{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/","content_markdown":"# NAT\n\n## Hva det er\n\nNAT, kort for nettverksadresseoversettelse (network address translation), er\nomskriving av IP-adresser i pakker mens de passerer en ruter, slik at verter som\ner nummerert i ett adresserom, kan snakke med verter som er nummerert i et\nannet. RFC 2663, dokumentet fra 1999 som fastsatte begrepene, beskriver det som\nå avbilde IP-adresser fra ett område (realm) til et annet, med gjennomsiktig\nruting som mål: vertene på hver side skal ikke trenge å vite at det skjer.\n\nDen formen nesten alle møter, er det RFC 3022, publisert i januar 2001, kaller\ntradisjonell NAT (Traditional NAT). Typetilfellet er et lite kontor eller et\nhjem med én enkelt IP-adresse fra leverandøren, mens maskinene bak ruteren\nbruker private adresser fra RFC 1918-blokkene 10.0.0.0/8, 172.16.0.0/12 og\n192.168.0.0/16, som ikke rutes mellom organisasjoner. Ruteren skriver om\nkildeadressen i hver utgående pakke til sin egen offentlige adresse og\nreverserer endringen på svarene. Basic NAT oversetter bare adresser, så bare\nlike mange interne verter kan være ute samtidig som det finnes offentlige\nadresser i adressepoolen. NAPT, network address port translation, skriver også\nom TCP- eller UDP-porten eller ICMP-identifikatoren, og det lar mange interne\nverter dele én offentlig adresse. RFC 3022 nevner at Linux tilbød NAT under\nnavnet IP masquerade, og brannmurverktøyene bruker fortsatt ordet.\n\nNår en adresse endres, blir alt som er regnet ut fra den, feil, så ruteren må\nreparere det også. RFC 3022 krever at sjekksummen i IP-hodet justeres, og TCP-\nog UDP-sjekksummene med, fordi de dekker et pseudohode som inneholder kilde- og\nmåladressen. For å sende hvert svar til riktig intern vert fører ruteren en\ntabell over oversettelser: intern adresse og port på den ene siden, ekstern\nadresse og port på den andre. Den tabellen er tilstand som holdes midt i\nnettverket, og det meste som går galt med NAT, kommer derfra.\n\nTradisjonell NAT virker i én retning. RFC 3022 beskriver øktene som utgående fra\ndet private nettverket, mens trafikk den andre veien bare slippes gjennom via\nstatiske tilordninger for verter som er valgt på forhånd. Ideen brukes nå også\nett nivå høyere opp: RFC 6598 fra april 2012 reserverte 100.64.0.0/10 til\ncarrier-grade NAT, der blokken nummererer forbindelsene mellom en leverandørs\nNAT og kundenes utstyr, som selv kan oversette én gang til.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nRFC 3022 er åpen om byttehandelen. NAT kan installeres uten å endre verter eller\nrutere, men det tar bort, med RFC-ens ord, «ende-til-ende-betydningen av en\nIP-adresse», og veier opp for det med mer tilstand i nettverket. Nesten alle\npraktiske følger av NAT springer ut av den setningen.\n\nFor en server er kildeadressen til en forbindelse ofte ikke én maskin, men en\nruter med en hel flokk bak seg. En blokkering eller en ratebegrensning rettet\nmot én besøkende rammer alle som deler adressen, og en misbruksrapport navngir\nruteren, ikke den skyldige. RFC 3022 sier det samme fra innsiden: Å skjule\nprivate adresser, noe den regner som en fordel for personvernet, gjør også\nfeilsøking vanskeligere, fordi en vert som angriper andre maskiner eller sender\nsøppelpost, har adressen sin skjult i NAT-ruteren.\n\nTilstand betyr også utløpstider. En oversettelse lever bare så lenge ruteren\nhusker den. RFC 4787, en Best Current Practice fra januar 2007, sier at en\nUDP-oversettelse ikke får utløpe på under to minutter, og anbefaler fem minutter\neller mer. RFC 5382, motstykket for TCP fra oktober 2008, setter 2 timer og 4\nminutter for en inaktiv etablert forbindelse: keepalive-pakker sendes som\nstandard hver andre time, og de fire minuttene dekker pakker som fortsatt er\nunderveis. Dette er minstekrav for enheter som følger dokumentene, og ikke alle\nenheter gjør det. En forbindelse som er stille lenger enn enhetens egen\nutløpstid, mister oversettelsen sin, og neste pakke utenfra har ingen steder å\ngå.