{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/","content_markdown":"# Progressive enhancement\n\n## Hva det er\n\nProgressive enhancement er en måte å bygge nettsider på i lag, der man begynner\nmed det laget som alltid virker. Bunnen er HTML som inneholder alt innholdet og\nklarer hver oppgave på egen hånd: lenker fører et sted, skjemaer sendes til en\nserver, og siden kan leses og brukes uten at noe annet er lastet inn. Stilark\nlegges oppå for å sette opp siden og gjøre den behagelig å se på. Skript kommer\nsist og gjør den raskere eller smidigere å bruke. Hvert lag forbedrer det som\nligger under, og siden er ikke avhengig av noe lag over HTML-en for å gjøre\njobben sin. GOV.UKs Service Manual koker idéen ned til å få siden til å virke\nmed HTML først. På norsk kalles det også progressiv forbedring.\n\nNavnet kommer fra et foredrag av Steven Champeon og Nick Finck, *Inclusive Web\nDesign For the Future with Progressive Enhancement*, som ifølge den skriftlige\nversjonen av foredraget ble holdt 11. mars 2003 på SXSW i Austin i Texas.\nTeksten skriver Progressive Enhancement med store forbokstaver og forkorter det\ntil PE. Den stiller idéen opp mot graceful degradation, den eldre vanen med å\nbygge for den mest kapable nettleseren og håpe at de andre fortsatt kunne nå\ninnholdet. PE begynner ifølge teksten med et dokument som de minst kapable\nenhetene kan bruke, og legger deretter presentasjonen på som separat logikk,\nslik at de enkle enhetene ikke tynges av det de moderne nettleserne får.\n\nForskjellen mellom de to ligger i retningen på arbeidet. Graceful degradation\ntar utgangspunkt i hele opplevelsen og spør hva som er igjen når deler av den\nmangler. Progressive enhancement tar utgangspunkt i det som alltid er der, og\nspør hva som kan legges til. I en nyere nettleser på en god forbindelse kan\nbegge ende med den samme siden. Forskjellen viser seg når noe svikter: en side\nsom er bygd nedenfra, har fortsatt bunnen sin, mens en side som er bygd ovenfra,\nbare har det forfatterne husket å sørge for.\n\nDet er en arbeidsmåte, ikke et bibliotek eller en funksjon. Ingenting i HTML,\nCSS eller JavaScript heter progressive enhancement, men standardene gir rom for\ndet. En nettleser hopper over en CSS-deklarasjon den ikke forstår, og ignorerer\net skript med en type den ikke kjenner, og regelen `@supports` lar et stilark\nspørre om en funksjon finnes før det regner med den.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nLagene svikter på ulike måter, og GOV.UKs Service Manual gjør rede for hvordan.\nCSS-laget er rimelig tilgivende: en nettleser hopper over en deklarasjon den\nikke kjenner igjen, og fortsetter, men en selektor den ikke kjenner, får den til\nå forkaste hele regelen. JavaScript-laget tilgir ikke i det hele tatt. Når et\nskript bruker syntaks eller et grensesnitt som nettleseren mangler, kjører ikke\nresten av skriptet. En side som trenger skriptet sitt til hovedoppgaven, er\nderfor bare så pålitelig som hvert eneste ledd mellom serveren og leseren.\n\nOg det er mange ledd. Den samme siden lister opp grunner til at CSS og\nJavaScript kan la være å bli lastet inn eller kjørt: en midlertidig\nnettverksfeil, en annonseblokkerer, et CDN som er nede, en DNS-feil, en feil i\nen nettleseroppdatering, en brannmur på jobben eller hjemme. Ingen av dem har\nnoe med en gammel nettleser å gjøre, og leseren kan ikke se hvilken av dem det\nvar. Det eneste leseren ser, er en knapp som ikke gjør noe. Manualen oppgir\ningen tall for hvor ofte hver av dem skjer; argumentet hviler på listen, ikke på\nen prosentsats.\n\nNoen lesere slår også av ting med vilje. Manualen skriver at noen brukere\nbevisst slår av funksjoner i nettleseren sin, og at valget deres skal\nrespekteres. HTML-standarden skriver at mange brukere slår av skripting, og av\nden grunn, og fordi deklarative mekanismer ofte er lettere å vedlikeholde,\noppfordrer den forfattere til å bruke dem i stedet for skript der de kan.\nEksempelet dens er elementet `details`, som viser og skjuler en del av en side\nuten en eneste linje JavaScript. Standarden ber også forfattere sørge for at\napplikasjonene deres fortsatt fungerer på et enklere nivå når det ikke er\nskripting.