{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/password/","content_markdown":"# Passord\n\n## Hva det er\n\nEt passord er en tegnstreng en person har i hodet, eller i en passordbehandler, og\noppgir for å vise at en konto er deres. Definisjonene i ordlisten til NIST er enige om\nkjernen: bokstaver, tall og andre symboler som brukes til å autentisere en identitet\neller bekrefte at tilgang er autorisert, og i enkelte dokumenter også til å avlede\nkryptografiske nøkler. Den gjeldende retningslinjen for digital identitet, SP 800-63-4,\nkaller det faktoren «noe du vet» og opplyser at den første utgaven brukte navnet\nmemorized secret, en hemmelighet man husker. En passfrase, satt sammen av en rekke ord,\nog en PIN-kode, som bare består av sifre, er begge passord i videre forstand.\n\nDen samme strengen kan gjøre to jobber som ligner hverandre. Et passord som brukes til å\nlogge inn, sendes til en verifikator (verifier), som tar vare på nok til å kjenne det\nigjen og aldri bør ta vare på selve passordet. Et passord som låser opp noe lokalt, blir\nværende på enheten. SP 800-63B kaller den typen en aktiveringshemmelighet (activation\nsecret), og det vanlige eksempelet er PIN-koden som låser opp en flerfaktorautentikator:\nden brukes på enheten for å komme til hemmeligheten autentikatoren holder på.\n\nVanskeligheten er at et passord er en delt hemmelighet. Brukeren kjenner det, tjenesten\nmå kjenne det igjen, og alle som får vite det, kan bruke det nøyaktig slik brukeren\nville gjort. Ingenting i strengen knytter den til nettstedet som ba om den, og derfor\nsier SP 800-63B rett ut at passord ikke er motstandsdyktige mot phishing. Det meste av\ningeniørarbeidet rundt passord handler om å begrense hva den delte kunnskapen koster når\nden lekker.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEt passord er ofte det eneste som vokter en konto. To typer gjetting betyr noe, og det\ner ulike ting som holder hver av dem tilbake.\n\nGjetting på nett (online) betyr å prøve passord mot det aktive innloggingsskjemaet, og\nder er det tjenesten som bestemmer tempoet. SP 800-63B setter et tak på 100 mislykkede\nforsøk på rad med én autentikator på én konto, og krever at nye passord sjekkes mot en\nsperreliste med vanlige, forventede og lekkede verdier, så de valgene en angriper ville\nprøve først, aldri blir godtatt.\n\nGjetting offline begynner når en kopi av de lagrede passorddataene har forlatt huset. Da\nfinnes det verken innloggingsskjema eller grense. Retningslinjen påpeker at angripere\nkan regne ut mange milliarder hasher i sekundet offline, og at passord som skal tåle\ndette, må være flere størrelsesordener mer komplekse enn passord som bare møter et\ninnloggingsskjema. Derfor er det lagringen som avgjør utfallet. SP 800-63B krever at\npassord saltes og hashes med en passordhashingmetode (password hashing scheme), som tar\npassordet, et salt og en kostnadsfaktor og finnes for å gjøre hvert gjett dyrt. Saltet\nmå være på minst 32 bit og velges slik at saltverdier sjelden kolliderer, noe som\nhindrer at to kontoer med samme passord får samme lagrede hash. Kostnadsfaktoren bør\nvære så høy som verifikatoren har råd til, og økes over tid. Retningslinjen anbefaler\nogså å registrere hvilken metode og hvilken kostnad som ga hver hash, så systemet senere\nkan gå over til en sterkere.\n\nRFC 9106 beskriver Argon2, en minnekrevende (memory-hard) funksjon laget for akkurat\ndenne jobben, og anbefaler varianten Argon2id: ett gjennomløp over 2 GiB minne som\nstandard i alle miljøer, eller tre gjennomløp over 64 MiB der det er lite minne. RFC-en\nsier at den første innstillingen maksimerer kostnadene for en angriper med spesialbygd\nmaskinvare for brute force, og det er den egenskapen som teller når en hashfil har\nlekket. OWASP Password Storage Cheat Sheet gir lavere minimumsverdier for praktisk bruk\nog alternativer for systemer som ikke kan bruke Argon2id, og sier rett ut regelen som\ngjelder under dem alle. Raske hashfunksjoner som SHA-256 egner seg ikke, fordi de lar en\nangriper gjette svært mange ganger på kort tid, og passord hashes i stedet for å\nkrypteres, fordi kryptering går begge veier og originalen kan hentes frem igjen.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nFør\n[et passordhåndteringssystem for hele selskapet ble innført](/nb/portfolio/integrated-a-company-wide-password-manager/),\nble påloggingsinformasjon lagret og delt på den måten hver enkelt foretrakk. Siden\nbeskriver hvordan det ser ut i hverdagen: sjelden et dramatisk sikkerhetsbrudd, oftere\net passord i en chatmelding, en delt innlogging ingen roterer, og en langsom opphopning\nav små eksponeringer. Systemet ga organisasjonen én konsekvent måte å lagre og dele\npåloggingsinformasjon på, og hovedpoenget på siden er at det ikke var valgfritt per\nperson, fordi en passordbehandler som bare halve teamet bruker, hjelper knapt når\nrisikoen ligger i halvdelen som lot være. Da påloggingsinformasjonen først lå på ett\nforvaltet sted, ble tilgangskontrollen enklere og mer konsekvent. SP 800-63B peker samme\nvei fra tjenestens side: verifikatorer må tillate passordbehandlere og autoutfylling,\nbør tillate innliming, og retningslinjen nevner en passordbehandler som måten å holde et\neget passord for hver tjeneste på.