{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/","content_markdown":"# RAID\n\n## Hva det er\n\nRAID kjører flere disker som én blokkenhet, slik at gruppen blir raskere, større eller vanskeligere\nå ta knekken på enn noen av diskene den består av. Navnet kommer fra en teknisk rapport fra\nUniversity of California, Berkeley, i 1987, skrevet av David Patterson, Garth Gibson og Randy Katz:\n_A Case for Redundant Arrays of Inexpensive Disks (RAID)_. Linux skriver nivåene med små bokstaver\nog uten mellomrom, raid1 eller raid5, slik md-driveren rapporterer dem.\n\nRapporten tar utgangspunkt i et misforhold. Prosessorer og minne ble stadig raskere, og sammendraget\nadvarer om at gevinsten går tapt hvis inn- og utdata ikke holder tritt. Den stiller Single Large\nExpensive Disk, SLED, der kapasiteten hadde vokst raskt mens ytelsen bare var blitt beskjedent\nbedre, opp mot oppsett bygd av de billige diskene som ble laget for personlige datamaskiner, og\nventer at slike oppsett skal slå den store disken omtrent ti ganger på hastighet, pålitelighet,\nstrømforbruk og rom for vekst. Sammenligningen er konkret: en IBM 3380 for stormaskiner, en Fujitsu\nSuper Eagle for minimaskiner og den 100 MB store Conner CP 3100 for personlige datamaskiner.\n\nSå kommer haken, i et avsnitt forfatterne selv kaller de dårlige nyhetene. Hvis disker svikter\nuavhengig av hverandre og med konstant rate, noe rapporten påpeker at diskprodusentene forutsetter\nnår de oppgir en middeltid til feil (MTTF), er MTTF for hele oppsettet lik MTTF for én disk delt på\nantall disker. Hundre CP 3100, hver oppgitt til 30 000 timer, gir 300 timer, under to uker; tusen\ngir 30 timer. Rapporten konkluderer rett ut: uten feiltoleranse er store oppsett av billige disker\nfor upålitelige til å være til nytte.\n\nSvaret er redundans. Diskene deles i pålitelighetsgrupper, hver med ekstra kontrolldisker som rommer\nredundant informasjon. Når en disk svikter, byttes den ut, og innholdet bygges opp igjen på den nye\ndisken fra denne informasjonen; tiden det tar, er middeltiden til reparasjon (MTTR), og varme\nreservedisker (hot standby spares), som kobles inn elektronisk idet en disk dør, gjør den kortere.\nDeretter legger rapporten fram fem måter å organisere diskene på og kaller hver av dem et nivå. Nivå\n1 speiler hver disk. Nivå 2 retter feil med en Hamming-kode, slik minnesystemer gjorde. Nivå 3\nklarer seg med én kontrolldisk per gruppe. Nivå 4 lar små lese- og skriveoperasjoner gå til ulike\ndisker samtidig. Nivå 5 sprer data og kontrollinformasjon over alle diskene, slik at ingen enkelt\nkontrolldisk holder skrivingen tilbake.\n\nPraksis har utvidet listen. mdadm, verktøyet som styrer programvare-RAID i Linux, godtar blant annet\nlinear, raid0 (eller stripe), raid1, raid4, raid5, raid6 og raid10. Striping uten redundans, som i\ndag kalles nivå 0, finnes ikke i inndelingen fra 1987, som begynner med speilede disker. Rapporten\nlot det stå åpent om et oppsett bygges i maskinvare eller i programvare, og kalte det et rent\nspørsmål om kostnad og nytte. Linux md er programvarevarianten; et kontrollerkort som viser\noperativsystemet én stor disk, er maskinvarevarianten.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEn disk slites ut, og på en server med én disk stopper feilen maskinen og overlater dataene til den\nsikkerhetskopien som måtte finnes. Rapporten åpner avsnittet om pålitelighet nettopp med dette:\ndisker er så upålitelige at systemansvarlige tar sikkerhetskopi av alt hver natt. Med redundans blir\nen død disk en reparasjonsjobb i stedet for et avbrudd. Oppsettet fortsetter på diskene som er\nigjen, i en tilstand Linux kaller degraded (degradert), og kommer tilbake til full styrke når en\nerstatning er lagt til og bygd opp.