{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/","content_markdown":"# Privilegium\n\n## Hva det er\n\nEt privilegium er lov til å gjøre noe et system ellers forbyr, gitt til en\nperson eller et kjørende program fordi en ansvarlig instans har bestemt at det skal ha\ndet: å lese en annen brukers filer, binde en nettverksport under 1024, opprette\nkontoer eller kjøre en databasefunksjon. Folk snakker som regel om privilegier i\nflertall, fordi et subjekt sjelden har bare ett, og om «privilegerte» og\n«uprivilegerte» kontoer eller prosesser for å si hvilken side av grensen noe\nstår på. NIST-ordlisten legger til den delen som er lett å glemme: privilegier\nbeskriver hva et subjekt har lov til å gjøre, og de defineres av en ansvarlig instans og\nskrives ned i en policy eller i regler.\n\nOrdet står ved siden av to andre. Tilgangskontroll er selve avgjørelsen for hver\nforespørsel; et privilegium er en av opplysningene den avgjørelsen slår opp om\nden som spør. En tilgang er som regel den samme tanken sett fra ressursens side:\nfilen sier hvem som får lese den, og den som leser, har retten til å gjøre det.\n\nPå Linux har ordet en presis betydning, fordi det er en systemkjerne som\nhåndhever det for hver eneste prosess. Manualsiden capabilities(7) beskriver den\ntradisjonelle delingen i Unix. Privilegerte prosesser, de med effektiv bruker-ID\n0, kjent som root, går forbi alle tilgangssjekkene i kjernen, mens alle andre\nprosesser sjekkes mot sine identitetsopplysninger. Siden Linux 2.2 har kjernen delt roots\nmakt opp i separate enheter kalt capabilities, som kan slås av og på hver for\nseg. Et program som bare trenger å binde en lav port, kan dermed få\n`CAP_NET_BIND_SERVICE` og ingenting annet. Manualsiden credentials(7) forklarer\nhvem sin identitet som blir sjekket: den reelle bruker-ID-en sier hvem som eier\nprosessen, den effektive bruker-ID-en er den kjernen sammenligner med\ntilgangene, og den lagrede set-user-ID-en lar et program legge bort en hevet\nidentitet og ta den opp igjen senere.\n\nDatabaser og organisasjoner bruker samme ord om sine egne tildelinger. En\ndatabaserolle har privilegier på skjemaer, tabeller og funksjoner. En\nadministratorkonto har privilegier en vanlig ansattkonto ikke har. Tanken er den\nsamme på hvert nivå: en rett, gitt med vilje, til å krysse en grense som ellers\ner stengt.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nPrivilegiene et program har, er størrelsen på skaden det kan gjøre når noe går\ngalt med det. Det er det uttalte målet med capabilities: et kompromittert\nprogram gjør mindre skade med et smalt sett rettigheter enn det samme programmet\ngjør når det kjører som root. En webserver med en feil som lar en angriper kjøre\nkode, gir hele maskinen til den som fant feilen hvis den kjører med\nroot-privilegier. Den samme feilen i en prosess som bare kan lese sin egen\nkatalog og binde én port, når svært lite.\n\nNIST kaller dette minste privilegium. Kontroll AC-6 i SP 800-53 ber en\norganisasjon tillate bare de tilgangene brukere, og prosessene som handler på\nvegne av dem, trenger for å utføre oppgavene de er tildelt. Utvidelsene til\nkontrollen gjør det til rutinearbeid: administratorer bruker en uprivilegert\nkonto til hverdagsoppgaver som e-post, privilegerte kontoer begrenses til dem\nsom trenger dem, bruken av privilegerte funksjoner logges, og privilegier\ngjennomgås og fjernes når ingen lenger kan vise at de trengs.\n\nStandardinnstillingene starter sjelden der. I systemd kjører en systemtjeneste\nuten en `User=`-linje som root, og `NoNewPrivileges=`, innstillingen som hindrer\nen tjeneste og barna dens i noen gang å få mer gjennom `execve()`, er av inntil\nnoen slår den på. Databaseverktøy kobler seg ofte til som eier av hver tabell,\nfordi det var slik tabellene ble opprettet. Nyansatte kopieres ofte fra kontoen\ntil en kollega, med rettigheter og alt. Hver av disse standardene er praktisk den\nførste dagen og dyr den dagen noen bryter seg inn.\n\nAvveiningen er reell. Å stramme inn privilegier tar tid, fordi noen må finne ut\nhva et program faktisk gjør, og et sett som er for smalt, knekker ting ved\nkjøretid i stedet for ved installasjon. Beslutningen et team står overfor, er som\nregel hvor tiden skal brukes først: på alt som vender mot internett, på alt som\nholder data folk ville savnet, og på kontoene som kan endre de andre kontoene.\nFor en kjøper eller en revisor er det nyttige spørsmålet enkelt og direkte: hvem\nog hva har administratorrettigheter her, og hvorfor?