Passord

Hva det er

Et passord er en tegnstreng en person har i hodet, eller i en
passordbehandler, og oppgir for å vise at en konto er deres.
Definisjonene i ordlisten til NIST er enige om kjernen: bokstaver,
tall og andre symboler som brukes til å autentisere en identitet
eller bekrefte at tilgang er autorisert, og i enkelte dokumenter
også til å avlede kryptografiske nøkler. Den gjeldende
retningslinjen for digital identitet, SP 800-63-4, kaller det
faktoren «noe du vet» og opplyser at den første utgaven brukte
navnet memorized secret, en hemmelighet man husker. En passfrase,
satt sammen av en rekke ord, og en PIN-kode, som bare består av
sifre, er begge passord i videre forstand.

Den samme strengen kan gjøre to jobber som ligner hverandre. Et
passord som brukes til å logge inn, sendes til en verifikator
(verifier), som tar vare på nok til å kjenne det igjen og aldri bør
ta vare på selve passordet. Et passord som låser opp noe lokalt,
blir værende på enheten. SP 800-63B kaller den typen en
aktiveringshemmelighet (activation secret), og det vanlige
eksempelet er PIN-koden som låser opp en flerfaktorautentikator: den
brukes på enheten for å komme til hemmeligheten autentikatoren
holder på.

Vanskeligheten er at et passord er en delt hemmelighet. Brukeren
kjenner det, tjenesten må kjenne det igjen, og alle som får vite
det, kan bruke det nøyaktig slik brukeren ville gjort. Ingenting i
strengen knytter den til nettstedet som ba om den, og derfor sier SP
800-63B rett ut at passord ikke er motstandsdyktige mot phishing.
Det meste av ingeniørarbeidet rundt passord handler om å begrense
hva den delte kunnskapen koster når den lekker.

Hvorfor det er viktig

Et passord er ofte det eneste som vokter en konto. To typer gjetting
betyr noe, og det er ulike ting som holder hver av dem tilbake.

Gjetting på nett (online) betyr å prøve passord mot det aktive
innloggingsskjemaet, og der er det tjenesten som bestemmer tempoet.
SP 800-63B setter et tak på 100 mislykkede forsøk på rad med én
autentikator på én konto, og krever at nye passord sjekkes mot en
sperreliste med vanlige, forventede og lekkede verdier, så de
valgene en angriper ville prøve først, aldri blir godtatt.

Gjetting offline begynner når en kopi av de lagrede passorddataene
har forlatt huset. Da finnes det verken innloggingsskjema eller
grense. Retningslinjen påpeker at angripere kan regne ut mange
milliarder hasher i sekundet offline, og at passord som skal tåle
dette, må være flere størrelsesordener mer komplekse enn passord som
bare møter et innloggingsskjema. Derfor er det lagringen som avgjør
utfallet. SP 800-63B krever at passord saltes og hashes med en
passordhashingmetode (password hashing scheme), som tar passordet,
et salt og en kostnadsfaktor og finnes for å gjøre hvert gjett dyrt.
Saltet må være på minst 32 bit og velges slik at saltverdier sjelden
kolliderer, noe som hindrer at to kontoer med samme passord får
samme lagrede hash. Kostnadsfaktoren bør være så høy som
verifikatoren har råd til, og økes over tid. Retningslinjen
anbefaler også å registrere hvilken metode og hvilken kostnad som ga
hver hash, så systemet senere kan gå over til en sterkere.

RFC 9106 beskriver Argon2, en minnekrevende (memory-hard) funksjon
laget for akkurat denne jobben, og anbefaler varianten Argon2id: ett
gjennomløp over 2 GiB minne som standard i alle miljøer, eller tre
gjennomløp over 64 MiB der det er lite minne. RFC-en sier at den
første innstillingen maksimerer kostnadene for en angriper med
spesialbygd maskinvare for brute force, og det er den egenskapen som
teller når en hashfil har lekket. OWASP Password Storage Cheat Sheet
gir lavere minimumsverdier for praktisk bruk og alternativer for
systemer som ikke kan bruke Argon2id, og sier rett ut regelen som
gjelder under dem alle. Raske hashfunksjoner som SHA-256 egner seg
ikke, fordi de lar en angriper gjette svært mange ganger på kort
tid, og passord hashes i stedet for å krypteres, fordi kryptering
går begge veier og originalen kan hentes frem igjen.

