{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/","content_markdown":"# Flerfaktorautentisering\n\n## Hva det er\n\nFlerfaktorautentisering, ofte forkortet MFA, er en innlogging som godtar en\npåstått identitet bare når den støttes av mer enn én type bevis. NIST SP\n800-63B-4, den amerikanske føderale retningslinjen for autentisering som mange\nvirksomheter utenfor offentlig sektor også følger, nevner tre typer: noe du\nvet, for eksempel et passord; noe du har, for eksempel en telefon eller en\nsikkerhetsnøkkel; og noe du er, for eksempel et fingeravtrykk. Definisjonen\nhenger på ett ord. Systemet må kreve mer enn én forskjellig type faktor, så et\npassord og svaret på et sikkerhetsspørsmål utgjør til sammen bare én faktor,\nfordi begge er noe du vet. Tofaktorautentisering, eller 2FA, er det vanlige\ntilfellet med nøyaktig to.\n\nRetningslinjen godtar to veier dit. Den første kombinerer separate\nautentikatorer med én faktor hver: et passord pluss en app på telefonen som\nviser engangskoder, eller en liste med utskrevne reservekoder. Den andre bruker\nén autentikator med flere faktorer, for eksempel en sikkerhetsnøkkel eller en\ntelefon som har en privat nøkkel og bare bruker den etter en PIN-kode eller et\nfingeravtrykk. Da kalles PIN-koden eller fingeravtrykket en aktiveringsfaktor.\nDen kontrolleres på selve enheten, og serveren mottar bare resultatet, en\nsignatur den kan verifisere, så én berøring legger fram to faktorer.\n\nBiometri har en smal plass her. NIST tillater fingeravtrykk eller ansikt bare\nsom del av flerfaktorautentisering med en fysisk autentikator, aldri som en\nfaktor alene, og krever at det alltid tilbys et alternativ uten biometri.\nRetningslinjen sier rett ut at biometriske kjennetegn ikke er hemmelige: et\nansikt kan fotograferes, og et fingeravtrykk kan hentes fra noe eieren har tatt\npå.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEt passord kan kopieres uten at eieren merker det: det tastes inn på en\noverbevisende kopi av en innloggingsside, gjettes eller gjenbrukes på et\nnettsted der databasen senere blir stjålet. MFA gjør et kopiert passord\nutilstrekkelig alene, fordi angriperen fortsatt trenger noe av en annen type.\n\nNIST gjør dette til grunnkravet på sitt andre sikkerhetsnivå. På AAL2 må\nautentiseringen bruke en autentikator med flere faktorer eller en kombinasjon\nav to faktorer, og kombinasjonen må inneholde en fysisk autentikator sammen med\net passord eller en biometrisk sammenligning. Verifikatorer på dette nivået må\ntilby minst ett alternativ som er motstandsdyktig mot phishing, og føderale\netater må kreve autentisering som er motstandsdyktig mot phishing, av sine\nansatte, konsulenter og samarbeidspartnere.\n\nMetodene som selges under de samme tre bokstavene, skiller seg mer fra\nhverandre enn MFA skiller seg fra et passord alene, og retningslinjen sorterer\ndem tydelig:\n\n- **Koder sendt på SMS eller i taleanrop** er den eneste autentikatortypen NIST\n  merker som begrenset. De kan fortsatt brukes, men verifikatoren må tilby et\n  alternativ uten den merkelappen, fortelle brukeren om risikoen og ha en plan\n  for å gå bort fra metoden. Å endre det registrerte telefonnummeret regnes som\n  å binde en ny autentikator, med alle kontrollene det innebærer.\n- **Koder fra en app og push-meldinger på telefonen** er godtatt på AAL2, men\n  er ikke motstandsdyktige mot phishing: det personen taster inn eller\n  godkjenner, er ikke knyttet til nettstedet som ba om det.\n- **Kryptografiske autentikatorer som binder svaret til nettstedet**, som\n  passnøkler og smartkort, er motstandsdyktige mot phishing. AAL3 krever en der\n  den private nøkkelen ikke kan eksporteres fra maskinvaren.\n\nE-post mangler på listen med vilje: retningslinjen utelukker den som kanal for\nautentisering utenfor hovedforbindelsen (out-of-band).