{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/","content_markdown":"# Progressive web app\n\n## Hva det er\n\nEn progressive web app, også skrevet Progressive Web App eller progressiv\nnettapp og som regel forkortet til PWA, er et nettsted som er bygd slik at en\nnettleser kan installere det og kjøre det som en app: fra sitt eget ikon, i sitt\neget vindu og ofte slik at en del av det fortsatt virker når nettet er borte.\nDet forblir et vanlig nettsted hele tiden. Ingenting kommer fra en appbutikk, og\nsidene er den samme HTML-en, CSS-en og JavaScript-koden som en nettleser ellers\nville lastet inn i en fane.\n\nIngen standard definerer begrepet. Det standardene definerer, er de to delene\ndet bygges av. Den første er et web app-manifest, en JSON-fil beskrevet i\nW3C-spesifikasjonen Web Application Manifest, som gir appen et navn, ikoner, en\nstart-URL og en visningsmodus. Spesifikasjonen legger lista lavt for hvem som\nkvalifiserer: «Any website is an installable web application.» En nettleser kan\ntilby en måte å installere et slikt nettsted på, og den installerte appen åpnes\nderetter med innstillingene fra manifestet. I visningsmodusen `standalone` skal\nden ligne en native applikasjon, noe som kan bety et eget vindu og et ikon i\nprogramstarteren, og nettleseren utelater sitt vanlige grensesnitt, for eksempel\nadressefeltet.\n\nDen andre delen er en service worker fra W3C-spesifikasjonen Service Workers.\nDet er et skript nettleseren kjører atskilt fra siden, som står mellom siden og\nnettet, ser forespørslene siden sender, og kan svare på dem fra cacher som\nskriptet selv styrer. Det er det som lar en webapp fortsette å levere sidene\nsine uten nett. Disse cachene tilhører skriptet: spesifikasjonen holder dem helt\natskilt fra den vanlige HTTP-cachen i nettleseren, og de endres bare når\nskriptet endrer dem.\n\nI Web Application Manifest forekommer ikke ordet «progressive» i det hele tatt,\nog spesifikasjonen Service Workers bruker det én gang, i en merknad om hvordan\nChromium gjenkjenner en PWA. Veiledningen til Next.js om PWA-er anbefaler\nprogressiv forbedring (progressive enhancement), slik at appen fortsatt fungerer\ngodt i en nettleser som mangler støtte for enkelte av PWA-funksjonene. I den\nforstand er hver del valgfri. En nettleser som overser manifestet, eller som\nikke støtter service workers, viser likevel nettstedet.\n\nEn progressive web app er heller ikke en egen type nettsted. En enkeltsideapp,\net statisk nettsted og et nettsted med server-side rendering kan alle legge til\net manifest og en service worker. Begrepet beskriver hva en nettleser kan gjøre\nmed et nettsted etter at det er lastet inn, og ikke hvordan HTML-en blir laget.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nVeiledningen fra Next.js begrunner det med tre punkter. Oppdateringer går ut med\nen gang, uten å vente på godkjenning i en appbutikk. Én kodebase betjener alle\nplattformer. Og appen får funksjoner folk forventer av native apper, som\ninstallasjon på hjemskjermen og push-varsler. Alle tre følger av at appen fortsatt er et nettsted: en ny versjon kan publiseres uten en egen utgivelse i en appbutikk; når hver enhet tar den i bruk, avhenger av caching og oppdateringer av service workeren.\n\nFrakoblet bruk er grunnen til at service workeren finnes. Spesifikasjonens eget\navsnitt om motivasjon sier at webapplikasjoner tradisjonelt har tatt for gitt at\nnettet er tilgjengelig, og at det stiller webinnhold svakere enn andre\nteknologistakker. Service workeren er laget for å rette opp den ubalansen. Når\nden er på plass, trenger ikke et tog i en tunnel eller et skip langt fra land\nlenger å ende på nettleserens feilside.\n\nDe to halvdelene er uavhengige av hverandre. Veiledningen fra Next.js påpeker at\net tilbud om installasjon ikke krever støtte for frakoblet bruk, og\nmanifestspesifikasjonen har fjernet sitt eget medlem `serviceworker`. En app kan\nvære installerbar uten service worker, og en service worker kan få et vanlig\nnettsted til å virke frakoblet uten noe manifest i det hele tatt.\n\nDet de to halvdelene har felles, er HTTPS. Next.js nevner et nettsted som\nleveres over HTTPS, som én av to ting en app trenger før den kan installeres på\nhjemskjermen på en mobil. Den andre er et gyldig manifest. Spesifikasjonen\nService Workers sier at service workers må kjøre i sikre kontekster, som i\npraksis betyr HTTPS, og at localhost er tillatt under utvikling.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nTre små filer utgjør en fungerende PWA, og alle er skrevet for denne artikkelen.