\n\nTo begrensninger til følger av dette. RFC 3022 gjør det obligatorisk at alle\npakker i en økt passerer den samme NAT-ruteren, og der et nettverk har mer enn\nén utgang, kaller den det svært viktig at hver NAT har den samme\noversettelsestabellen. Og protokoller som bærer adresser inne i selve innholdet,\ntrenger hjelp fra NAT-enheten, noe som bare virker så lenge den kan lese\ninnholdet.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nPå en Linux-ruter utfører nftables NAT i kjeder av typen `nat`. Regelsettet\nnedenfor er denne artikkelens illustrasjon, bygd på NAT-eksemplene i manualen\nnft(8). Her står 198.51.100.0/24 for det interne nettverket og 203.0.113.5 for\nruterens offentlige adresse; begge er hentet fra dokumentasjonsområdene, og et\nekte internt nettverk ville normalt brukt en av RFC 1918-blokkene.\n\n```text\nadd table nat\nadd chain nat prerouting { type nat hook prerouting priority dstnat; }\nadd chain nat postrouting { type nat hook postrouting priority srcnat; }\nadd rule nat postrouting oif eth0 ip saddr 198.51.100.0/24 snat to 203.0.113.5\nadd rule nat prerouting iif eth0 tcp dport 443 dnat to 198.51.100.20\n```\n\nDen første regelen er hverdagstilfellet: Pakker fra det interne nettverket som\ngår ut gjennom eth0, får 203.0.113.5 som kilde. For en dynamisk offentlig\nadresse tilbyr manualen `masquerade`, som bruker den adressen det utgående\ngrensesnittet har i øyeblikket. Den andre regelen er en statisk tilordning den\nandre veien: TCP-forbindelser som kommer inn på eth0 til port 443, går videre\ntil 198.51.100.20 på innsiden. Så få regler er nok fordi bare den første pakken\ni en forbindelse passerer en NAT-kjede; avgjørelsen lagres i oppføringen for\ntilkoblingssporing, og hver senere pakke skrives om på samme måte.\n\nDen andre siden av bildet er en vert bak en NAT den ikke selv styrer, og\nWireGuard har en innstilling for akkurat det. I denne artikkelens andre\nillustrasjon holder en intern vert en tunnel åpen til en motpart utenfor:\n\n```ini\n[Peer]\nPublicKey = \u003cden eksterne motpartens offentlige nøkkel\u003e\nEndpoint = 192.0.2.44:51820\nAllowedIPs = 192.0.2.128/25\nPersistentKeepalive = 25\n```\n\nManualen wg(8) beskriver `PersistentKeepalive` som et intervall på 1 til 65 535\nsekunder for å sende en autentisert tom pakke, slik at en tilstandsfull brannmur\neller en NAT-oversettelse forblir gyldig. Den foreslår 25 sekunder for et\ngrensesnitt bak NAT som sjelden sender noe selv og kan motta trafikk når som\nhelst, og lar innstillingen være av som standard. Motparten utenfor trenger ikke\nnoe spesielt: `Endpoint` for denne verten oppdateres til den nyeste\nkildeadressen og porten fra korrekt autentiserte pakker, og det er nettopp dem\nNAT-en tildelte.\n\nTunneler som disse er der NAT-trøbbel gjerne dukker opp. Porteføljen beskriver\nhvordan\n[åtte WireGuard- og IPsec-forbindelser ble forvaltet og feilsøkt](/nb/portfolio/managed-8-wireguard-and-ipsec-vpn-connections/)\npå tvers av Google Cloud og Linux-systemer i årene 2022 til 2024. Siden sier at\ntunnelene var skjøre og vanskelige å diagnostisere når de falt ut, og at\nproblemene med ruting og nøkkelutveksling ble løst ved roten i stedet for å bli\ndekket over med en omstart, hvoretter tilkoblingshendelsene som pleide å avbryte\narbeidet, opphørte. Den sier ikke om NAT spilte en rolle, så de to eksemplene\novenfor hører til denne artikkelen og ikke til det prosjektet.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Stille forbindelser som slutter å svare.** En tunnel, en databasetilkobling\neller en push-kanal som ikke sender noe på en stund, mister oversettelsen sin og\nbrytes uten at noen av endene har lukket den. Symptomet ser tilfeldig ut, fordi\ndet avhenger av hvor lenge linjen var stille. Send keepalive-pakker innenfra med\nkortere mellomrom enn den korteste utløpstiden på veien, slik\n`PersistentKeepalive` gjør, og hold utløpstidene på en NAT du selv drifter, på\neller over minstekravene i RFC 4787 og RFC 5382. RFC 4787 krever at utgående\npakker fornyer en oversettelse, og advarer om at fornyelse fra innkommende\ntrafikk lar en angriper holde den i live for alltid, så det er den interne enden\nsom bør stå for fornyelsen.\n\n**Å forvente at forbindelser kommer inn.