\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nTretten tjenester på selskapets egen vert\n[kjørte med de privilegiene tjenestestyreren gir enhetsfilene som standard](/nb/portfolio/cut-systemd-sandbox-exposure-on-every-unit/),\nog det er de fleste. Hver enhetsmal fikk et privilegietak låst til enhetens egne\nprivilegier, et filter for systemkall, begrensede adressefamilier og minne som\nkan være skrivbart eller kjørbart, men aldri begge deler. Scoren for herding gikk\nfra 9,6 til 1,5 for dødmannsknappen, fra 8,3 til 1,5 for git-forgen og fra 9,6\ntil 2,3 og 2,5 for de to enhetene som tar sikkerhetskopier. Ett direktiv viste\nseg å være feilstavet i tre maler, og tjenestestyreren hadde logget en ukjent\nnøkkel og startet enheten likevel. Nå kjøres derfor hver enhet gjennom\ntjenestestyrerens eget verifiseringsverktøy ved hver konvergering. Siden skriver\nogså ned hva scoren ikke ser: et direktiv som ødelegger en enhet, gjør det ved\nkjøretid.\n\nPå en applikasjonsplattform\n[logger API-et inn i databasen som en rolle etter prinsippet om minste privilegium](/nb/portfolio/hardened-the-application-with-nonce-based-csp/).\nRollen har bare EXECUTE på appfunksjonene, og de kjører som SECURITY DEFINER med\nparameteriserte spørringer. Over databaserollen ligger brukerens egne\nprivilegier: abonnementsnivå, rolle, organisasjon og avgrensning per skip. Dem\nvurderer serveren for hver enkelt forespørsel, mens det grensesnittet sperrer,\nbare regnes som UX.\n\nI én organisasjon ble\n[identiteter og tilganger samlet på tvers av M365, 1Password, Red Hat SSO og OKTA SSO](/nb/portfolio/led-access-management-across-m365-and-sso/).\nMinste privilegium ble håndhevet, og onboarding og offboarding ble\nstandardisert, slik at tilganger ble trukket tilbake raskt i stedet for å bli\nhengende igjen etter at noen hadde gått videre.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En tjeneste kjører som root fordi enheten ikke sier noe.** Tjenestestyrerens\nstandard for en systemtjeneste er root, så en enhet uten `User=`-linje har alle\nprivilegiene maskinen har. Gi hver tjeneste sin egen bruker, eller la systemd\nlage en med `DynamicUser=`, som oppretter brukeren når enheten starter og\nfrigjør den når enheten stopper.\n\n**Én enkelt capability viser seg å være nesten hele root.** `CAP_SYS_ADMIN`\ndekker så mange operasjoner at dens egen manualside kaller den overbelastet og\n«the new root». Et team som gir den bort for å låse opp én funksjon, har gitt\nbort det meste av root. Finn akkurat den rettigheten programmet trenger, og hold\navgrensningssettet (bounding set) til den listen:\n\n```ini\n[Service]\nUser=web\nNoNewPrivileges=yes\nCapabilityBoundingSet=CAP_NET_BIND_SERVICE\nAmbientCapabilities=CAP_NET_BIND_SERVICE\n```\n\nMed disse innstillingene kan en tjeneste som kjører som vanlig bruker, binde\nport 80, og alle andre capabilities er fjernet fra avgrensningssettet.\n\n**En prosess klatrer høyere enn der den startet.** Et program som kjører som\nvanlig bruker, kan fortsatt kjøre en set-user-ID-binærfil eller en fil med\ncapabilities knyttet til seg, og kjernen hever privilegiene for den kjøringen.\nDe som forsvarer systemet, kjenner det igjen som en prosess der den effektive\nbruker-ID-en skiller seg fra den reelle. `NoNewPrivileges=yes` stenger den veien\nfor en tjeneste og for hvert barn den starter.\n\n**Rettighetene hoper seg opp når folk bytter jobb.** Noen flytter til et annet\nteam og beholder den gamle tilgangen ved siden av den nye, og etter noen år har\nkontoen summen av hver rolle personen noen gang har hatt. AC-6 svarer med\njevnlig gjennomgang, og AC-2 med kontoforvaltning knyttet til overflyttinger og\navganger, slik at et jobbskifte også blir et skifte i tilgang.\n\n**Applikasjonens egen innlogging kan gjøre alt.** Når et API kobler seg til som\neier av skjemaene, når én enkelt injeksjonsfeil hver tabell. En\ninnloggingsrolle som bare kan kalle funksjonene applikasjonen bruker, gjør den\nsamme feilen til et mye mindre problem.\n\n## Les mer\n\n- [Privilege, in the NIST CSRC glossary](https://csrc.nist.gov/glossary/term/privilege)\n  — definisjonen fra CNSSI 4009, med merknaden om at en ansvarlig instans definerer\n  privilegier.\n- [capabilities(7)](https://man7.org/linux/man-pages/man7/capabilities.7.html)\n  — hvordan Linux deler root opp i separate capabilities, og hvordan tråder\n  bærer dem.\n- [credentials(7)](https://man7.org/linux/man-pages/man7/credentials.7.html)\n  — reell, effektiv, lagret og filsystemets bruker-ID, og hva hver av dem\n  avgjør.\n- [systemd.exec(5)](https://man7.org/linux/man-pages/man5/systemd.exec.5.html)\n  — `User=`, `DynamicUser=`, `NoNewPrivileges=` og innstillingene for\n  capabilities.\n- [NIST SP 800-53 Rev. 5](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/53/r5/upd1/final)\n  — kontroll AC-6, minste privilegium, og utvidelsene som gjør den til rutine.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/privilege/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva et privilegium betyr for Linux, en database og en organisasjon, hvordan minste privilegium gjøres i praksis, og hvordan rettigheter hoper seg opp.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er et privilegium?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/privilege/","version":1}