Proxy

Hva det er

En proxy er et program som står mellom en klient og serveren
klienten vil nå. Den tar imot forespørselen fra klienten, sender en
egen forespørsel til neste maskin på veien og leverer svaret
tilbake. Klienten snakker med proxyen og proxyen med serveren, så de
to endene deler aldri en tilkobling. Det finnes flere slags, og det
nyttige spørsmålet å stille om hver av dem er hvem som satte den
der.

HTTP-spesifikasjonen selv, RFC 9110, navngir tre vanlige mellomledd.
En proxy i snever forstand er en klienten har valgt, som regel
gjennom lokal konfigurasjon, f.eks. en innstilling i nettleseren
eller en miljøvariabel. En gateway, som RFC-en også kaller en
omvendt proxy (reverse proxy), står på serverens side: overfor den
som kobler seg til, oppfører den seg som opprinnelsesserveren, mens
den sender hver forespørsel innover til én eller flere servere bak
seg. En tunnel videreformidler byte i blinde mellom to tilkoblinger
og slutter å være part i samtalen så snart den er åpen. En klient
ber om en tunnel med metoden CONNECT, oppgir en vert og en port, og
kjører så TLS gjennom den fra ende til ende. RFC-en legger til en
fjerde type som ingen har valgt: den avskjærende proxyen, ofte kalt
transparent proxy, som omdirigerer utgående trafikk på port

80 i kanten av et nettverk, slik offentlige tilgangspunkter og
brannmurer i bedrifter gjør.

Hver etappe er en egen tilkobling. Diagrammet i RFC-en plasserer tre
mellomledd mellom en nettleser og en opprinnelsesserver, noe som gir
fire tilkoblinger, og innstillinger som keep-alive eller en
tidsgrense gjelder én av de tilkoblingene om gangen. HTTP ber også
en proxy om å presentere seg: den må legge til et Via-headerfelt i
hver melding den videresender, og det er slik en sløyfe eller et
uventet mellomledd viser seg i en sporing.

HTTP er bare ett lag. En SOCKS-proxy, der versjon 5 er spesifisert i
RFC 1928 fra mars 1996, videreformidler TCP-tilkoblinger og
UDP-datagrammer uten å lese hva som er inni dem, så enhver protokoll
kan bruke den. Tor er et kjent eksempel: som standard lytter den på
port 9050 etter SOCKS-tilkoblinger fra lokale programmer.

Hvorfor det er viktig

Den som driver proxyen, kan lese trafikken. For ren HTTP betyr det
hver header og hver meldingskropp. Gjennom en CONNECT-tunnel ser den
vertsnavnet og porten, og resten er TLS fra klienten til serveren.
En omvendt proxy som terminerer TLS, ser alt i klartekst, og det er
jobben dens, fordi den må lese en forespørsel for å rute den. Å
sette et annet selskaps omvendte proxy foran et nettsted, som er det
et CDN gjør, gir derfor det selskapet hver besøkendes adresse og
hver URL før nettstedet selv ser dem. Det kan være riktig
byttehandel for en nettbutikk under angrep. Det er likevel en
beslutning om personvern, og personvernsiden bør si det.

Den andre følgen er hva serveren får vite. RFC 7239 beskriver tapet
rett ut: bak en proxy ser forespørslene ut til å komme fra proxyens
adresse. En logg, en hastighetsbegrensning, en sperreliste eller en
tillatelsesliste som bygger på klientadressen, ser da én adresse for
alle. Den vanlige reparasjonen er en header som bærer den
opprinnelige adressen videre: det standardiserte Forwarded-feltet
fra RFC 7239, eller den eldre X-Forwarded-For. Hvilken kopi av den
headeren man skal tro på, er der det meste av trøbbelet begynner.

For det tredje endrer en proxy hva en feilmelding betyr. En 502 Bad
Gateway eller en 504 Gateway Timeout skrives av et mellomledd om
serveren bak det: proxyen fikk et ugyldig svar, eller ikke noe svar
i tide. En 407 betyr at proxyen selv vil ha innloggingsopplysninger
før den videresender noe. Å vite hvilken maskin som skrev feilen, er
halve diagnosen.

For det fjerde mellomlagrer mange proxyer. RFC 9111 kaller et
mellomlager som lagrer svar for mer enn én bruker, en delt cache, og
den er som regel en del av et mellomledd. Den gjør et nettsted
raskere og billigere å servere, og den er også det ene stedet der et
svar ment for én person kan nå en annen.

Slik ser det ut i praksis

Tre deler av selskapets arbeid dreier seg om en proxy: én som ble
fjernet, én som drives av fremmede, og én som ble slått av.