\n\nDen beskyttelsen varer bare så lenge de gjenværende diskene gjør det. Regnestykkene i rapporten\nregner data som tapt når en disk til i samme gruppe svikter før den første er reparert, så lengden\npå reparasjonsvinduet betyr like mye som antallet kontrolldisker. Med varme reservedisker og korte\nreparasjoner blir tallene imponerende: rapporten beregner at et nivå 5-oppsett med 1 000 disker, i\ngrupper på ti og med 5 prosent reservedisker, fortsatt ville ha en MTTF på 90 år. Et annet sted\nadvarer den om at et jordskjelv eller et strømstøt kan få diskene i ett oppsett til å svikte\nsamtidig, og formlene forutsetter at det ikke skjer.\n\nValget av nivå er en avveining mellom kapasitet, hastighet og pris. Rapportens egen konklusjon er at\nspeilede disker passer for transaksjonsbehandling som bruker høyst halvparten av lagringen, mens\nnivå 5 kommer best ut når mer av kapasiteten trengs, for arbeid på superdatamaskiner eller for en\nblanding av slikt arbeid og transaksjonsbehandling.\n\nNår redundansen tar slutt, gjenstår gjenoppretting. Porteføljeoppføringen om\n[datagjenoppretting fra SD-kort, harddisker, SSD-er og RAID](/nb/portfolio/recovered-data-from-sd-cards-hdds-ssds-and-raid/)\nbehandler et ødelagt RAID-oppsett som en oppgave for seg, skilt fra en død SSD eller en sviktende\ndisk med plater, der framgangsmåten avhenger av mediet.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nTa en server med én partisjon på hver av to disker, `/dev/sda1` og `/dev/sdb1`, som skal speiles til\net datavolum. Med Linux md bygger tre kommandoer oppsettet, legger et filsystem på det og fører det\ninn i konfigurasjonen:\n\n```sh\nmdadm --create /dev/md0 --level=1 --raid-devices=2 /dev/sda1 /dev/sdb1\nmke2fs -t ext4 -L data /dev/md0\nmdadm --detail --scan \u003e\u003e /etc/mdadm/mdadm.conf\n```\n\nDen første oppretter `/dev/md0`, et RAID1-oppsett av de to partisjonene, og kjernen starter en\nresynkronisering (resync) som regner ut redundansen på nytt, slik den gjør etter enhver oppretting.\nDen andre formaterer oppsettet nøyaktig som den ville formatert en enkelt disk; filsystemet ser én\nenhet. Den tredje legger en linje som beskriver oppsettet, til i konfigurasjonsfilen til mdadm, som\nligger i `/etc/mdadm.conf` eller `/etc/mdadm/mdadm.conf`, og manualen ber om at utdataene gås\ngjennom før bruk, siden de kan inneholde detaljer ingen vil ha der.\n\nTre filer viser hvordan oppsettet har det:\n\n```sh\ncat /proc/mdstat\ncat /sys/block/md0/md/degraded\ncat /sys/block/md0/md/sync_action\n```\n\n`/proc/mdstat` lister alle aktive md-enheter med tilstanden deres, og mdadm leser den for å finne\noppsett og følge gjenoppbyggingen. Hvert oppsett har også en katalog under `/sys/block/`, og der\ninneholder `degraded` antallet medlemmer som mangler: 0 for et helt oppsett, 1 når én disk er borte.\n`sync_action` viser `idle` når ingenting skjer, `resync` etter oppretting eller en ukontrollert\nnedstengning, `recover` mens en varm reservedisk overtar innholdet til et tapt medlem, og `check`\neller `repair` under en full kontroll. Å skrive `check` til den starter denne kontrollen, som leser\nhver blokk i oppsettet:\n\n```sh\necho check \u003e /sys/block/md0/md/sync_action\ncat /sys/block/md0/md/mismatch_cnt\n```\n\nEtterpå oppgir `mismatch_cnt` antallet sektorer som ble skrevet om, eller som ville ha blitt det.\nKjernedokumentasjonen påpeker at de fleste nivåene arbeider med sider og ikke sektorer, så tallet\nkan bli større enn antallet faktiske feil.