\n\nFor britiske offentlige tjenester gjør manualen det til en regel: de bør kunne\nbrukes med HTML alene, og JavaScript bør, der det brukes, bare forbedre HTML og\nCSS, slik at folk fortsatt kan bruke tjenesten når skriptet svikter. Regelen er\nskrevet for én regjerings tjenester, ikke for hele nettet, men begrunnelsen\nholder for ethvert nettsted der forfatterne ikke selv kan velge leserne sine.\n\nTeamet bak siden vinner også noe. Når en forbedring går i stykker, mister\nleseren forbedringen, ikke oppgaven, så en feil i et skript blir en irritasjon\nog ikke et driftsavbrudd. En ny funksjon kan sendes ut til nettleserne som\nstøtter den, uten en plan for dem som ikke gjør det, fordi de beholder siden de\nallerede hadde.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nHTML-standardens eget eksempel på noe som virker uten skript, er en tabell der\nkolonneoverskriftene sorterer den, og det er en god prøve på metoden. Bunnen er\nen tabell med vanlige lenker i overskriftene. Et klikk ber serveren om den samme\ntabellen sortert etter den kolonnen, og serveren sender den tilbake i den\nrekkefølgen. Det virker i alle nettlesere, med eller uten skript.\n\n```html\n\u003ctable id=\"orders\"\u003e\n  \u003cthead\u003e\n    \u003ctr\u003e\n      \u003cth\u003e\u003ca href=\"?sort=date\"\u003eDato\u003c/a\u003e\u003c/th\u003e\n      \u003cth\u003e\u003ca href=\"?sort=total\"\u003eBeløp\u003c/a\u003e\u003c/th\u003e\n    \u003c/tr\u003e\n  \u003c/thead\u003e\n  \u003ctbody\u003e\n    \u003ctr\u003e\n      \u003ctd\u003e2026-10-20\u003c/td\u003e\n      \u003ctd\u003e120\u003c/td\u003e\n    \u003c/tr\u003e\n    \u003ctr\u003e\n      \u003ctd\u003e2026-10-24\u003c/td\u003e\n      \u003ctd\u003e45\u003c/td\u003e\n    \u003c/tr\u003e\n  \u003c/tbody\u003e\n\u003c/table\u003e\n\u003cscript type=\"module\" src=\"sort.mjs\"\u003e\u003c/script\u003e\n```\n\nSkriptet er forbedringen. Det finner de samme lenkene, avbryter navigasjonen og\nsorterer radene på selve siden, noe som sparer en tur fram og tilbake til\nserveren.\n\n```js\nconst table = document.querySelector(\"#orders\");\nconst body = table.tBodies[0];\nconst collator = new Intl.Collator(\"nb\", { numeric: true });\n\nfunction sortBy(column) {\n  const text = (row) =\u003e row.cells[column].textContent;\n  const rows = [...body.rows];\n  rows.sort((a, b) =\u003e collator.compare(text(a), text(b)));\n  body.append(...rows);\n}\n\nfor (const link of table.tHead.querySelectorAll(\"a\")) {\n  link.addEventListener(\"click\", (event) =\u003e {\n    event.preventDefault();\n    sortBy(link.closest(\"th\").cellIndex);\n  });\n}\n```\n\nOppstår det en feil før en lytter er lagt til, virker den aktuelle lenken\nfortsatt. Hvis `sort.mjs` aldri kommer fram, gjør lenkene det samme som før.\nHvis skriptet kaster en feil halvveis, bruker overskriftene som skriptet ikke\nrakk å legge til lyttere for, fortsatt serveren. En nettleser som ikke støtter\nmodulskript, oppfatter `type=\"module\"` som en skripttype den ikke kjenner, og\nignorerer det, slik HTML-standarden beskriver. Et modulskript uten `async`\nkjøres når siden er ferdig parset, så tabellen finnes når skriptet leter etter\nden. Dette eksemplet håndterer ikke at en tilknyttet klikkbehandler kaster en\nfeil etter at `preventDefault()` har avbrutt navigasjonen.\n\nPrisen betales på serveren: bunnen krever et endepunkt som kan sortere, og de to måtene å\nsortere på må gi samme resultat. Det er metodens vanlige kostnad, betalt én gang. Den\ntiltenkte gevinsten er en side der hovedoppgaven fortsatt kan utføres med serveren som\nreserve; en tilknyttet hendelsesbehandler må bevare den muligheten når dens eget arbeid\nsvikter.\n\nDette nettstedet gjør grunnlaget tydelig.\n[Tilgjengelighetserklæringen](/nb/accessibility/) beskriver komplette sider i HTML, CSS\nog SVG uten kjørbar JavaScript. Søkekoden er bevart, men slått av, så sidene ikke\navhenger av et filter. Erklæringen nevner også en grense som står igjen: de små\netikettene som vises når pekeren holdes over et ikon eller ikonet får fokus, kan ikke\nlukkes med en tast. Det ville kreve nettleserkode nettstedet ikke leverer. Derfor\noppfylles 1.4.13 Content on Hover or Focus bare delvis.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En `noscript`-blokk brukes i stedet for en bunn.