{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/","content_markdown":"# Mikrotjenester\n\n## Hva det er\n\nMikrotjenester er en arkitekturstil som deler én applikasjon opp i små\ntjenester. Hver tjeneste er et selvstendig program som kjører som en egen\nprosess og kan rulles ut uten de andre. James Lewis og Martin Fowler, som i en\nartikkel fra 2014 ga stilen den mest kjente beskrivelsen, omtaler slike\napplikasjoner som «suites of independently deployable services». De lister opp\nhva slike systemer gjerne har felles: tjenestene snakker sammen over lette\nmekanismer, ofte et HTTP-API for ressurser; de bygges rundt forretningsevner;\nutrullingen er helautomatisert; den sentrale styringen er holdt på et minimum,\nog tjenestene kan være skrevet i ulike programmeringsspråk og bruke ulike\nteknologier for datalagring. De understreker selv at det ikke finnes noen\nformell definisjon, bare kjennetegn som de fleste systemer med denne merkelappen\ndeler.\n\nOrdet er yngre enn ideen. En fotnote i samme artikkel forteller at en workshop\nmed programvarearkitekter i nærheten av Venezia diskuterte begrepet i mai 2011,\nog at den samme gruppen i mai 2012 landet på «microservices» som navn. Adrian\nCockcroft i Netflix kalte tilnærmingen «fine grained SOA», og Lewis og Fowler\nhevder ikke at stilen er ny: de finner røttene minst så langt tilbake som\nprinsippene Unix ble bygd på.\n\nDet stilen vanligvis måles mot, er monolitten: en applikasjon på serversiden som\nbygges og rulles ut som én enhet. All logikken for en forespørsel kjører i én\nprosess. Med litt omtanke kan hele applikasjonen kjøres og testes på den bærbare\nmaskinen til én utvikler, og den skaleres ved å kjøre flere kopier bak en\nlastbalanserer. Friksjonen kommer senere. En liten endring betyr at alt må\nbygges og rulles ut på nytt, en god modulær struktur er vanskelig å holde ved\nlike over år, og den delen som trenger mer kapasitet, kan bare skaleres sammen\nmed alt det andre.\n\nLewis og Fowler definerer en komponent som en enhet av programvare som kan\nbyttes ut og oppgraderes for seg. Et bibliotek lenkes inn i et program og kalles\ni minnet. En tjeneste er en komponent utenfor prosessen, som nås over nettverket\nmed en webforespørsel eller et fjernkall. Forskjellen har betydning for\nkoblingen. I de fleste språk er det bare dokumentasjon og disiplin som hindrer\nannen kode i å gripe inn i bibliotekets indre, mens en tjeneste bare kan nås\ngjennom eksplisitte fjernkall, så grensesnittet er langt vanskeligere å gå\nrundt. En tjeneste kan likevel bestå av flere prosesser, for eksempel en\napplikasjon sammen med en database som bare den bruker.\n\nForstavelsen «mikro» sier mindre enn det ser ut til. Lewis og Fowler mener at\nnavnet trekker oppmerksomheten mot størrelse og fører til diskusjoner om hva som\nkan kalles «mikro». De største tjenestene de hadde hørt om, fulgte Amazons idé\nom et to-pizza-team, altså ikke flere enn et dusin personer, og i den andre\nenden av skalaen så de et team på et halvt dusin som hadde ansvaret for et halvt\ndusin tjenester.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nDen første gevinsten er at hver tjeneste kan slippes i sitt eget tempo. Når en\napplikasjon er delt i tjenester, krever mange endringer bare at én tjeneste\nrulles ut på nytt, så ett team kan levere uten å vente på de andre. Lewis og\nFowler er tydelige på at dette ikke er absolutt: en endring i grensesnittet til\nen tjeneste må fortsatt koordineres med tjenestene som kaller den.