** Tradisjonell NAT er utgående av\nkonstruksjon, så en tjeneste på en intern vert er utilgjengelig til noen skriver\nen statisk tilordning for den. Legg til en `dnat`-regel for nøyaktig de portene\ntjenesten trenger, eller snu retningen og la den interne verten koble seg ut,\nslik keepalive-eksemplet ovenfor gjør.\n\n**Manglende hairpinning.** To interne verter som når hverandre via den eksterne\nadressen til en av dem, trenger at NAT-en snur pakken. RFC 4787 krever at\nNAT-enheter støtter denne hairpinningen og presenterer den snudde pakken med den\neksterne kildeadressen og porten. Test den veien med vilje, og der en enhet ikke\nklarer det, la de interne vertene bruke den interne adressen.\n\n**Adresser inne i innholdet.** FTP er det klassiske tilfellet: RFC 2663 påpeker\nat `PORT`-kommandoen og `PASV`-svaret bærer en IP-adresse og en port som tekst,\nog en NAT som bare skriver om hodene, lar dem stå feil. NAT-enheter lapper slike\nprotokoller med en Application Level Gateway (ALG), og RFC 3022 kaller den for\nFTP den mest utbredte. En ALG må lese innholdet, så kryptering setter den ut av\nspill med mindre gatewayen har nøkkelen, og RFC 3022 legger til at\nende-til-ende-IPsec ikke kan forutsettes gjennom en NAT. Velg protokoller som\nholder adresser utenfor innholdet; der en gammel protokoll må gjennom en NAT du\ndrifter, viser manualen nft(8) en hjelper for tilkoblingssporing av FTP.\n\n**Logger som bare navngir ruteren.** Bak NAT registrerer en servers tilgangslogg\nden delte adressen, som alene ikke kan peke ut én intern vert. Logg kildeporten\nog et nøyaktig tidsstempel ved siden av adressen, og hold klokkene synkronisert,\nslik at en klage på én forbindelse kan sammenholdes med oversettelsen på\nruteren.\n\n**Fragmenter under NAPT.** Bare det første fragmentet av en pakke bærer TCP-\neller UDP-hodet, så RFC 3022 advarer om at oversettelse av utgående fragmenter\nmed NAPT er dømt til å mislykkes, og at to interne verter som sender fragmenter\nmed samme identifikator til samme mål, kan ødelegge begge øktene. Sørg for at\npakker er små nok til å komme hele fram.\n\n**Å behandle NAT som en brannmur.** At NAT bare virker i én retning, er lett å\nforveksle med beskyttelse. RFC 4787 erkjenner at NAT ofte tas i bruk for å nå\nsikkerhetsmål, men sier rett ut at måten en NAT oversetter på, ikke har noen\nbetydning for sikkerheten, som helt og holdent bestemmes av filtreringen: hvilke\npakker den slipper inn. Skriv eksplisitte filterregler for hva som får komme\ninn, og knytt hver `dnat`-regel til en regel som bare tillater den trafikken den\nvar ment for.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 3022: Traditional IP Network Address Translator (Traditional NAT)](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc3022.html)\n  — beskrivelsen fra 2001 av Basic NAT og NAPT, med en ærlig liste over hva de\n  koster.\n- [RFC 2663: IP Network Address Translator (NAT) Terminology and Considerations](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc2663.html)\n  — begrepene for NAT, fra adresseområder til gjennomsiktig ruting og ALG-er.\n- [RFC 4787: Network Address Translation (NAT) Behavioral Requirements for Unicast UDP](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4787.html)\n  — hvordan en NAT bør oversette, la oversettelser utløpe og håndtere\n  hairpinning for UDP-trafikk.\n- [RFC 5382: NAT Behavioral Requirements for TCP](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc5382.html)\n  — motstykket for TCP, med utløpstidene for etablerte forbindelser og\n  forbindelser som lukkes.\n- [wg(8): set and retrieve configuration of WireGuard interfaces](https://git.zx2c4.com/wireguard-tools/about/src/man/wg.8)\n  — WireGuard-manualen, med `PersistentKeepalive` og rådet for verter bak NAT.\n- [nft(8): nftables manual](https://www.netfilter.org/projects/nftables/manpage.html)\n  — referansen for nftables, med NAT-kjeder og setningene `snat`, `dnat` og\n  `masquerade`.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/nat/\u003e\n","date_modified":"2026-10-29T11:17:41Z","description":"Hva NAT er, hvordan et helt nettverk deler én offentlig IPv4-adresse, og hvor det svikter: utløpte oversettelser, innkommende trafikk, innhold og logger.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er NAT?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/nat/","version":1}