{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/","content_markdown":"# Lokalisering\n\n## Hva det er\n\nLokalisering er arbeidet med å tilpasse et produkt til ett bestemt marked:\nspråket, og med det de konvensjonene leserne venter seg for datoer, tall,\npriser, navn, adresser og rekkefølgen i en liste. W3C definerer det som\ntilpasning av et produkt, en applikasjon eller innholdet i et dokument til de\nspråklige, kulturelle og øvrige kravene i et bestemt målmarked, og kaller et\nslikt marked en locale. På engelsk staves ordet localization eller localisation,\nog det forkortes l10n, etter de 10 bokstavene mellom den første l-en og den\nsiste n-en.\n\nW3C legger til at lokalisering ofte blir oppfattet som et synonym for å\noversette brukergrensesnittet og dokumentasjonen, og at jobben ofte er vesentlig\nmer sammensatt. Listen over hva som kan måtte tilpasses, omfatter tall-, dato-\nog tidsformater; valuta; tastaturoppsett og bruken av tastaturet; sortering;\nsymboler, ikoner og farger; tekst og grafikk som en kultur kan misforstå eller\noppfatte som upassende; lovkrav; formatet på adresser, postnumre og telefonnumre\nog rekkefølgen på navn; og kravene hver skrift stiller for å kunne leses. Der\nforretningsskikken er en annen, med regnskap som W3Cs eksempel, kan tilpasningen\nbety at logikken, den visuelle utformingen eller presentasjonen av produktet må\ntenkes på nytt.\n\nLokalisering bygger på internasjonalisering og kommer etter den.\nInternasjonaliseringen gjøres én gang, i koden, slik at ingenting ved et enkelt\nmarked er bygd inn i den. Lokaliseringen gjøres for hver locale, i data som\nkoden leser: de oversatte meldingene og konvensjonene som gjør en lagret dato\neller et lagret beløp om til den teksten leseren venter seg. Et produkt som er\ngodt internasjonalisert, kan få en ny locale uten en endring i koden; et som\nikke er det, må endres på nytt for hvert marked det går inn i.\n\nTeamet trenger ikke skrive det meste av konvensjonsdataene selv.\nUnicode-konsortiets prosjekt CLDR samler dem for over 100 språk, gjennomgått av\nmorsmålsbrukere og språkeksperter, og prosjektets eget eksempel er fillisten på\nen telefon: formatet på datoene, tallene, enhetene for filstørrelsene og den\nalfabetiske rekkefølgen varierer alle med språket og kommer som regel fra CLDR.\nProsjektet opplyser at dataene er bygd inn i alle moderne operativsystemer og\nnettlesere og i språk som Java, C#, Swift og JavaScript. Et produkt får altså de\nfleste formatene sine fra plattformen, forutsatt at koden ber plattformen om dem\ni stedet for å skrive dem selv.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEt produkt som er oversatt, men ikke lokalisert, virker fremmed. Hver etikett\nstår på norsk, og likevel kommer måneden først i datoen, prisen har dollartegn,\nog stedslisten fører Ålesund opp blant A-ene. Norske lesere legger merke til\nhver av dem med en gang, og hver av dem forteller at produktet er laget for noen\nandre.\n\nNoen av avvikene endrer hva leseren forstår. Strengen 10/11/2026 er 11. oktober\nfor en amerikansk leser og 10. november for en britisk; begge er gyldige datoer,\nså ingenting feiler, og den ene av de to leserne handler på feil dag. Strengen\n1,234 betyr tusen to hundre og trettifire på engelsk og én komma to tre fire på\nnorsk, en faktor på tusen i en mengde eller en pris. En feil oversettelse ser\nfeil ut. En feil konvensjon ser riktig ut og blir lest feil.\n\nW3Cs liste rekker også ut over skjermen. Lovkravene er forskjellige fra marked\ntil marked, og det samme er måten en virksomhet drives på, så en locale kan\nkreve andre vilkår, andre opplysninger på fakturaen eller et annet kjøpsforløp.\nDette er beslutninger for forretningen, og de hører hjemme i planen for en\nlocale før den første meldingen blir oversatt.\n\nKostnaden er per locale, og den tar ikke slutt. Hver ny melding må oversettes\ntil hvert språk, hver utgivelse må leses gjennom i hver locale før den går ut,\nog hvert marked kommer med sine egne konvensjoner som må sjekkes. Et team som\nlegger til et språk, legger det arbeidet oppå hver senere utgivelse, og derfor\ner beslutningen om å gå inn i et marked også en beslutning om\nutgivelsesprosessen.