\n\nDen andre er at programvaren kan følge organisasjonen i stedet for å kjempe mot\nden. I 1968 hevdet Melvin Conway i Datamation at organisasjoner som designer\nsystemer, er tvunget til å lage design som kopierer deres egne\nkommunikasjonsstrukturer. Lewis og Fowler bruker dette på den vanlige måten å\ndele opp en stor applikasjon på, etter tekniske lag, med ett team for UI-et, ett\nfor logikken på serversiden og ett for databasen. Da blir selv en enkel endring\net prosjekt på tvers av team, og logikken havner der et team tilfeldigvis har\ntilgang. Mikrotjenestestilen snur dette på hodet. Hver tjeneste dekker én\nforretningsevne, som ordrer, lager eller betaling, fra skjermbildet og helt ned\ntil lagringen, og hører til et tverrfaglig team som har alle ferdighetene som\ntrengs hele veien ned. Teamet bør eie tjenesten gjennom hele levetiden i stedet\nfor å levere den fra seg når et prosjekt er ferdig, og Amazons variant av\nregelen er at den som bygger en tjeneste, også drifter den i produksjon.\n\nDen tredje er at logikken blir i tjenestene. Lewis og Fowler oppsummerer\npreferansen som smart endpoints and dumb pipes: smarte endepunkter og enkle rør\nimellom. Tjenestene snakker sammen med HTTP-forespørsler mot ressurs-API-er,\neller via en lett meldingsbuss som ikke gjør annet enn å rute meldinger, og\navgjørelsene tas i tjenestene i hver ende. Det er et bevisst steg bort fra\nenterprise service bus, som ruter, transformerer og anvender forretningsregler\nmidt i nettverket i stedet for i endene.\n\nData deles langs de samme linjene. Hver tjeneste styrer sin egen database, og\nulike tjenester kan bruke ulike databasesystemer hvis det passer arbeidet deres.\nEric Evans' domenedrevne design gir begrunnelsen: et stort system rommer flere\nmodeller, og hver av dem trenger en eksplisitt avgrenset kontekst (bounded\ncontext), fastsatt ut fra hvordan teamene er organisert, hvilke deler av\napplikasjonen modellen gjelder for, og fysiske ting som kodebaser og\ndatabaseskjemaer. Da kan salgsavdelingens bilde av en kunde og kundeservicens\nbilde av den samme kunden være forskjellige, uten at noen må forene dem i én\ntabell.\n\nKostnadene er en del av definisjonen, og Lewis og Fowler sier dem rett ut. Et\nfjernkall koster langt mer enn et kall i minnet, så grensesnittene mellom\ntjenester må bli grovere. Det er tungt å flytte kode over en tjenestegrense:\nendringer i grensesnitt må koordineres, lag med bakoverkompatibilitet må legges\ntil, og testingen blir mer komplisert. Distribuerte transaksjoner er vanskelige\nå implementere, så tjenestene koordinerer uten dem, godtar at dataene kanskje\nførst blir konsistente etter en stund, og retter feil med kompenserende\noperasjoner. Ethvert kall kan feile. Og passer tjenestene ikke rent sammen, er\nkompleksiteten ikke borte; den har bare flyttet ut i koblingene mellom dem, der\nden er vanskeligere å se. Lewis og Fowler gjengir et argument de mener er\nrimelig: bygg en monolitt til å begynne med, gi den ryddige moduler, og del den\nførst opp når den begynner å skape problemer. De legger til et forbehold: et\ngrensesnitt som fungerer godt inne i én prosess, er sjelden et godt grensesnitt\nmellom tjenester.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nNotatet\n[Å selge den siste billetten nøyaktig én gang](/nb/notes/selling-limited-stock-without-overselling/)\ntyr til en egen tjeneste først når én database ikke lenger er nok, og formulerer\nda regelen som holder designet sammen: hver vare skal ha én eneste eier av\nlagerbeholdningen, nemlig lagertjenesten, og ingen andre får ta avgjørelser om\nden. Tjenesten shardes etter leietaker og vare, og de største leietakerne får\negne celler. Bare reservasjonen trenger å være synkron. Betaling, ordre og\nkvittering er separate systemer, og det finnes ingen felles transaksjon for dem.