{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/","content_markdown":"# PostGIS\n\n## Hva det er\n\nPostGIS er en utvidelse med åpen kildekode til databaseserveren PostgreSQL. Den\nlar en kolonne holde en form, f.eks. en leveringsadresse, en elv eller en\neiendomsgrense, og lar vanlig SQL spørre hvor formene ligger i forhold til\nhverandre. Prosjektet startet som et forskningsprosjekt hos Refractions\nResearch, et konsulentselskap innen GIS og databaser, og utvikles og utgis nå\nsom et selvstendig prosjekt med åpen kildekode.\n\nUtvidelsen installeres per database med én setning, `CREATE EXTENSION postgis;`,\nog tre ting følger med.\n\n- **Romlige typer.** `geometry` beskriver former på et flatt plan, i det\n  koordinatsystemet dataene ble samlet inn i. `geography` beskriver dem på\n  jordens krumme overflate og måler i meter.\n- **Romlige funksjoner.** En stor familie funksjoner med navn som begynner på\n  `ST_`: `ST_Intersects` og `ST_Contains` for forhold mellom former, `ST_Area`\n  og `ST_Length` for måling, `ST_Transform` for å flytte data mellom\n  koordinatsystemer og `ST_AsGeoJSON` for å gi resultatet videre til et webkart.\n- **Romlige indekser.** PostGIS bygger et R-tre oppå GiST-rammeverket i\n  PostgreSQL, og støtter også SP-GiST og blokkintervallindekser (BRIN) for\n  bestemte typer data.\n\nFormene følger Simple Features-modellen som Open Geospatial Consortium har\npublisert, og som er tatt inn som ISO 19125: punkter, linjer og polygoner,\nflerdelte varianter av dem og samlinger av blandede typer. Hver lagrede verdi\nhar en SRID, et tall som peker på en rad i tabellen `spatial_ref_sys` og sier\nhva koordinatene betyr. SRID 4326 betyr lengdegrad og breddegrad i grader på\ndatumet WGS 84, systemet GPS rapporterer i. Et projisert system måler derimot i\nmeter øst og nord for et fast origo, og er bare nøyaktig innenfor området det\nble laget for.\n\nRasterdata, topologi og noen 3D-operasjoner kommer som egne utvidelser,\n`postgis_raster`, `postgis_topology` og `postgis_sfcgal`, slik at en database\nbare bærer de delene den faktisk bruker.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nValget PostGIS tvinger fram, er hvor stedsdata skal bo. Uten PostGIS havner\nkoordinatene gjerne i to tallkolonner, mens selve det romlige arbeidet skjer et\nannet sted: i applikasjonskode som går gjennom radene én etter én for å regne ut\navstander, i et GIS-program på skrivebordet som noen eksporterer til hver\nmandag, eller i en egen geografisk tjeneste med sin egen kopi av dataene. Hver\nav disse kopiene sklir ut. Med PostGIS er «hvilke kunder ligger innenfor to\nkilometer fra et depot som har varen inne» én spørring som kobler\nlagerbeholdning, kunderegister og former, i én transaksjon, med de samme\nsikkerhetskopiene og de samme tilgangene som alt annet i databasen.\n\nDet betyr også at romlige data får de samme garantiene som resten av\ndatamodellen allerede har. En CHECK-regel kan avvise et ugyldig polygon i det\nøyeblikket det settes inn. Sikkerhet på radnivå kan begrense et regionalt team\ntil eiendommene i sin egen region. En import som feiler, rulles tilbake i stedet\nfor å etterlate et halvt kartlag.\n\nDet andre valget står mellom geometry og geography, og PostGIS-håndboken er\ntydelig på det. Data som holder seg innenfor én by eller ett land, lagres som\nregel best som `geometry` i en projeksjon valgt for området, fordi hele\nfunksjonssettet er tilgjengelig og regningen går raskt. Data som spenner over\nkontinenter, eller der brukerne spør etter avstander i meter mellom punkter hvor\nsom helst på jorden, er lettere å få riktig som `geography`. Den typen gjør\nregningen på den krumme overflaten selv, mot at færre funksjoner er tilgjengelige.\n\nNoen ganger er svaret at PostGIS er mer enn jobben trenger. En app som bare\nlagrer lengdegrad og breddegrad per butikk og setter nåler på et kart, klarer\nseg med to tallkolonner. PostGIS gjør seg fortjent til plassen når spørsmålene\nhandler om avstand, inneslutning eller overlapp, eller når dataene inneholder\nlinjer og polygoner og ikke bare enkeltpunkter.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nPostGIS var grunnen til en migrering i ett prosjekt og arbeidshesten under en\nopprydding i et annet.\n\nEn kartapplikasjon som besvarte romlige spørringer i sanntid for mange brukere,\nkjørte på en Microsoft SQL Server-database, og latensen gikk ut over både kartet\nog tjenestene bak det. [Løsningen var en overgang til PostgreSQL med\nPostGIS](/nb/portfolio/improved-gis-map-performance-10x-on-postgresql/), med et\nskjema utformet for romlige data, GiST- og SP-GiST-indekser på geometri- og\ngeografikolonnene og begrensninger på de romlige koordinatene. Mer enn 50\nmillioner romlige poster gikk gjennom ETL-pipelines som transformerte dem til\nEPSG:4326 på vei inn. Gjennomsnittlig svartid, som var 2,5 sekunder på den gamle\ndatabasen, falt til under 250 millisekunder da PostGIS besvarte spørringene, en\nforbedring med en faktor 10, og CPU-belastningen i backend falt med 65 %. Her er\nPostGIS grunnen til en migrering.