{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/","content_markdown":"# Playwright\n\n## Hva det er\n\nPlaywright er et rammeverk med åpen kildekode fra Microsoft for å automatisere\nnettlesere, med ett programmeringsgrensesnitt for Chromium, Firefox og WebKit.\nPlaywright Test, publisert på npm som `@playwright/test`, er testkjøreren som er bygd\noppå det, og det er den de fleste mener når de bruker navnet. Det samme prosjektet\nleverer det rene biblioteket for skript som ikke er tester, et kommandolinjeverktøy, en\nMCP-server rettet mot KI-agenter og en utvidelse for Visual Studio Code, alt under\nApache License 2.0.\n\nUtenom JavaScript og TypeScript er den samme styringen av nettleseren tilgjengelig fra\nPython, der prosjektet anbefaler sin egen pytest-plugin, fra Java, med et hvilket som\nhelst testrammeverk som JUnit, og fra .NET, med basisklasser for MSTest, NUnit og xUnit.\n\n`npx playwright install` laster ned prosjektets egne bygg av de tre motorene, og fordi\nhver utgivelse flytter de versjonene fremover, kan kommandoen måtte kjøres igjen etter en\noppgradering. Playwright kan også styre Google Chrome og Microsoft Edge der de allerede\nfinnes på maskinen. Som standard kjører testene hodeløst (headless), uten et synlig vindu.\nEksemplet i installasjonsveiledningen kjører tester parallelt på alle tre motorene gjennom\nkonfigurerte nettleserprosjekter; uten disse prosjektene er Chromium standardnettleseren i\ntestkjøreren. Hver test får en fersk nettleserkontekst, det samme som en ny\nnettleserprofil, så informasjonskapsler og lagrede data fra én test følger ikke med til\nden neste.\n\nEn test leses som de stegene en person ville tatt:\n\n```js\nimport { test, expect } from \"@playwright/test\";\n\ntest(\"signing in opens the inbox\", async ({ page }) =\u003e {\n    await page.goto(\"https://example.com/sign-in\");\n    await page.getByLabel(\"Email\").fill(\"reader@example.com\");\n    await page.getByRole(\"button\", { name: \"Sign in\" }).click();\n    await expect(page.getByRole(\"heading\", { name: \"Inbox\" })).toBeVisible();\n});\n```\n\nTo mekanismer bærer det meste av vekten. Før en handling kjører Playwright kontroller av\nom elementet er klart for den (actionability checks), og venter til alle er bestått. For\net klikk må lokatoren (locator) peke på nøyaktig ett element, og det elementet må være\nsynlig, stabilt, altså med den samme omsluttende boksen i minst to animasjonsrammer på\nrad, i stand til å ta imot klikket i stedet for å ligge under et annet element, og\naktivert. Handlingen ender med en `TimeoutError` hvis kontrollene ikke er bestått innen\ntidsgrensen. Påstander skrevet som `await expect(locator)` oppfører seg på samme måte:\nde henter elementet igjen og igjen til betingelsen holder eller tidsgrensen for\npåstanden, fem sekunder som standard, går ut.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nBeslutningen Playwright hjelper med, er hvilken oppførsel som må kontrolleres i en ekte\nnettleser, og hvordan de kontrollene gjøres pålitelige nok til at et rødt bygg blir\ntrodd. Noen feil finnes bare når siden er satt sammen: en dialog som dekker knappen den\nskulle vise frem, en layout som skjuler et felt ved én bredde, et skript som virker i én\nmotor og kaster et unntak i en annen. Tester som kjører kodebiter hver for seg, ser dem\naldri.\n\nNettlesertester blir ustabile når testen og siden kappløper. Siden henter data, animerer\nog tegner seg selv på nytt, og en test som klikker i det øyeblikket linjen kjører,\nklikker noen ganger for tidlig. Den vanlige utveien var en fast pause, for kort på en\ntreg maskin og bortkastet tid på en rask. Automatisk venting og påstander som prøver på\nnytt, erstatter pausen med den betingelsen testen faktisk er avhengig av. Veiledningen\nom påstander sier det rett ut: nettsider viser informasjon asynkront, og påstander som\nsjekker bare én gang, gir ustabile tester.\n\nDet andre valget er hvordan en test finner ting. Veiledningen om lokatorer anbefaler\nattributter brukeren selv ser, først og fremst rollelokatorer, fordi `getByRole` med et\ntilgjengelig navn (accessible name) er det nærmeste en test kommer måten brukere og\nskjermlesere og andre hjelpemidler oppfatter siden på. Det har en bivirkning som er\nverdt å ha: en test som klikker på knappen med navnet «Sign in», brekker hvis knappen\nmister navnet sitt, og det er den samme feilen en som bruker skjermleser, ville møtt.\nVeiledningen sier også at rollelokatorer «ikke erstatter revisjoner av universell\nutforming og samsvarstester». Test-ID-er er reserveløsningen. Veiledningen kaller dem\ndet mest robuste valget og samtidig «ikke synlige for brukeren», så en testsuite som\nfinner alt via ID-er, beviser mindre om hva en besøkende opplever. CSS- og\nXPath-selektorer anbefales ikke, fordi DOM-en endres ofte.\n\nPrisen er tid. Å starte en nettleser og laste en side gjør nettlesertester til\nden tregeste typen tester et prosjekt har. Når én av dem feiler på en\nbyggserver, er sporingsvisningen (trace viewer) utgangspunktet for feilsøkingen.\nDet dokumenterte konfigurasjonseksemplet tar opp en sporing ved første nye\nforsøk på en mislykket test, med to nye forsøk i CI og null lokalt;\ntestkjørerens innebygde standardinnstillinger gir verken sporing eller nye\nforsøk. Sporingen går gjennom hver handling med siden før og etter den,\nnettverksforespørslene og konsollen.