\nNotatet avviser tofase-commit, fordi den blokkerer så lenge en deltaker er treg\nog betalingsleverandører ikke deltar i den, og bruker i stedet en saga: en rekke\nlokale steg, hvert med et eget steg som omgjør det.\n\nHvert steg legger meldingen sin i en outbox-tabell, innenfor den transaksjonen\nsom også gjør endringen meldingen varsler om. I PostgreSQL kan en\ndatamodifiserende setning inne i `WITH` sende resultatet sitt videre til en\ninnsetting, så lagertjenesten kan reservere en enhet og registrere meldingen i\nén og samme setning:\n\n```sql\n-- lagertjenesten, med sin egen database\nWITH held AS (\n    UPDATE inventory\n    SET available = available - 1\n    WHERE tenant_id = 't-7' AND item_id = 'item-881'\n      AND available \u003e= 1\n    RETURNING item_id\n)\nINSERT INTO outbox (order_id, item_id, event, units)\nSELECT 'A-17', item_id, 'StockReserved', 1 FROM held;\n-- utsolgt: ingen rad treffer, så ingen melding skrives\n```\n\nChange data capture publiserer så radene fra outbox-tabellen. Siden en melding\nkan bli levert mer enn én gang, må hver mottaker være idempotent, med ordren som\nnøkkel. I denne skissen rører ingen annen tjeneste tabellen `inventory`: de\nandre får vite om beholdningen gjennom disse meldingene, eller ved å spørre\nlagertjenesten.\n\nDet samme notatet viser også hvor oppdelingen hører hjemme i rekkefølgen. I\nlisten over hva som skal gjøres først, kommer en egen tjeneste og en egen eier\nfor lagerbeholdningen som nummer fire: etter måling, etter at skrivingen er\ngjort om til én betinget setning, og etter at lasten er dempet med et venterom,\nen port og et hurtigbufret «utsolgt»-svar. De billigere grepene kommer først.\n\nPorteføljeprosjektet [En maritim plattform bygd i ryddige lag](/nb/portfolio/a-maritime-platform-built-in-clean-layers/) dokumenterer grunnleggerens arkitekturbidrag hos NextMariner og viser den andre siden av valget. Det var et ungt produkt der kravene kom til å endre seg mye, og målet var at en endret forretningsregel ikke skulle kreve endringer i frontenden, API-et og databasen samtidig. Løsningen ble tre lag med én oppgave hver: en Next.js-frontend for presentasjon, et bevisst tynt Go-API som ruter, validerer, filtrerer for sikkerhet og orkestrerer, og all forretningslogikk i PostgreSQL-funksjoner. Grensene ble skrevet ned og håndhevet i gjennomganger. Lewis og Fowler påpeker at modulære grenser inne i én applikasjon krever mye disiplin for å opprettholdes, og at det tydeligere skillet mellom tjenester gjør det lettere å holde teamgrensene klare. Denne plattformen beholdt disiplinen uten å dele forretningslogikken sin opp i separate tjenester.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Kjeder av synkrone kall mangedobler nedetiden.** Når svaret på én forespørsel\nkrever at den første tjenesten kaller en andre, som kaller en tredje, lykkes\nforespørselen bare mens alle tre er oppe, og den venter på hver av dem etter\ntur. Lewis og Fowler kaller dette den multiplikative effekten av nedetid og\nviser til Guardians regel om ett synkront kall per brukerforespørsel. Hold den\nsynkrone stien like kort som notatet holder den, der bare reservasjonen venter\npå svar og alt etter den er meldinger. Gi hvert kall som er igjen, en timeout og\nen circuit breaker, mønstrene Lewis og Fowler viser til i boka Release It!, slik\nat en tjeneste som feiler, blir koblet ut i stedet for å bli ventet på.\n\n**Tjenester som alltid endres sammen.