\n\nDet andre prosjektet startet med datakvalitet, ikke fart. Et stort prosjekt for\ngeospatial analyse avdekket over 1 000 inkonsistenser i geografiske datasett og\ntidsseriedatasett. GDAL, QGIS og ArcGIS ble brukt til å finne og rette de\nromlige feilene, mens\n[PostGIS kjørte de romlige spørringene og den romlige indekseringen](/nb/portfolio/resolved-1000-issues-in-geographical-data/),\nmed prosedyrer i PL/pgSQL som transformerte dataene inne i PostgreSQL, og med\ndet rensede resultatet vist i Mapbox. Kjøretiden for romlige spørringer falt med\n35 %.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Avstander kommer tilbake som bittesmå desimaltall.** En spørring ber om\navstanden mellom to byer og får `0.08`. Kolonnen er `geometry` i SRID 4326, så\nsvaret er i grader, og én lengdegrad krymper fra ca. 111 kilometer ved ekvator\ntil ingenting ved polene. Konverter til `geography` for å få svaret i meter,\neller bruk `ST_Transform` til å flytte dataene over i et projisert system som\npasser området, før du måler.\n\n**Et radiussøk leser hver eneste rad.** Tabellen har en romlig indeks, men\nplanen viser en sekvensiell skanning. Den vanlige årsaken er et filter skrevet\nsom `ST_Distance(a, b) \u003c 500`. `ST_Distance` står utenfor håndbokens liste over\nfunksjoner som bruker indeksen på egen hånd, mens `ST_DWithin` står på den. Å\npakke den indekserte kolonnen inn i en konvertering eller en transformasjon har\nsamme virkning, fordi en indeks på `geom` sier ingenting om `geom::geography`.\n\n```sql\n-- a geography column, indexed as stored, measured in metres\nCREATE INDEX depots_geog_idx ON depots USING GIST (geog);\n\nSELECT id FROM depots\nWHERE ST_DWithin(geog, ST_MakePoint(12.57, 55.68)::geography, 500);\n```\n\nMå dataene bli liggende i en `geometry`-kolonne med SRID 4326, legger du enten\ntil en `geography`-kolonne som denne og indekserer den, eller lager indeksen på\nnøyaktig det uttrykket spørringen bruker. Kjør `ANALYZE` etter en stor\nmasseinnlasting, så planleggeren vet at indeksen er verdt å bruke.\n\n**Punktene havner i havet.** Hver form beholder mønsteret sitt, men ligger på\nfeil sted, ofte på et annet kontinent. To feil gir dette. `ST_SetSRID` setter\nbare en ny merkelapp på en geometri og lar tallene være i fred, så brukt der\n`ST_Transform` var ment, stempler den meter som grader. Eller så er lengdegrad\nog breddegrad byttet om et sted lenger opp i kjeden: PostGIS forventer, i likhet\nmed GeoJSON, x før y, altså lengdegrad før breddegrad. Bruk `ST_SetSRID` bare\ntil å erklære hva tallene allerede er, `ST_Transform` til å regne dem om, og\ntest hver import med ett punkt du vet hvor ligger.\n\n**Areal- og overlappsberegninger kaster feil.** En import fra en shapefil går\ngjennom, og senere stopper `ST_Intersection` med et topologiunntak. PostGIS\nlagrer ugyldig geometri med vilje, slik at den kan finnes og repareres, og et\npolygon der grensen krysser seg selv, er ugyldig. Sjekk med `ST_IsValid`,\nreparer med `ST_MakeValid`, som beholder hvert eneste hjørnepunkt fra\ninndataene, og legg til en CHECK-regel slik at en dårlig form blir avvist i\ndøra i stedet for å bli oppdaget i en rapport.\n\n## Les mer\n\n- [PostGIS Documentation](https://postgis.net/documentation/) — prosjektets egen\n  inngang til håndboken, FAQ-en og opplæringsmateriellet.\n- [Data Management](https://postgis.net/docs/using_postgis_dbmanagement.html) —\n  geometry og geography, SRID-er, gyldighetsregler og de tre indekstypene, slik\n  håndboken definerer dem.\n- [Spatial Indexing](https://postgis.net/workshops/postgis-intro/indexing.html)\n  — workshopkapitlet om omsluttende rektangler og funksjonene som bruker en\n  indeks uten å bli bedt om det.\n- [ST_DWithin](https://postgis.net/docs/ST_DWithin.html) — referansesiden for\n  avstandstesten, med enhetene for hver type.\n- [Simple Feature Access – Part 1](https://www.ogc.org/standards/sfa/) —\n  OGC-standarden bak geometritypene PostGIS lagrer.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/postgis/\u003e\n","date_modified":"2026-11-08T11:12:58Z","description":"Slik gjør PostGIS en PostgreSQL-database romlig, når du velger geometry framfor geography, og fire feil som gjør kartspørringer trege eller gale.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er PostGIS?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/postgis/","version":1}