\nManifestet gir appen navn, velger visningsmodus og lister opp ikonene:\n\n```json\n{\n  \"name\": \"Field Notes\",\n  \"short_name\": \"Notes\",\n  \"start_url\": \"/\",\n  \"display\": \"standalone\",\n  \"icons\": [\n    { \"src\": \"/icon-192.png\", \"sizes\": \"192x192\", \"type\": \"image/png\" },\n    { \"src\": \"/icon-512.png\", \"sizes\": \"512x512\", \"type\": \"image/png\" }\n  ]\n}\n```\n\nHver side lenker til manifestet og registrerer service workeren, men bare i en\nnettleser som støtter det:\n\n```html\n\u003clink rel=\"manifest\" href=\"/manifest.webmanifest\" /\u003e\n\u003cscript\u003e\n  if (\"serviceWorker\" in navigator) {\n    navigator.serviceWorker.register(\"/sw.js\");\n  }\n\u003c/script\u003e\n```\n\nOg selve service workeren tar vare på et lite sett filer til frakoblet bruk:\n\n```js\n// sw.js\nconst CACHE = \"shell-v2\";\nconst SHELL = [\"/offline.html\", \"/app.css\", \"/app.js\"];\n\nasync function precache() {\n  const cache = await caches.open(CACHE);\n  await cache.addAll(SHELL);\n}\n\nasync function dropOldCaches() {\n  const names = await caches.keys();\n  const old = names.filter((name) =\u003e name !== CACHE);\n  await Promise.all(old.map((name) =\u003e caches.delete(name)));\n}\n\nasync function respond(request) {\n  if (request.mode === \"navigate\") {\n    try {\n      return await fetch(request);\n    } catch {\n      return caches.match(\"/offline.html\");\n    }\n  }\n  const hit = await caches.match(request);\n  return hit ?? fetch(request);\n}\n\nself.addEventListener(\"install\", (event) =\u003e {\n  event.waitUntil(precache());\n});\n\nself.addEventListener(\"activate\", (event) =\u003e {\n  event.waitUntil(dropOldCaches());\n});\n\nself.addEventListener(\"fetch\", (event) =\u003e {\n  if (event.request.method !== \"GET\") return;\n  event.respondWith(respond(event.request));\n});\n```\n\nManifestet bruker `.webmanifest`, filendelsen som er registrert for det, og\nleveres med medietypen `application/manifest+json`. Service workeren ligger i\nroten fordi virkeområdet (scope) som standard er mappen skriptet ligger i, så en\nworker på `/js/sw.js` ville bare kunne styre sider under `/js/` med mindre\nserveren sendte et `Service-Worker-Allowed`-hode. Når den installeres, åpner den\nen cache som heter `shell-v2`, og lagrer reservesiden for frakoblet bruk,\nstilarket og skriptet der. `addAll()` avviser hvis noen av filene kommer tilbake\nmed en feilstatus, og fordi `waitUntil()` fikk dette promiset, mislykkes hele\ninstallasjonen sammen med det i stedet for å etterlate en halvfull cache. Ved\naktivering sletter den alle cacher med et annet navn. Sidenavigasjoner går til\nnettet først og faller tilbake til den lagrede reservesiden når nettet ikke\nsvarer. Alt annet leveres fra cachen når det ligger der, og hentes når det ikke\ngjør det. Forespørsler som ikke er `GET`, lar den være.\n\nSelskapet beskriver en full utbygging av dette på en ekte plattform.\n[Porteføljesiden om PWA-arbeidet](/nb/portfolio/delivered-full-progressive-web-app-support/)\nforklarer hvorfor det trengtes: mange av plattformens brukere er sjøfolk og\nfeltpersonell som er på mobilen, ofte uten nett eller med svak forbindelse, så\nappen måtte la seg installere som en native app og fortsette å fungere når\ndekningen blir borte. Den dekker begge halvdelene. Appen installeres på\nhjemskjermen med ikoner i flere størrelser, en oppstartsskjerm og temafarger.\nService workeren kommer på plass via next-pwa, og Workbox sin caching under\nkjøring leverer fonter, bilder, lyd, video og CDN-ressurser etter\nCacheFirst-prinsippet, siden ingen av dem endrer seg mellom forespørsler, sammen\nmed HTTP-hoder for cache-control. Fordi service workers krever HTTPS, ble\ninstallasjon og frakoblet bruk testet over HTTPS på ekte enheter. Resultatet\nsiden oppgir, er en app folk installerer og fortsetter å bruke uten nett, der\ngjentatte besøk hentes fra cachen.\n\nInstallasjonshalvdelen ser også annerledes ut fra leserens side. Nettstedets [side om å\ninstallere det som en app](/nb/install/) viser hvor hver nettleser har kommandoen:\nDel-knappen og Legg til på Hjem-skjerm i Safari på iPhone, et lite ikon ytterst til høyre\ni adressefeltet i Chrome, Edge, Brave, Opera og Vivaldi på en datamaskin, og Legg til i\nDock i Safari på macOS Sonoma eller nyere. Den sier også at iOS aldri foreslår\ninstallasjon av seg selv. Firefox tilbyr egne nettappvinduer på Windows fra versjon 143,\neller versjon 150 hvis Firefox er installert fra Microsoft Store, men ikke på macOS eller\nLinux. Siden er også tydelig på hva installasjon av dette nettstedet gir: et ikon og et\nvindu, men ingen frakoblet kopi, fordi et nettsted bare virker uten nett når det har en\nservice worker.