** En oppdeling langs feil linjer gir\ntjenester som ikke kan slippes hver for seg: hver ny funksjonalitet berører tre\nav dem, og de leveres i takt. Lewis og Fowler gir testen: endrer du stadig to\ntjenester samtidig, bør de slås sammen. En beslektet feil er å gjøre metodekall\nom til fjernkall én til én, slik at tjenestene prater frem og tilbake over\nnettverket og yter dårlig. Trekk grensene rundt forretningsevner og avgrensede\nkontekster, gjør grensesnittene grove, og lag hver tjeneste slik at den tåler\nendringer i tjenestene den kaller. Da kan en leverandør utvikle seg uten å\nødelegge for konsumentene sine, og versjonering ser Lewis og Fowler på som en\nsiste utvei.\n\n**To tjenester deler én database.** Når ordretjenesten leser og skriver\nlagertabellene direkte, blir skjemaet et grensesnitt ingen eier: ingen av\nteamene kan endre det alene, og beholdningen får enda en skriver, en som\nlagertjenestens kontroller aldri ser. Gi alle data én eier, slik notatet gir\nbeholdningen én, og la andre tjenester spørre eieren eller lese meldingene dens.\nNår en oppdatering spenner over flere tjenester, bruk en saga med kompenserende\nsteg i stedet for en distribuert transaksjon.\n\n**Ingen kan følge en forespørsel.** En forespørsel som går gjennom flere\ntjenester, etterlater en bit av historien sin i loggene til hver av dem. Lewis\nog Fowler gir overvåking i sanntid en sentral plass, der tekniske tall som\nforespørsler per sekund mot databasen følges side om side med forretningstall\nsom ordrer per minutt. De advarer også om at tjenester som reagerer på\nhverandres hendelser, gir emergent atferd som overvåkingen må fange opp raskt.\nSpor hver forespørsel. I modellen OpenTelemetry bruker, er et spor veien én\nforespørsel tar gjennom systemet, bygd av spenn som deler en spor-ID og peker på\nforelderen sin, og kontekstpropagering er det som gjør at spenn fra ulike\ntjenester kan settes sammen til ett spor. Send sporkonteksten videre med hvert\nkall og hver melding, også dem som går gjennom outbox-tabellen, ellers stopper\nsporet ved det første asynkrone hoppet.\n\n## Les mer\n\n- [Microservices](https://martinfowler.com/articles/microservices.html)\n  — James Lewis og Martin Fowler, 2014: de ni kjennetegnene, historien bak\n  navnet, sidestoffet om størrelse og synkrone kall, og argumentene for å være\n  forsiktig.\n- [How Do Committees Invent?](https://www.melconway.com/Home/Committees_Paper.html)\n  — Melvin Conways artikkel fra Datamation i 1968, der strukturen i et system\n  kopierer kommunikasjonsstrukturen i organisasjonen som designet det.\n- [Domain-Driven Design Reference](https://www.domainlanguage.com/wp-content/uploads/2016/05/DDD_Reference_2015-03.pdf)\n  — Eric Evans' sammendrag av mønstrene, blant dem avgrenset kontekst og kartene\n  over hvordan kontekster henger sammen.\n- [OpenTelemetry: Traces](https://opentelemetry.io/docs/concepts/signals/traces/)\n  — spenn, spor-ID-er, foreldrespenn og kontekstpropagering, delene som gjør én\n  forespørsel synlig på tvers av tjenester.\n- [PostgreSQL: WITH Queries](https://www.postgresql.org/docs/current/queries-with.html)\n  — datamodifiserende setninger i `WITH`, som lar én setning endre en rad og\n  registrere endringen et annet sted.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/microservices/\u003e\n","date_modified":"2026-11-09T21:50:25Z","description":"Hvordan en mikrotjenestearkitektur deler én applikasjon i små tjenester som rulles ut hver for seg, hva det gir, og hvor det går galt.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er mikrotjenester?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/microservices/","version":1}