** Elementet `noscript` viser\nbare innholdet sitt når skripting er slått av, og HTML-standarden sier det rett\nut: «The noscript element is a blunt instrument.» Skripting kan være slått på og\nsidens skript likevel svikte, og da får leseren verken den skriptede siden eller\nreserveløsningen. Begynn med en side som virker uten skriptet, og la skriptet\nendre den, slik standardens eget eksempel gjør når skriptet legger et levende\nresultat til et skjema og fjerner skjemaets sendeknapp.\n\n**Én funksjon uten støtte stopper hele skriptet.** Fordi JavaScript-laget ikke\ntåler feil, kan en enkelt bit nyere syntaks i en skriptpakke trekke alle\nforbedringene i den samme pakken med seg i fallet, også dem som ellers ville ha\nvirket. Hold bunnen uavhengig av skriptet, så en feil bare koster forbedringen.\nLast inn moderne kode med `type=\"module\"`, som eldre nettlesere hopper over, og\nhvis eldre nettlesere i det hele tatt skal ha en forbedret versjon, gi dem en\nseparat klassisk pakke merket med `nomodule`, som nettlesere som støtter\nmoduler, ikke kjører.\n\n**En ny selektor river gode regler med seg.** En nettleser som møter en selektor\nden ikke kjenner, forkaster hele regelen, deklarasjoner og alt. Står en nyere\npseudoklasse i en liste sammen med selektorer som alle nettlesere forstår, kan\nden derfor fjerne stiler fra nettlesere som ellers ville ha brukt dem. Gi en\nselektor som noen nettlesere kanskje ikke støtter, sin egen regel.\n\n**Reservestiler lekker inn i den forbedrede layouten.** Bredder som er skrevet\nfor nettlesere uten et nyere layoutsystem, kan kjempe mot det layoutsystemet i\nnettleserne som har det. CSS Conditional Rules Level 3 viser løsningen med en\nflex-layout og en blokk med `@supports not (display: flex)` for alternativet og\nbemerker at breddedeklarasjonene kan skade flex-layouten. Derfor hører de bare\nhjemme i stilene for nettlesere uten den.\n\n**Bilder velges av et skript.** HTML-standarden påpeker at hvis en side ikke\nangir noe bilde i HTML-koden sin og overlater valget til et skript, lastes det\nikke ned noe bilde i det hele tatt for lesere med skripting slått av, og hvis et\nskript bytter ut et bilde som HTML-koden allerede har angitt, kan nettleseren\nstarte to nedlastinger. Angi kandidatene i HTML med `srcset` og `sizes` eller\nmed `picture`, og la nettleseren velge.\n\n**Atferd uten noe under.** Champeon og Fincks liste over strategier ber om en\nreserve for all atferd: en ekte `href` bak hver klikkhåndterer og en sjekk på\nserveren bak hver sjekk i nettleseren. En kontroll som bare finnes som\nklikkhåndterer, eller et skjema som bare valideres i nettleseren, har ingen bunn\ni det hele tatt. Bruk ekte lenker og ekte skjemainnsendinger først, valider\nalltid på serveren, og se på validering i nettleseren som en bekvemmelighet som\ner lagt oppå.\n\n**Man tror det handler om gamle nettlesere.** Et team som tror at bunnen er for\ngamle nettlesere, dropper den så snart de nettleserne er borte. GOV.UKs liste\nover årsaker handler om nettverk, blokkere, brannmurer og feilaktige\noppdateringer, og dem møter dagens nettlesere også. Hold bunnen ved like som en\nvei som blir brukt og testet: last av og til inn siden med skript blokkert, og\nfullfør hovedoppgaven fra start til slutt.\n\n## Les mer\n\n- [Using progressive enhancement](https://www.gov.uk/service-manual/technology/using-progressive-enhancement)\n  — veiledningen i GOV.UKs Service Manual, sist oppdatert 27. september 2024: de\n  tre lagene, hvordan hvert av dem svikter, og hvorfor offentlige tjenester bør\n  virke med HTML alene.\n- [HTML Standard: Scripting](https://html.spec.whatwg.org/multipage/scripting.html)\n  — elementet `script` med `type=\"module\"` og `nomodule`, og elementet\n  `noscript` med rådet om ikke å stole på det.\n- [CSS Conditional Rules Module Level 3](https://www.w3.org/TR/css-conditional-3/)\n  — W3Cs Candidate Recommendation Draft fra 15. august 2024, som definerer\n  `@supports` med `not`, `and` og `or`.\n- [HTML Standard: Images](https://html.spec.whatwg.org/multipage/images.html)\n  — `srcset`, `sizes` og `picture`, og hvorfor det svikter lesere med skripting\n  slått av når et skript velger bildet.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/\u003e\n","date_modified":"2026-11-09T21:50:25Z","description":"Hvorfor en side skal virke i ren HTML før stil og skript legges på: hvor idéen kommer fra, hvordan hvert lag svikter, et gjennomgått eksempel og fellene.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er progressive enhancement?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-enhancement/","version":1}