\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nKoden i en autentiseringsapp er den vanligste andre faktoren, og RFC 6238 (mai\n2011) definerer den på noen få sider. Ved registreringen genererer serveren en\nhemmelig nøkkel og gir den til appen, vanligvis som en QR-kode, slik at begge\nsider nå har den samme nøkkelen. For å lage en kode deler hver side gjeldende\nUnix-tid på et tidssteg, 30 sekunder som standard, og bruker heltallet som\nteller. Deretter beregner den en HMAC av telleren med nøkkelen og kutter\nresultatet ned til et kort desimaltall med metoden fra HOTP, som RFC 4226\ndefinerte i 2005, og som krever minst seks sifre. I Python får hele beregningen\nplass på noen få linjer:\n\n```python\nimport hashlib, hmac, struct\n\ndef totp(key: bytes, unix_time: int, digits: int = 6, step: int = 30) -\u003e str:\n    counter = struct.pack(\"\u003eQ\", unix_time // step)\n    mac = hmac.new(key, counter, hashlib.sha1).digest()\n    offset = mac[-1] \u0026 0x0F\n    code = struct.unpack(\"\u003eI\", mac[offset:offset + 4])[0] \u0026 0x7FFFFFFF\n    return str(code % 10**digits).zfill(digits)\n\nprint(totp(b\"12345678901234567890\", 59, digits=8))  # 94287082\n```\n\nTestvektorene i RFC-en bruker denne 20 byte lange ASCII-nøkkelen og åtte\nsifre. 59 sekunder etter Unix-epoken er telleren 1, og SHA-1-varianten gir\n94287082, som er det funksjonen skriver ut; den sekssifrede koden en app ville\nvist, er de seks siste sifrene, 287082. Beregningen bruker ikke nettverket i\ndet hele tatt, og derfor fungerer appen på en telefon i flymodus. Av samme\ngrunn må serveren ha sin egen kopi av hver brukers nøkkel.\n\nÅ kontrollere en kode er den samme beregningen på serveren, fulgt av en\nsammenligning. RFC 6238 anbefaler å godta høyst ett tidligere tidssteg for å\ndekke forsinkelse i nettverket, og forbyr å godta en kode en gang til etter at\nden er brukt.\n\nEn passnøkkel erstatter den delte nøkkelen med et nøkkelpar. I Web\nAuthentication Level 3, som har vært en W3C-anbefaling siden 25. august 2026,\nlager autentikatoren et nøkkelpar for ett nettsted, identifisert ved domenet,\nog gir serveren bare den offentlige nøkkelen. Ved innlogging sender nettleseren\nmed opprinnelsen (origin) den faktisk er koblet til, og autentikatoren\nsignerer serverens utfordring sammen med den opprinnelsen, så en signatur laget\npå et domene som ligner, er verdiløs på det ekte. Når det kreves en PIN-kode\neller et fingeravtrykk for å bruke nøkkelen, er en passnøkkel en autentikator\nmed flere faktorer i ett enkelt steg. WebAuthn kaller passnøkler som kopieres\nmellom en persons enheter, multi-device credentials, og NIST godtar slike\nsynkroniserte nøkler på AAL2, men ikke på AAL3, fordi en nøkkel som kan\nsynkroniseres, per definisjon er en nøkkel som kan eksporteres.\n\nÅ slå på MFA er den enkle delen. Å bestemme hvem som må bruke den, hvilke\nmetoder som gjelder hvor, og hva som skjer når noen mister telefonen, er\nkontoadministrasjon, en del av den bredere organiseringen av tilgang.\n[Tjenesten for sikkerhet og tilgangsstyring](/nb/services/security-access/) på\ndette nettstedet beskriver nettopp den organiseringen: kontoer, passord og\ntilganger ordnet slik at hver person har nøyaktig den tilgangen jobben krever,\nog de som slutter, mister den samme dag.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En phishingside videresender koden.** En engangskode er et tall som brukeren\nleser og taster inn, og koden bærer ingen opplysning om hvilket nettsted\nbrukeren så på. En side som ligner, og som videresender passordet og koden til\ndet ekte nettstedet innenfor tidssteget, logger inn som brukeren. NIST slår\nderfor fast at en autentikator der utdataene tastes inn for hånd, aldri regnes\nsom motstandsdyktig mot phishing, og legger til at det er uten betydning\nhvordan brukeren havnet på den falske siden. Løsningen er en autentikator som\nbinder svaret til verifikatoren: via domenenavnet, slik WebAuthn gjør, eller\ntil selve TLS-kanalen, slik klientsertifikater og smartkort gjør. Krev en slik\nfor administratorer, og tilby den til alle andre.\n\n**Telefonnummeret blir faktoren.** En kode sendt på SMS går til den\nmobiloperatøren for øyeblikket ruter nummeret til. NISTs egen liste over\ntrusler omfatter en angriper som har overtalt operatøren til å omdirigere\nofferets nummer og deretter mottar koden. Før en kode sendes på SMS eller i\ntaleanrop, bør verifikatoren se etter tegn som et nylig bytte av SIM-kort,\nportering av nummeret eller bytte av enhet. Behold SMS som reserveløsning, ikke\nsom hovedmetode, og krev full innlogging før nummeret på kontoen kan endres.