I august 2026 flyttet selskapet DNS-sonen sin, med omtrent tjue
poster, inn i repoet og avstemte den mot API-et til Cloudflare. Å
sende webtrafikken gjennom leverandørens CDN som omvendt proxy var
en del av det arbeidet, og deretter ble en fungerende CDN-proxy
foran nettstedet bygd ned av hensyn til personvernet. Innvendingen
gjaldt plasseringen: hver lesers adresse og hver sti som ble
etterspurt, ville nådd en tredjepart først, og for et selskap som
forteller leserne sine at ingen ser på, veide det tyngre enn
angrepsvernet det kjøpte.

Da selskapet måneden etter begynte å telle lesere fra tilgangsloggen
som webserveren allerede fører, måtte det forholde seg til proxyer
det ikke selv driver. Tilgangsloggen forkaster sju headere som
videreformidler en klients adresse før den skriver en linje.
Enkoderen for loggen kopierer headerne uendret, så uten det steget
ville en leser bak en bedriftsproxy fått sin umaskerte adresse
lagret under et headernavn som maskeringsregelen ikke dekket.

Da nettstedet fikk et onion-speil på Tor samme måned, ble
Tor-daemonens egen proxyport for utgående trafikk slått av i
konfigurasjonen. Onion-tjenesten nås gjennom kretser som daemonen
oppretter utover, så publiseringen av dette speilet krever ingen
egen inngående internettport. Med SOCKS-lytteporten deaktivert
tilbyr denne Tor-daemonen ikke lokale programmer en utgående proxy.

Hvor det går galt

Hver forespørsel i loggen kommer fra samme adresse. Applikasjonen
står bak en omvendt proxy og registrerer adressen til tilkoblingen
den fikk, og det er proxyens. En hastighetsbegrensning struper da
alle på én gang, og en sperring skrevet av et verktøy mot
inntrengere sperrer proxyen, altså hele publikummet. La proxyen
sende klientadressen i en header, og konfigurer applikasjonen til å
lese den headeren bare på tilkoblinger fra proxyens egen adresse. I
nginx er det direktivet set_real_ip_from i realip-modulen; de fleste
webrammeverk har en tilsvarende innstilling for betrodde proxyer.

En klient velger sin egen adresse ved å sende en header.
Applikasjonen leser X-Forwarded-For på hver forespørsel, også
forespørsler som nådde den direkte, og forespørsler som kom med en
forfalsket verdi allerede i headeren. RFC 7239 er tydelig på at
feltet kan endres av hver node på veien, klienten inkludert. Stol
bare på oppføringene din egen proxy la til, regnet fra høyre, og
bind applikasjonen til loopback eller et privat nettverk, slik at
proxyen er eneste vei inn.

Loggen som skulle anonymiseres, beholder fulle adresser.
Klientadressen er maskert i feltet noen sjekket, men den samme
adressen reiser i Forwarded, X-Forwarded-For, X-Real-IP og lignende
headere, og en logger som skriver alle headerne slik de kom inn,
lagrer dem i sin helhet. List opp hver header som kan bære en
adresse, fjern eller masker hver av dem i det øyeblikket linjen
skrives, og send så en testforespørsel og les linjen på disken.

Sider svarer 502 eller 504, og backenden logger ingenting. Feilen
ble skrevet av proxyen. En 502 betyr at den fikk et ugyldig svar:
backenden var nede, lyttet på en annen port, eller snakket ren HTTP
der proxyen ventet TLS, eller omvendt. En 504 betyr at backenden
brukte lenger tid enn lesefristen til proxyen, som nginx setter til
60 sekunder som standard. Les feilloggen til proxyen først, fordi
den navngir oppstrømsadressen den prøvde, og øk en tidsgrense bare
for rutene dere vet er trege.

Én bruker får se en annen brukers side. En delt cache i en proxy
eller et innholdsnettverk lagret et svar som var personlig, f.eks.
en kontoside som kom sammen med en informasjonskapsel for økten, og
serverte det til nestemann som ba om den samme URL-en. Merk hvert
svar per bruker med Cache-Control: private, som RFC 9111 sier at en
delt cache ikke får lagre, eller med no-store der ingen kopi skal
finnes noe sted, og sjekk headerne proxyen faktisk returnerer.

Les mer

  * RFC 9110, section 3.7: Intermediaries — definisjonene av proxy,
gateway, tunnel og avskjærende proxy.

  * RFC 9110, section 9.3.6: CONNECT — hvordan en klient ber en
proxy om å åpne en tunnel til en vert og en port.

  * RFC 7239: Forwarded HTTP Extension — den standardiserte headeren
for klientens opprinnelige adresse, med forbeholdene.

  * RFC 9111: HTTP Caching — delte og private mellomlagre, og
direktivene som holder dem fra hverandre.

  * RFC 1928: SOCKS Protocol Version 5 — den protokollnøytrale
proxyen som videreformidler TCP-tilkoblinger og UDP.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/proxy/	engineer.company	70
