Privilegium

Hva det er

Et privilegium er lov til å gjøre noe et system ellers forbyr, gitt
til en person eller et kjørende program fordi en ansvarlig instans
har bestemt at det skal ha det: å lese en annen brukers filer, binde
en nettverksport under 1024, opprette kontoer eller kjøre en
databasefunksjon. Folk snakker som regel om privilegier i flertall,
fordi et subjekt sjelden har bare ett, og om «privilegerte» og
«uprivilegerte» kontoer eller prosesser for å si hvilken side av
grensen noe står på. NIST-ordlisten legger til den delen som er lett
å glemme: privilegier beskriver hva et subjekt har lov til å gjøre,
og de defineres av en ansvarlig instans og skrives ned i en policy
eller i regler.

Ordet står ved siden av to andre. Tilgangskontroll er selve
avgjørelsen for hver forespørsel; et privilegium er en av
opplysningene den avgjørelsen slår opp om den som spør. En tilgang
er som regel den samme tanken sett fra ressursens side: filen sier
hvem som får lese den, og den som leser, har retten til å gjøre det.

På Linux har ordet en presis betydning, fordi det er en systemkjerne
som håndhever det for hver eneste prosess. Manualsiden
capabilities(7) beskriver den tradisjonelle delingen i Unix.
Privilegerte prosesser, de med effektiv bruker-ID

0, kjent som root, går forbi alle tilgangssjekkene i kjernen, mens
alle andre prosesser sjekkes mot sine identitetsopplysninger. Siden
Linux 2.2 har kjernen delt roots makt opp i separate enheter kalt
capabilities, som kan slås av og på hver for seg. Et program som
bare trenger å binde en lav port, kan dermed få
`CAP_NET_BIND_SERVICE` og ingenting annet. Manualsiden
credentials(7) forklarer hvem sin identitet som blir sjekket: den
reelle bruker-ID-en sier hvem som eier prosessen, den effektive
bruker-ID-en er den kjernen sammenligner med tilgangene, og den
lagrede set-user-ID-en lar et program legge bort en hevet identitet
og ta den opp igjen senere.

Databaser og organisasjoner bruker samme ord om sine egne
tildelinger. En databaserolle har privilegier på skjemaer, tabeller
og funksjoner. En administratorkonto har privilegier en vanlig
ansattkonto ikke har. Tanken er den samme på hvert nivå: en rett,
gitt med vilje, til å krysse en grense som ellers er stengt.

Hvorfor det er viktig

Privilegiene et program har, er størrelsen på skaden det kan gjøre
når noe går galt med det. Det er det uttalte målet med capabilities:
et kompromittert program gjør mindre skade med et smalt sett
rettigheter enn det samme programmet gjør når det kjører som root.
En webserver med en feil som lar en angriper kjøre kode, gir hele
maskinen til den som fant feilen hvis den kjører med
root-privilegier. Den samme feilen i en prosess som bare kan lese
sin egen katalog og binde én port, når svært lite.

NIST kaller dette minste privilegium. Kontroll AC-6 i SP 800-53 ber
en organisasjon tillate bare de tilgangene brukere, og prosessene
som handler på vegne av dem, trenger for å utføre oppgavene de er
tildelt. Utvidelsene til kontrollen gjør det til rutinearbeid:
administratorer bruker en uprivilegert konto til hverdagsoppgaver
som e-post, privilegerte kontoer begrenses til dem som trenger dem,
bruken av privilegerte funksjoner logges, og privilegier gjennomgås
og fjernes når ingen lenger kan vise at de trengs.

Standardinnstillingene starter sjelden der. I systemd kjører en
systemtjeneste uten en `User=`-linje som root, og
`NoNewPrivileges=`, innstillingen som hindrer en tjeneste og barna
dens i noen gang å få mer gjennom `execve()`, er av inntil noen slår
den på. Databaseverktøy kobler seg ofte til som eier av hver tabell,
fordi det var slik tabellene ble opprettet. Nyansatte kopieres ofte
fra kontoen til en kollega, med rettigheter og alt. Hver av disse
standardene er praktisk den første dagen og dyr den dagen noen
bryter seg inn.

Avveiningen er reell. Å stramme inn privilegier tar tid, fordi noen
må finne ut hva et program faktisk gjør, og et sett som er for
smalt, knekker ting ved kjøretid i stedet for ved installasjon.
Beslutningen et team står overfor, er som regel hvor tiden skal
brukes først: på alt som vender mot internett, på alt som holder
data folk ville savnet, og på kontoene som kan endre de andre
kontoene. For en kjøper eller en revisor er det nyttige spørsmålet
enkelt og direkte: hvem og hva har administratorrettigheter her, og
hvorfor?