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nPlattformen gjør det meste når koden gir den en verdi og en locale. I JavaScript\ntar formateringsobjektene i `Intl` imot begge og returnerer tekst:\n\n```js\nconst when = new Date(\"2026-10-27T12:00:00Z\");\nconst money = { style: \"currency\", currency: \"DKK\" };\nfor (const locale of [\"en-US\", \"en-GB\", \"da\", \"nb\", \"sv\", \"uk\"]) {\n  const date = new Intl.DateTimeFormat(locale, { dateStyle: \"short\" });\n  const price = new Intl.NumberFormat(locale, money);\n  console.log(locale, date.format(when), price.format(800));\n}\n```\n\nKjørt i Node.js 25, som har data fra CLDR 47, skriver koden ut én dato og én\npris på 800 danske kroner på seks måter:\n\n```text\nen-US 10/27/26 DKK 800.00\nen-GB 27/10/2026 DKK 800.00\nda 27.10.2026 800,00 kr.\nnb 27.10.2026 800,00 DKK\nsv 2026-10-27 800,00 Dkr\nuk 27.10.26 800,00 DKK\n```\n\nKoden har ikke valgt noe av dette. Den danske leseren ser kr., den svenske Dkr,\nfordi kr i Sverige betyr svenske kroner, og den norske og den ukrainske leseren\nser valutakoden. Rekkefølgen på dag og måned, skilletegnene, desimalkommaet og\nplasseringen av valutaen kommer alle fra locale-dataene. I det faktiske\nresultatet er mellomrommet mellom beløpet og valutaen et hardt mellomrom,\nU+00A0, som holder de to sammen på samme linje.\n\nSortering fungerer på samme måte. Seks danske stedsnavn, sortert for tre\nlocales:\n\n```js\nconst towns = [\"Aabenraa\", \"Ærø\", \"Åkirkeby\", \"Odense\", \"Østerbro\", \"Vejle\"];\nfor (const locale of [\"en\", \"da\", \"sv\"]) {\n  const order = new Intl.Collator(locale).compare;\n  console.log(locale, towns.toSorted(order).join(\", \"));\n}\n```\n\n```text\nen Aabenraa, Ærø, Åkirkeby, Odense, Østerbro, Vejle\nda Odense, Vejle, Ærø, Østerbro, Aabenraa, Åkirkeby\nsv Aabenraa, Odense, Vejle, Åkirkeby, Ærø, Østerbro\n```\n\nEngelsk behandler æ, ø og å som varianter av a og o. Dansk plasserer Æ, Ø og Å\netter Z og sorterer den gamle skrivemåten Aa som Å, så Aabenraa flytter fra\nførste til nest siste plass. Med `nb` i stedet for `da` blir rekkefølgen den\nsamme, Aa medregnet. Svensk setter sine egne Å, Ä og Ö etter Z og sorterer Æ\nsammen med Ä og Ø sammen med Ö. Hver rekkefølge er riktig for sine lesere, og en\ndansk eller norsk leser som leter etter Aabenraa nederst i en liste sortert for\nengelsk, har god grunn til å tro at byen mangler.\n\nEt nettsted bygd med Hugo har de samme verktøyene i malene sine. Hugos\ndokumentasjon sender ett beløp gjennom `lang.FormatCurrency`:\n\n```text\n{{ 512.5032 | lang.FormatCurrency 2 \"USD\" }}\n```\n\nEn engelsk side viser det som $512.50, en fransk som 512,50 $US og en tysk som\n512,50 $, og `lang.FormatNumber` og `lang.FormatPercent` gjør det samme for\nvanlige tall og prosenter.\n\nLokalisering inngår i en av dette nettstedets tjenester. Tjenesten\n[Internasjonalisering og lokalisering](/nb/services/i18n-localization/)\nbeskriver målet som programvare som leses naturlig i alle markeder kunden selger\ni, også datoene, valutaene og måten navn sorteres på. Blant resultatene er en\ninnholdskontroll på tvers av språk som feiler når en oversettelse mister et tall\nden engelske teksten oppgir, eller når et språk bruker en notasjon som ikke\nhører hjemme i det, og som fant to danske beskrivelser som manglet en måleverdi,\nog seksten ukrainske tekstbiter med engelske anførselstegn.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Lokalisering budsjetteres som oversettelse.** Planen for et nytt marked dekker\nmeldingsfilene og ingenting annet, så produktet lanseres på det nye språket med\ndet gamle markedets datoer, priser, adresser og sorteringsrekkefølge, og hullene\nblir funnet av kundene. Planlegg hver locale ut fra hele W3Cs liste, avgjør\nhvilke punkter som gjelder for akkurat det markedet, og la en leser med språket\nsom morsmål gå gjennom det ferdige produktet heller enn meldingsfilene.\n\n**Et språk forveksles med en locale.