\n\n**Godkjenn, godkjenn, godkjenn.** En push-melding med én godkjenningsknapp ber\nom en avgjørelse, ikke om bevis. En angriper som allerede har passordet, kan\nsende meldinger helt til brukeren, lei av støyen, godtar én av dem. NIST kaller\ndette autentiseringstretthet og godtar ikke lenger løsninger der det er nok å\ntrykke på godkjenn: en hemmelig verdi må gå fra den ene kanalen til den andre,\nfor eksempel et tall på innloggingsskjermen som brukeren taster inn på\ntelefonen. Å velge tallet fra en kort liste er ikke nok, siden brukeren kan\ngjette. Begrens hvor mange meldinger som kan sendes etter siste vellykkede\ninnlogging, slik retningslinjen også anbefaler.\n\n**Gjenopprettingen hopper over den andre faktoren.** En lenke av typen «Mistet\ntelefonen?» som bare ber om passordet, eller som sender en\ntilbakestillingslenke på e-post, gjør MFA til et valg angriperen kan takke nei\ntil. For kontoer på AAL2 krever NIST at gjenoppretting bruker to\ngjenopprettingskoder mottatt på forskjellige måter, én gjenopprettingskode\npluss en autentikator med én faktor som fortsatt er bundet til kontoen, eller\nen ny kontroll av identiteten. Hver gjenoppretting skal utløse en melding til\nbrukeren. Mer generelt skal én faktor aldri kunne brukes til å skaffe en\nautentikator av en annen type: et passord alene skal ikke være nok til å skrive\nut et nytt sett reservekoder.\n\n**Koden godtas to ganger, eller for lenge.** En sekssifret kode har en million\nmulige verdier, så styrken kommer fra reglene rundt den. En verifikator som\ngodtar flere tidssteg før og etter det gjeldende, eller som godtar en kode som\nallerede er brukt, gir en angriper som har sett én kode, et vindu der den kan\nbrukes igjen. Lagre det siste godtatte tidssteget for hver bruker, og avvis alt\nsom faller på eller før det. Hold vinduet til det ene steget RFC 6238 tillater\nfor forsinkelse, og begrens antall mislykkede forsøk på rad: NIST tillater høyst\n100 før autentikatoren deaktiveres.\n\n**Nøklene ligger ved siden av passordene.** Koder fra en app er symmetriske:\nserveren har hver brukers nøkkel, og den som kopierer disse nøklene, kan lage\ngyldige koder for hver eneste konto. NIST krever at nøklene beskyttes godt, og\nat tilgangen begrenses til programvarekomponentene som trenger dem. Ikke lagre\ndem som vanlige kolonner ved siden av passordhashene. Krypter dem med en nøkkel\nsom ligger i et eget hemmelighetslager, og la bare tjenesten som verifiserer\nkodene, lese dem.\n\n## Les mer\n\n- [NIST SP 800-63B-4, Definitions and Acronyms](https://pages.nist.gov/800-63-4/sp800-63b.html#def-and-acr)\n  — definisjonene av flerfaktorautentisering, autentikator med flere faktorer\n  og motstandsdyktighet mot phishing i den gjeldende retningslinjen.\n- [NIST SP 800-63B-4 hos Computer Security Resource Center](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/63/b/4/final)\n  — publikasjonsoppføringen: utgitt i juli 2025 og erstatter SP 800-63B.\n- [RFC 6238: TOTP](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc6238) — algoritmen for\n  tidsbaserte engangspassord, testvektorene og reglene for klokkeavvik.\n- [RFC 4226: HOTP](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4226) — den tellerbaserte\n  algoritmen som TOTP bygger på, inkludert avkortingen til seks eller flere\n  sifre.\n- [Web Authentication, Level 3](https://www.w3.org/TR/webauthn-3/) —\n  W3C-spesifikasjonen bak passnøkler, med nøkler knyttet til opprinnelsen og\n  synkroniserte passnøkler.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/\u003e\n","date_modified":"2026-10-29T11:17:41Z","description":"Slik kombinerer flerfaktorautentisering ulike typer bevis, hvorfor en inntastet kode kan videresendes, og hvilke gjenopprettinger som undergraver den.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er flerfaktorautentisering?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/multi-factor-authentication/","version":1}