Slik ser det ut i praksis

Tretten tjenester på selskapets egen vert kjørte med de privilegiene
tjenestestyreren gir enhetsfilene som standard, og det er de fleste.
Hver enhetsmal fikk et privilegietak låst til enhetens egne
privilegier, et filter for systemkall, begrensede adressefamilier og
minne som kan være skrivbart eller kjørbart, men aldri begge deler.
Scoren for herding gikk fra 9,6 til 1,5 for dødmannsknappen, fra 8,3
til 1,5 for git-forgen og fra 9,6 til 2,3 og 2,5 for de to enhetene
som tar sikkerhetskopier. Ett direktiv viste seg å være feilstavet i
tre maler, og tjenestestyreren hadde logget en ukjent nøkkel og
startet enheten likevel. Nå kjøres derfor hver enhet gjennom
tjenestestyrerens eget verifiseringsverktøy ved hver konvergering.
Siden skriver også ned hva scoren ikke ser: et direktiv som
ødelegger en enhet, gjør det ved kjøretid.

På en applikasjonsplattform logger API-et inn i databasen som en
rolle etter prinsippet om minste privilegium. Rollen har bare
EXECUTE på appfunksjonene, og de kjører som SECURITY DEFINER med
parameteriserte spørringer. Over databaserollen ligger brukerens
egne privilegier: abonnementsnivå, rolle, organisasjon og
avgrensning per skip. Dem vurderer serveren for hver enkelt
forespørsel, mens det grensesnittet sperrer, bare regnes som UX.

I én organisasjon ble identiteter og tilganger samlet på tvers av
M365, 1Password, Red Hat SSO og OKTA SSO. Minste privilegium ble
håndhevet, og onboarding og offboarding ble standardisert, slik at
tilganger ble trukket tilbake raskt i stedet for å bli hengende
igjen etter at noen hadde gått videre.

Hvor det går galt

En tjeneste kjører som root fordi enheten ikke sier noe.
Tjenestestyrerens standard for en systemtjeneste er root, så en
enhet uten `User=`-linje har alle privilegiene maskinen har. Gi hver
tjeneste sin egen bruker, eller la systemd lage en med
`DynamicUser=`, som oppretter brukeren når enheten starter og
frigjør den når enheten stopper.

Én enkelt capability viser seg å være nesten hele root.
`CAP_SYS_ADMIN` dekker så mange operasjoner at dens egen manualside
kaller den overbelastet og «the new root». Et team som gir den bort
for å låse opp én funksjon, har gitt bort det meste av root. Finn
akkurat den rettigheten programmet trenger, og hold
avgrensningssettet (bounding set) til den listen:

```ini
[Service]
User=web
NoNewPrivileges=yes
CapabilityBoundingSet=CAP_NET_BIND_SERVICE
AmbientCapabilities=CAP_NET_BIND_SERVICE
```

Med disse innstillingene kan en tjeneste som kjører som vanlig
bruker, binde port 80, og alle andre capabilities er fjernet fra
avgrensningssettet.

En prosess klatrer høyere enn der den startet. Et program som kjører
som vanlig bruker, kan fortsatt kjøre en set-user-ID-binærfil eller
en fil med capabilities knyttet til seg, og kjernen hever
privilegiene for den kjøringen. De som forsvarer systemet, kjenner
det igjen som en prosess der den effektive bruker-ID-en skiller seg
fra den reelle. `NoNewPrivileges=yes` stenger den veien for en
tjeneste og for hvert barn den starter.

Rettighetene hoper seg opp når folk bytter jobb. Noen flytter til et
annet team og beholder den gamle tilgangen ved siden av den nye, og
etter noen år har kontoen summen av hver rolle personen noen gang
har hatt. AC-6 svarer med jevnlig gjennomgang, og AC-2 med
kontoforvaltning knyttet til overflyttinger og avganger, slik at et
jobbskifte også blir et skifte i tilgang.

Applikasjonens egen innlogging kan gjøre alt. Når et API kobler seg
til som eier av skjemaene, når én enkelt injeksjonsfeil hver tabell.
En innloggingsrolle som bare kan kalle funksjonene applikasjonen
bruker, gjør den samme feilen til et mye mindre problem.

Les mer

  * Privilege, in the NIST CSRC glossary — definisjonen fra CNSSI
4009, med merknaden om at en ansvarlig instans definerer
privilegier.

  * capabilities(7) — hvordan Linux deler root opp i separate
capabilities, og hvordan tråder bærer dem.

  * credentials(7) — reell, effektiv, lagret og filsystemets
bruker-ID, og hva hver av dem avgjør.

  * systemd.exec(5) — `User=`, `DynamicUser=`, `NoNewPrivileges=` og
innstillingene for capabilities.

  * NIST SP 800-53 Rev. 5 — kontroll AC-6, minste privilegium, og
utvidelsene som gjør den til rutine.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/privilege/	engineer.company	70