\n\nDa\n[en server nummer to ble klargjort fra kode](/nb/portfolio/provisioned-a-second-server-from-code/),\nvar det den første maskinens historikk som ga argumentet. Den var opprettet for hånd og\nfikk brannmuren sin etterpå, noe som etterlater et vindu der en fersk vert med en\nstandard passordpolicy kan nås fra internett. Løsningen er rekkefølgen: den nye maskinen\nblir født bak brannmuren sin, fordi brannmur-playet kjører før server-playet.\n\nVed\n[en innlogging hos en stor e-postleverandør](/nb/portfolio/rewrote-error-messages-to-stop-blaming-users/)\nfortalte applikasjonen brukeren at passordet var feil. Det var det ikke. Den\nleverandøren krever et appspesifikt passord for tredjepartsklienter, så én konto hadde\nto typer passord, og en melding som bare kjente til den ene, sendte brukeren tilbake for\nå skrive inn noe som aldri kunne fungere. Den omskrevne meldingen nevner leverandøren,\nsier at den krever et appspesifikt passord, og sier hvor man lager et, og en test\nsjekker at leverandørens navn og typen påloggingsinformasjon står i meldingen.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Ett passord, mange kontoer.** Når det samme passordet beskytter flere tjenester, åpner\net innbrudd hos den svakeste resten. SP 800-63B kaller dette password stuffing: et\npassord tatt fra ett nettsted brukes mot den samme personens kontoer på andre\nnettsteder. Brukere forsvarer seg med et eget passord per tjeneste, som i praksis betyr\nen passordbehandler, og tjenester ved å sjekke nye passord mot verdier fra tidligere\nlekkasjer.\n\n**Regler som gjør passordene svakere.** Krav til sammensetning føles strenge og gir\nforutsigbare resultater. Retningslinjens eget eksempel er en bruker som ville ha valgt\n«password», men velger «Password1» når det kreves en stor bokstav og et siffer, og\n«Password1» med et utropstegn bakerst når det også kreves et symbol. Den utelukker\nregler for sammensetning, planlagte passordbytter, hint som kan leses før innlogging og\nsikkerhetsspørsmål som navnet på det første kjæledyret, og krever fortsatt et bytte så\nsnart det finnes tegn på at passordet er kompromittert.\n\n**En rask hash, eller ett og samme salt for alle radene.** En passordtabell som er\nhashet med en generell funksjon, eller saltet med den samme verdien hele veien, gir en\nangriper billige gjett offline som kan prøves mot alle kontoene på én gang. Systemer som\narver gamle hasher, kan hashe hvert passord på nytt med den nye metoden neste gang\nbrukeren logger inn, slik OWASP-veiledningen beskriver, og den lagrede referansen til\nmetoden viser hvilke rader som fortsatt står på den gamle.\n\n**Passordet blir kuttet, eller innliming blir sperret.** SP 800-63B krever at hele det\ninnsendte passordet verifiseres, aldri en avkortet del, og vil at innliming skal være\ntillatt, så passordbehandlere virker der autoutfylling ikke gjør det. Noen\nhashfunksjoner har sin egen grense: OWASP-veiledningen påpeker at bcrypt i de fleste\nimplementasjoner tar imot høyst 72 byte inndata, og ber tjenester som bruker den,\nhåndheve det som maksimum.\n\n**Passordet havner der det aldri var ment å være.** Et passord limt inn i en chat,\nskrevet inn i en sak eller skrevet ut i en logg er en kopi utenfor hver kontroll det\nekte lagringsstedet har. Å bytte det er den eneste måten å ta tilbake den kopien på, og\nderfor betyr ett forvaltet sted mer enn noen regel om hvordan passordet ser ut.\n\n## Les mer\n\n- [Password, in the NIST CSRC glossary](https://csrc.nist.gov/glossary/term/password) —\n  definisjoner fra FIPS 140-2, SP 800-63-4 og flere, med passfrase som et\n  spesialtilfelle.\n- [NIST SP 800-63B-4](https://pages.nist.gov/800-63-4/sp800-63b.html) — de gjeldende\n  reglene for å velge, sjekke og lagre passord, med begrunnelsene i vedlegg A.\n- [RFC 9106](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9106) — Argon2, med de to anbefalte\n  innstillingene for Argon2id til passordhashing.\n- [OWASP Password Storage Cheat Sheet](https://cheatsheetseries.owasp.org/cheatsheets/Password_Storage_Cheat_Sheet.html)\n  — praktiske parametere for Argon2id, scrypt, bcrypt og PBKDF2, og hvordan gamle hasher\n  oppgraderes.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/password/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hvorfor et passord er en delt hemmelighet, hvordan det lagres så en stjålet kopi blir dyr å knekke, og hvilke vaner som i det stille svekker det.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/password/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/password/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/password/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/password/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/password/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/password/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er et passord?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/password/","version":1}