\n\nNoen må også få høre om en svikt. `mdadm --monitor` spør oppsettene med jevne mellomrom og gjør det\nden legger merke til, om til hendelser, som den kan sende med e-post til en adresse eller gi videre\ntil et program. På et system som styres av systemd, peker manualen på `mdmonitor.service` som\nhovedveien, og på `MAILADDR` i `mdadm.conf` som innstillingen som må fylles ut for e-post. Bare fem\nhendelser sender e-post: `Fail`, `FailSpare`, `DegradedArray`, `SparesMissing` og `TestMessage`. Den\nsiste finnes for å bevise at veien virker:\n\n```text\nMAILADDR ops@example.com\n```\n\n```sh\nmdadm --monitor --scan --oneshot --test\nmdadm --detail --test /dev/md0\n```\n\nDen første sender en testmelding for hvert oppsett den finner, og avslutter. Den andre passer i et\nskript: med `--test` er avslutningskoden 0 for et friskt oppsett, 1 når minst én enhet har sviktet,\n2 når så mange har sviktet at oppsettet er ubrukelig, og 4 når mdadm traff på en feil under\ninnhentingen av opplysninger om oppsettet.\n\nDiskoppsettet dekker én hendelse, at en disk dør, og ingenting annet. Porteføljeoppføringen om [automatisering av sikkerhetskopiering og gjenopprettingstester](/nb/portfolio/backups-that-have-actually-been-restored/) beskriver en separat løsning for gjenoppretting: krypterte, dedupliserte restic-øyeblikksbilder over SFTP til lagring hos en annen leverandør, systemd-timere og en månedlig arbeidsflyt som gjenoppretter en kjent fil til et midlertidig arbeidsområde og sammenligner bytene. Det er en gjenopprettingstest i løsningsutformingen, ikke dokumentasjon på at den er kjørt. Implementeringsdokumentasjonen datert 2026-10-27 sier at timerne var deaktivert uten et konfigurert sikkerhetskopirepo, og dokumenterer ingen fullført gjenoppretting i drift.\n\n## Hvor det går galt\n\nEt oppsett bygges for én hendelse, at en av diskene dør, og de fleste måtene det mister data på,\nligger like ved siden av den hendelsen.\n\n**Oppsettet blir tatt for en sikkerhetskopi.** Et speil skriver hver endring til begge diskene\nsamtidig, også en fil som ble slettet ved et uhell, en tabell som en mislykket migrering fjernet,\neller et volum som løsepengevirus har kryptert. Da bærer hvert medlem den samme skaden. Løsningen er\nen egen sikkerhetskopi som oppbevares utenfor verten, med gjenoppretting som testes etter en fast\nplan, slik at oppsettet beskytter mot maskinvarefeil og sikkerhetskopien mot alt annet.\n\n**Et degradert oppsett blir ikke oppdaget.** Et degradert oppsett fortsetter å levere data, og\ningenting ved det ser annerledes ut før neste disk svikter. mdadm sender ingen e-post med mindre den\nhar en adresse eller et program: med `--scan` og ingen av delene satt opp overvåker den ingenting,\nifølge manualen. `DegradedArray` gjelder dessuten bare oppsett som allerede er degraderte når mdadm\nser dem første gang; en disk som dør senere, gir en `Fail`-hendelse. Løsningen er å sette\n`MAILADDR`, forsikre seg om at `mdmonitor.service` kjører, og sende en melding med `--test` for å\nbevise at e-posten kommer fram.\n\n**Den andre disken svikter under gjenoppbyggingen.** En gjenoppbygging rekonstruerer den manglende\ndisken fra alle de andre, og rapportens modell mister data nettopp når en disk til i gruppen svikter\ninnenfor reparasjonstiden. En død disk som blir stående i en uke, strekker vinduet til en uke.\nLøsningen er å korte det ned: ha en varm reservedisk i oppsettet, som mdadm kan sette opp allerede\nved opprettingen med `--spare-devices`, bytte døde disker raskt og kjøre `check` etter en fast plan,\nslik at en disk med problemer blir funnet mens oppsettet ennå kan rette dem.