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Brukerne blir hengende på den gamle versjonen.** Ifølge spesifikasjonen\nService Workers oppdateres ikke cache-objekter med mindre forfatteren\nuttrykkelig ber om det, og de utløper ikke før forfatteren sletter dem. En\nworker som går til cachen først, leverer derfor gårsdagens stilark helt til\nskriptet sier noe annet. Sett et versjonsnummer i cachenavnet, endre det hver\ngang de cachede filene endres, og slett de gamle cachene ved aktivering, slik\neksemplet gjør. Det er en endring i skriptet som starter en oppdatering, fordi\nnettleseren sammenligner den nylig hentede `sw.js` byte for byte med den\ninstallerte. Selv da venter den nye workeren til ingen faner eller vinduer\nbruker den gamle lenger, med mindre den kaller `skipWaiting()`, så en bruker som\nholder en fane åpen, kjører den forrige versjonen så lenge fanen står åpen.\nVeiledningen fra Next.js leverer `sw.js` med\n`Cache-Control: no-cache, no-store, must-revalidate`, slik at brukerne alltid\nfår den nyeste versjonen av selve workeren.\n\n**Det virker på den bærbare, men ikke på testtelefonen.**\n`navigator.serviceWorker` finnes bare i sikre kontekster. På en side som leveres\nover ren HTTP, gir den vanlige funksjonssjekken bare false, workeren blir aldri\nregistrert, og siden sier ingenting om det. Spesifikasjonen lar nettlesere godta\nlocalhost, 127.0.0.0/8 og ::1/128 under utvikling, og derfor kan en worker som\nkjører på utviklerens egen maskin, mangle når en telefon åpner den samme appen\nover HTTP fra maskinens adresse på det lokale nettverket. Next.js tilbyr\n`next dev --experimental-https` for lokal testing over HTTPS. Test installasjon\nog frakoblet bruk på ekte enheter, over HTTPS, før du kaller noen av dem ferdig.\n\n**En fetch-lytter som ikke gjør noe.** Spesifikasjonen Service Workers beskriver\nat noen nettsteder registrerer en `fetch`-lytter med tom kropp bare for at\nChromium skal gjenkjenne dem som en progressiv webapplikasjon. Spesifikasjonen\noppdager nå lyttere som `() =\u003e {}`, og den oppfordrer nettlesere til å advare om\nat slike lyttere er unødvendige og kan gå ut over ytelsen. Skriv en handler som\nfaktisk svarer på forespørsler, eller utelat lytteren helt.\n\n**Å regne med at nettleseren foreslår installasjon.** Om installasjon skal\ntilbys, og hvordan, bestemmer nettleseren. Next.js skriver at moderne nettlesere\nviser et tilbud om installasjon automatisk når et nettsted har et gyldig\nmanifest og HTTPS, og fraråder å bygge en egen installasjonsknapp på\n`beforeinstallprompt`, fordi den hendelsen ikke fungerer i alle nettlesere og på\nalle plattformer, blant annet ikke i Safari på iOS. Manifestspesifikasjonen har\nsiden fjernet hendelsen helt. Visningsmodusen og start-URL-en er også bare\nveiledende: en nettleser som ikke støtter `standalone`, faller tilbake til\n`minimal-ui` og deretter til `browser`, en vanlig fane. Forklar brukerne hvordan\nde installerer, slik instruksjonene for iOS i veiledningen fra Next.js gjør, og\nsørg for at appen også fungerer når den åpnes i en fane.\n\n## Les mer\n\n- [Web Application Manifest](https://www.w3.org/TR/appmanifest/)\n  — manifestformatet, medlemmene, visningsmodusene og hva det betyr å\n  installere og avinstallere.\n- [Service Workers](https://www.w3.org/TR/service-workers/)\n  — livssyklusen til en worker, virkeområdet, reglene for oppdatering, kravet\n  om sikker kontekst og Cache API.\n- [Web Application Manifest: Installable web applications](https://www.w3.org/TR/appmanifest/#installable-web-applications)\n  — hvordan en nettleser installerer en webapplikasjon, starter den og lar\n  brukeren fjerne den igjen.\n- [Service Workers: Understanding cache lifetimes](https://www.w3.org/TR/service-workers/#cache-lifetimes)\n  — hvorfor cache-objekter aldri oppdateres eller utløper med mindre skriptet\n  ber om det.\n- [How to build a Progressive Web Application (PWA) with Next.js](https://nextjs.org/docs/app/guides/progressive-web-apps)\n  — en manifestfil, push-varsler, installasjonsinstruksjoner for iOS, HTTPS\n  under utvikling og sikkerhetshoder for service workeren.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Et nettsted nettleseren kan installere og holde i gang uten nett: manifestet og service workeren bak det, kravet om HTTPS og fire måter det går galt på.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en progressive web app?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/progressive-web-app/","version":1}