidert fra én CLDR-utgave til den neste, så
en streng som stemte før en oppgradering av plattformen, stemmer
ikke nødvendigvis etter den. Bygg den forventede teksten med den
samme formateringen og den samme locale som koden bruker, eller test
på den lagrede verdien og den locale som ble sendt med, heller enn
på den ferdige strengen.

Layouten er dimensjonert for engelsk. En knapp som har plass til
Save, må også ha plass til Зберегти, med dobbelt så mange bokstaver,
og en meny som har plass til Settings, må også romme det norske
Innstillinger. Faste bredder kutter det lengre ordet eller skyver
det ned på en ny linje, og ofte er den første som ser det, en leser
i akkurat det markedet. La elementene vokse med teksten sin, unngå
faste bredder rundt oversatte ord, og gå gjennom hver locale på den
smaleste skjermen produktet støtter.

Les mer

  * Localization vs. Internationalization — W3Cs arbeidsdefinisjon
av lokalisering, listen over hva en locale kan trenge tilpasset, og
hvordan lokalisering forholder seg til internasjonalisering.

  * Hugo: Multilingual mode — lokaliserte datoer, valutaer, tall og
prosenter i malene til Hugo, sammen med oversettelsestabeller og
URL-er per språk.

  * UTS #35, Part 3: Numbers — CLDRs tall- og valutaformater, blant
annet regelen om at et beløp alltid følges av valutakoden sin.

  * Unicode CLDR Project — prosjektet som samler locale-data for
over 100 språk og leverer dem til operativsystemer, nettlesere og
programmeringsspråk.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/localization/	engineer.company	70