** `en` sier ikke om 27. oktober skrives\n`10/27/26` eller `27/10/2026`, og resultatet ovenfor viser at de to engelske\nlocales er uenige om både rekkefølgen og formatet på årstallet. Et produkt som bare lagrer\nspråket, må gjette resten, og det gjetter på ett markeds konvensjoner for alle\nde andre. Lagre en full tagg som `en-GB` eller `nb-NO` for hver bruker, hent den\nfra en uttrykkelig innstilling der det finnes en, og send den videre til hver\neneste formatering.\n\n**Valutaen gjettes ut fra locale.** CLDRs spesifikasjon sier det rett ut: et\nbeløp skal aldri sendes mellom systemer uten en kjent valutakode, ellers\nrisikerer man at én bruker leser tallet 3,5 som 3,50 dollar og en annen som 3,50\neuro. Den legger til at valutaen for et beløp er uavhengig av leserens språk, og\nat bare dårlig utformet programvare utelater koden og utleder valutaen av\nlocale. I Skandinavia går gjetningen galt i det stille, fordi dansk, norsk og\nsvensk hver forkorter sin egen valuta kr, så en pris lagret som 800 leses som\n800 danske kroner av én leser og 800 norske kroner av den neste. Lagre hvert\nbeløp med ISO 4217-koden sin, og formater det for leseren; en norsk leser ser da\nen dansk pris som 800,00 DKK, slik resultatet ovenfor viser.\n\n**Lister sorteres etter kodepunkt.** JavaScripts standard-`sort` sammenligner\nUTF-16-kodeenheter, noe som plasserer Є og І foran resten av det ukrainske\nalfabetet og Ґ etter Я, fordi kodepunktene deres ligger utenfor intervallet fra\nА til я. Sortert på den måten blir `[\"Ялта\", \"Ґанок\", \"Гора\", \"Єнот\", \"Іван\",\n\"Дуб\"]` til Єнот, Іван, Гора, Дуб, Ялта, Ґанок; med `new\nIntl.Collator(\"uk\").compare` blir det Гора, Ґанок, Дуб, Єнот, Іван, Ялта, som er\nrekkefølgen i det ukrainske alfabetet. Sorter tekst som skal vises, etter\nleserens locale, med `Intl.Collator` i koden eller med databasens collation, og\nbehold kodepunktrekkefølgen for nøkler ingen leser ser.\n\n**Tester sammenligner med formatert tekst skrevet for hånd.** En test som\nforventer `800,00 kr` med et vanlig mellomrom, feiler mot formateringen, som\nsetter U+00A0 der, og det samme harde mellomrommet skiller tusengruppene på\nnorsk, svensk og ukrainsk. Locale-data blir også revidert fra én CLDR-utgave til\nden neste, så en streng som stemte før en oppgradering av plattformen, stemmer\nikke nødvendigvis etter den. Bygg den forventede teksten med den samme\nformateringen og den samme locale som koden bruker, eller test på den lagrede\nverdien og den locale som ble sendt med, heller enn på den ferdige strengen.\n\n**Layouten er dimensjonert for engelsk.** En knapp som har plass til Save, må\nogså ha plass til Зберегти, med dobbelt så mange bokstaver, og en meny som har\nplass til Settings, må også romme det norske Innstillinger. Faste bredder kutter\ndet lengre ordet eller skyver det ned på en ny linje, og ofte er den første som\nser det, en leser i akkurat det markedet. La elementene vokse med teksten sin,\nunngå faste bredder rundt oversatte ord, og gå gjennom hver locale på den\nsmaleste skjermen produktet støtter.\n\n## Les mer\n\n- [Localization vs. Internationalization](https://www.w3.org/International/questions/qa-i18n#l10n)\n  — W3Cs arbeidsdefinisjon av lokalisering, listen over hva en locale kan\n  trenge tilpasset, og hvordan lokalisering forholder seg til\n  internasjonalisering.\n- [Hugo: Multilingual mode](https://gohugo.io/content-management/multilingual/)\n  — lokaliserte datoer, valutaer, tall og prosenter i malene til Hugo, sammen\n  med oversettelsestabeller og URL-er per språk.\n- [UTS #35, Part 3: Numbers](https://www.unicode.org/reports/tr35/tr35-numbers.html)\n  — CLDRs tall- og valutaformater, blant annet regelen om at et beløp alltid\n  følges av valutakoden sin.\n- [Unicode CLDR Project](https://cldr.unicode.org/) — prosjektet som samler\n  locale-data for over 100 språk og leverer dem til operativsystemer,\n  nettlesere og programmeringsspråk.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/localization/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva lokalisering tilpasser utover oversettelsen, hvor datoer, priser og sorteringsrekkefølge kommer fra, og seks måter et produkt misforstår markedet sitt på.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er lokalisering?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/localization/","version":1}