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nEn plattform her har forretningslogikken sin i databasen, og arbeidet var å\n[bygge en lagdelt testsuite over fire lag](/nb/portfolio/built-a-test-suite-across-go-sql-and-browser/).\nOppgaven var å kontrollere oppførselen til hvert lag der oppførselen faktisk hører\nhjemme, «i stedet for at alt ble kontrollert utenfra gjennom en nettleser». Go-API-et\nhar 981 testfunksjoner. Databasen har 494 atferdstestfiler, så en lagret funksjon testes\ni databasen i stedet for gjennom tre lag med applikasjon over den. Frontenden har 543\nVitest- og Playwright-spesifikasjoner, blant dem 48 ende-til-ende-filer og 30\nnettleserspesifikasjoner; siden oppgir ett samlet tall for begge verktøyene. Hele\ntestsuiten kjører som 10 jobber i en arbeidsflyt på 612 linjer, og siden er direkte om\nprisen: testsuiten er treg, den legger en avgift på hver endring, og i denne størrelsen\ntrenger den eget vedlikehold.\n\nDette nettstedet styrer sine egne nettleserkontroller med et annet bibliotek, Puppeteer,\nog [kolofonen](/nb/credits/) viser den samme avveiningen. Kontrollene dekker det en\nvalidator ikke kan avgjøre, som målt kontrast, fokusrekkefølge, størrelse på\nklikkflater, overløp i visningsområdet og sideinndeling ved utskrift. Kvalitetsporten\nkjører alle unntatt overløpet før hver push; den sjekken kjører et menneske ved behov,\nakkurat som den visuelle regresjonstesten piksel for piksel.\n\n## Hvor det går galt\n\nDet meste av trøbbelet med Playwright kommer av tester som sjekker mindre enn navnene\nderes lover.\n\n**En fast pause står i stedet for en betingelse.** En test venter to sekunder og leser\nså siden, eller leser en verdi én gang og sammenligner den med en generell påstand. På\nen travel byggserver er to sekunder av og til for kort. Gjør påstanden om det en\nbesøkende ville sett, med en web-first-påstand som `toHaveText`, og la den prøve på\nnytt.\n\n**Elementer blir funnet via markeringen.** En selektor gjennom tre nøstede\n`div`-elementer eller en stilklasse brekker ved neste redesign, mens siden fortsatt\nvirker. Finn elementet via rolle og tilgjengelig navn, eller via etikett eller tekst, og\nlegg bare til en test-ID der ingenting en bruker oppfatter, identifiserer det.\n\n**En rollelokator som består, blir tatt for en kontroll av universell utforming.** `getByRole`\nbeviser at ett element har den rollen og det navnet testen spurte etter. Om kontrast,\nfokusrekkefølge og resten av siden sier den ingenting. Til det kjører du en regelmotor som axe fra\ntesten, slik Playwrights egen [veiledning](https://playwright.dev/docs/accessibility-testing) gjør\nvia `@axe-core/playwright`; skanningen dekker siden «slik den er i det øyeblikket du kaller den», så\nåpne menyen eller dialogen først.\n\n**Et klikk blir tvunget gjennom.** Valget `force` slår av de kontrollene som ikke er\nhelt nødvendige; for et klikk slutter Playwright å sjekke at målet faktisk tar imot\nhendelsen. En test som trenger det, jobber seg ofte rundt noe en besøkende også ville\nstøtt på, som et banner over knappen. Behandle den opprinnelige feilen som et funn, og\nlukk enten banneret slik en besøkende ville gjort, eller rett overlappingen.\n\n**En ustabil test blir kjørt på nytt til den består.** Med nye forsøk slått på blir en\ntest som feiler første gang og består ved et nytt forsøk, merket som flaky, ustabil, i\nstedet for mislykket. En test som er ustabil uke etter uke, kappløper enten med siden\neller fanger en ekte feil som kommer og går, og sporingen som ble tatt opp ved det\nførste nye forsøket, er stedet å begynne å lete.\n\n**Alt blir kontrollert gjennom nettleseren.** En regel om priser eller tilganger, testet\nved å klikke seg gjennom tre skjermbilder, er treg og brekker av grunner som har lite\nmed regelen å gjøre. Test regelen der den bor, og spar nettlesertestene til det bare en\nnettleser kan vise: brukerreisen, layouten og forskjellene mellom motorene.\n\n## Les mer\n\n- [Installation](https://playwright.dev/docs/intro) — slik installerer du Playwright\n  Test, kjører eksempeltestene og bruker HTML-rapporten og UI Mode.\n- [Locators](https://playwright.dev/docs/locators) — den anbefalte rekkefølgen for å\n  finne elementer, fra rolle og etikett til test-ID-er.\n- [Auto-waiting](https://playwright.dev/docs/actionability) — kontrollene som kjøres før\n  hver handling, og hva `force` slår av.\n- [Assertions](https://playwright.dev/docs/test-assertions) — påstander som prøver på\n  nytt og påstander som ikke gjør det, standard tidsgrense, myke påstander og polling.\n- [Trace viewer](https://playwright.dev/docs/trace-viewer-intro) — å ta opp en sporing\n  ved nytt forsøk og gå gjennom en mislykket test handling for handling.\n- [Browsers](https://playwright.dev/docs/browsers) — installasjon av motorene, kjøring\n  av merkevareversjonene av Chrome og Edge, og de to hodeløse modusene.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/playwright/\u003e\n","date_modified":"2026-11-09T21:50:25Z","description":"Tester som klikker seg gjennom Chromium, Firefox og WebKit: hvordan de slipper faste pauser, finner knapper ved navn og forklarer seg når de feiler.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er Playwright?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/playwright/","version":1}