\n\n**Diskene er ikke uavhengige.** Regnestykket for MTTF forutsetter at disker svikter hver for seg, og\nrapporten nevner selv jordskjelv og strømstøt som tilfeller der de ikke gjør det. To disker i ett\nkabinett deler strømforsyning, kontroller, rom og bygning. Løsningen er å behandle det beregnede\ntallet som en øvre grense og dekke felles årsaker med noe utenfor kabinettet, for eksempel en kopi\npå et annet sted.\n\n**Et RAID 5- eller 6-oppsett er både urent og degradert.** Hvis maskinen stopper ukontrollert mens\net medlem mangler, kan pariteten ikke stoles på, og noen blokker kan ikke bygges opp igjen, så\nkjernedokumentasjonen advarer om korrupsjon som ikke kan oppdages, og md nekter å starte oppsettet.\nÅ tvinge det i gang med `mdadm --assemble --force`, eller for et rotfilsystem med modulparameteren\n`start_dirty_degraded`, er å godta den risikoen. Løsningen er å velge en konsistenspolicy på\nforhånd: md kan skrive skriveoperasjonene til en egen journalenhet for nivå 4, 5 og 6, og for nivå 5\ntilbyr den en partial parity log, som ifølge dokumentasjonen lukker det såkalte write hole. Når\ntvang er eneste vei inn, bør dataene regnes som tvilsomme og sjekkes mot en sikkerhetskopi.\n\n**RAID 0 blir regnet som beskyttelse.** md regner raid0- og linear-oppsett blant dem som ikke har\nredundant informasjon, og overvåkingen i mdadm melder dem med `Wrong-Level`, fordi de ikke støtter\nnoen av operasjonene for svikt, reservedisk og resynkronisering som den holder øye med. Det finnes\ningenting å bygge opp et manglende medlem fra. Løsningen er å bruke nivå 0 bare til data som kan\nkastes eller lages på nytt, og aldri regne det som RAID i den betydningen rapporten fra 1987 la i\nordet.\n\n**En maskinvarekontroller skjuler diskene.** Bak et kontrollerkort ser operativsystemet én logisk\nenhet, og spør man den enheten om diskhelse, når spørsmålet fram til kontrolleren, ikke til diskene.\nsmartctl trenger for eksempel `-d megaraid,N` for å nå disk N bak en MegaRAID-kontroller, og ifølge\nmanualen dekker det også Dell PERC-kort. Løsningen er å overvåke hver fysiske disk gjennom\nkontrollerens eget grensesnitt, slik at et medlem som begynner å svikte, blir oppdaget mens\noppsettet ennå er helt.\n\n## Les mer\n\n- [A Case for Redundant Arrays of Inexpensive Disks (RAID)](https://www2.eecs.berkeley.edu/Pubs/TechRpts/1987/5853.html)\n  — siden for den tekniske rapporten fra Berkeley, med sammendrag og PDF.\n- [UCB/CSD-87-391, hele rapporten (PDF)](https://www2.eecs.berkeley.edu/Pubs/TechRpts/1987/CSD-87-391.pdf)\n  — regnestykket for MTTF, pålitelighetsgruppene og de fem nivåene.\n- [RAID arrays, dokumentasjonen til Linux-kjernen](https://docs.kernel.org/admin-guide/md.html)\n  — filene til md under `/sys`, urene degraderte oppsett og konsistenspolicyer.\n- [mdadm(8)](https://man7.org/linux/man-pages/man8/mdadm.8.html) — oppretting av\n  oppsett, overvåkingshendelser, e-post og avslutningskodene for\n  `--detail --test`.\n- [smartctl(8), smartmontools](https://github.com/smartmontools/smartmontools/blob/main/src/smartctl.8.in)\n  — tilgang til disker bak RAID-kontrollere med valget `-d`.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/raid/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Hva RAID er, hvor de fem nivåene fra Berkeley-rapporten fra 1987 kom fra, hvordan Linux bygger og overvåker et md-oppsett, og hvor data går tapt.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er RAID?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/raid/","version":1}