Slik ser det ut i praksis

Før et passordhåndteringssystem for hele selskapet ble innført, ble
påloggingsinformasjon lagret og delt på den måten hver enkelt
foretrakk. Siden beskriver hvordan det ser ut i hverdagen: sjelden
et dramatisk sikkerhetsbrudd, oftere et passord i en chatmelding, en
delt innlogging ingen roterer, og en langsom opphopning av små
eksponeringer. Systemet ga organisasjonen én konsekvent måte å lagre
og dele påloggingsinformasjon på, og hovedpoenget på siden er at det
ikke var valgfritt per person, fordi en passordbehandler som bare
halve teamet bruker, hjelper knapt når risikoen ligger i halvdelen
som lot være. Da påloggingsinformasjonen først lå på ett forvaltet
sted, ble tilgangskontrollen enklere og mer konsekvent. SP 800-63B
peker samme vei fra tjenestens side: verifikatorer må tillate
passordbehandlere og autoutfylling, bør tillate innliming, og
retningslinjen nevner en passordbehandler som måten å holde et eget
passord for hver tjeneste på.

Da en server nummer to ble klargjort fra kode, var det den første
maskinens historikk som ga argumentet. Den var opprettet for hånd og
fikk brannmuren sin etterpå, noe som etterlater et vindu der en
fersk vert med en standard passordpolicy kan nås fra internett.
Løsningen er rekkefølgen: den nye maskinen blir født bak brannmuren
sin, fordi brannmur-playet kjører før server-playet.

Ved en innlogging hos en stor e-postleverandør fortalte
applikasjonen brukeren at passordet var feil. Det var det ikke. Den
leverandøren krever et appspesifikt passord for tredjepartsklienter,
så én konto hadde to typer passord, og en melding som bare kjente
til den ene, sendte brukeren tilbake for å skrive inn noe som aldri
kunne fungere. Den omskrevne meldingen nevner leverandøren, sier at
den krever et appspesifikt passord, og sier hvor man lager et, og en
test sjekker at leverandørens navn og typen påloggingsinformasjon
står i meldingen.

Hvor det går galt

Ett passord, mange kontoer. Når det samme passordet beskytter flere
tjenester, åpner et innbrudd hos den svakeste resten. SP 800-63B
kaller dette password stuffing: et passord tatt fra ett nettsted
brukes mot den samme personens kontoer på andre nettsteder. Brukere
forsvarer seg med et eget passord per tjeneste, som i praksis betyr
en passordbehandler, og tjenester ved å sjekke nye passord mot
verdier fra tidligere lekkasjer.

Regler som gjør passordene svakere. Krav til sammensetning føles
strenge og gir forutsigbare resultater. Retningslinjens eget
eksempel er en bruker som ville ha valgt «password», men velger
«Password1» når det kreves en stor bokstav og et siffer, og
«Password1» med et utropstegn bakerst når det også kreves et symbol.
Den utelukker regler for sammensetning, planlagte passordbytter,
hint som kan leses før innlogging og sikkerhetsspørsmål som navnet
på det første kjæledyret, og krever fortsatt et bytte så snart det
finnes tegn på at passordet er kompromittert.

En rask hash, eller ett og samme salt for alle radene. En
passordtabell som er hashet med en generell funksjon, eller saltet
med den samme verdien hele veien, gir en angriper billige gjett
offline som kan prøves mot alle kontoene på én gang. Systemer som
arver gamle hasher, kan hashe hvert passord på nytt med den nye
metoden neste gang brukeren logger inn, slik OWASP-veiledningen
beskriver, og den lagrede referansen til metoden viser hvilke rader
som fortsatt står på den gamle.

Passordet blir kuttet, eller innliming blir sperret. SP 800-63B
krever at hele det innsendte passordet verifiseres, aldri en
avkortet del, og vil at innliming skal være tillatt, så
passordbehandlere virker der autoutfylling ikke gjør det. Noen
hashfunksjoner har sin egen grense: OWASP-veiledningen påpeker at
bcrypt i de fleste implementasjoner tar imot høyst 72 byte inndata,
og ber tjenester som bruker den, håndheve det som maksimum.

Passordet havner der det aldri var ment å være. Et passord limt inn
i en chat, skrevet inn i en sak eller skrevet ut i en logg er en
kopi utenfor hver kontroll det ekte lagringsstedet har. Å bytte det
er den eneste måten å ta tilbake den kopien på, og derfor betyr ett
forvaltet sted mer enn noen regel om hvordan passordet ser ut.

Les mer

  * Password, in the NIST CSRC glossary — definisjoner fra FIPS
140-2, SP 800-63-4 og flere, med passfrase som et spesialtilfelle.

  * NIST SP 800-63B-4 — de gjeldende reglene for å velge, sjekke og
lagre passord, med begrunnelsene i vedlegg A.

  * RFC 9106 — Argon2, med de to anbefalte innstillingene for
Argon2id til passordhashing.

  * OWASP Password Storage Cheat Sheet — praktiske parametere for
Argon2id, scrypt, bcrypt og PBKDF2, og hvordan gamle hasher
oppgraderes.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/password/	engineer.company	70
