{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/","content_markdown":"# Hastighetsbegrensning\n\n## Hva det er\n\nHastighetsbegrensning, på engelsk rate limiting, er et tak på hvor mange\nforespørsler én klient får sende til en tjeneste innenfor et gitt tidsrom,\nhåndhevet av tjenesten selv eller av noe som står foran den. Ordet\nratebegrensning brukes også. Enhver grense må svare på tre spørsmål: hvem som\nregnes som klienten, hvordan forespørslene telles, og hva som skjer med\nforespørselen som går over. HTTP-statuskoden for det siste, 429 Too Many\nRequests, ble definert i RFC 6585 i april 2012, og den RFC-en lar bevisst de to\nførste stå åpne. En server kan telle per ressurs, for hele serveren eller på\ntvers av en gruppe servere, og den kan kjenne igjen klienten på\npåloggingsopplysningene eller på en informasjonskapsel som bærer tilstand.\n\nI praksis er nøkkelen en av en håndfull ting: klientens IP-adresse, den\ninnloggede kontoen, en API-nøkkel eller en av dem kombinert med ruten, slik at\net innloggingsskjema og en produktside får hver sin grense. Svaret på en\nforespørsel over grensen kommer i tre varianter. Serveren kan avvise den med\n429, helst med en `Retry-After`-header som sier hvor lenge klienten skal vente,\nenten som et antall sekunder eller som en HTTP-dato. Den kan holde forespørselen\ntilbake og behandle den et øyeblikk senere, slik at en topp jevnes ut i stedet\nfor å avvises. Eller, når selve mengden er angrepet, kan den bryte tilkoblingen\nuten å svare. Det er nettopp det RFC 6585 foreslår, fordi det også koster\nressurser å skrive et høflig 429-svar til hver eneste forespørsel i en flom.\n\nMåten det telles på, avgjør hvordan en grense oppfører seg i kantene. Et fast\nvindu teller forespørsler per kalenderminutt eller -time og starter på null\nigjen når vinduet skifter. Det er billig og lett å forklare, og det lar en\nklient bruke hele kvoten sin i det siste sekundet av ett vindu og igjen i det\nførste sekundet av det neste: med en grense på 100 i minuttet blir det 200\nforespørsler på to sekunder. Et glidende vindu ser alltid like langt tilbake fra\nnå, så det finnes ikke noe vindusskifte å utnytte; stick tables i HAProxy holder\ntellere av den typen, og manualen beskriver et av eksemplene sine som en\ntilkoblingsrate beregnet over et glidende vindu på 30 sekunder. Leaky\nbucket-metoden, den «lekke bøtta», som nginx bruker, slipper forespørsler\ngjennom i et fast gjennomsnittlig tempo, holder en liten kø for dem som kommer\nraskere, og avviser det som ville fått køen til å renne over. En token bucket\nvirker motsatt vei: tokener hoper seg opp i et jevnt tempo opp til et tak, hver\nforespørsel bruker ett, og en klient som har vært stille en stund, kan bruke\nsparepengene sine i én topp.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nEt offentlig endepunkt har ingen innflytelse på hvem som kaller det, eller hvor\nofte. En skraper som kopierer en katalog, et skript som har hengt seg opp i en\nløkke av nye forsøk, en angriper som prøver lekkede passord mot\ninnloggingsskjemaet, og en partner med en nattlig jobb som ble skrevet i all\nhast, ser like ut for serveren: flere forespørsler enn den var dimensjonert for,\nfra noen få kilder. Uten en grense er det den travleste klienten som bestemmer\nhvor mye kapasitet alle andre får. Med en grense kan én klient bare bruke sin\negen andel, og resten av tjenesten går videre i normalt tempo mens den klienten\nventer.\n\nNoen forespørsler er langt dyrere enn andre. En produktside kan komme fra en\ncache på et millisekund, mens et søk, en eksport eller alt som kaller et betalt\neksternt API, koster ekte CPU-tid eller ekte penger ved hvert kall. Det er de\nrutene en misbruker går etter, nettopp fordi de ikke koster den som kaller, noe\nsom helst. Én global grense som er lav nok til å beskytte eksporten, ville kvele\nvanlig surfing, så nyttig hastighetsbegrensning settes per rute, med hver grense\nvalgt etter hva ruten koster og hvordan den brukes legitimt.\n\nEn grense er også en del av kontrakten til et API. Klienter som kjenner reglene,\nkan tilpasse tempoet og aldri treffe dem, og det er billigere for begge parter\nenn å oppdage grensen gjennom avvisninger. HTTP har ingen standard header for\ndette. Mange API-er sender `X-RateLimit-Limit`, `X-RateLimit-Remaining` og\n`X-RateLimit-Reset`, men det samme navnet bærer ulike verdier fra én\nimplementasjon til den neste, slik et IETF-utkast som vil standardisere ideen,\ngjør rede for. Utkastet definerer to felt, `RateLimit-Policy` for kvoten og\nvinduet og `RateLimit` for det som er igjen; den ellevte versjonen er datert 23.\nmai 2026 og er, som ethvert Internet-Draft, et arbeid som pågår og ikke en\nstandard.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nI nginx krever en grense to direktiver: ett i `http`-blokken som setter opp\ntelleren, og ett der grensen skal gjelde:\n\n```nginx\nlimit_req_zone $binary_remote_addr zone=perip:10m rate=1r/s;\nlimit_req_status 429;\n\nserver {\n    location /search/ {\n        limit_req zone=perip burst=5 nodelay;\n        proxy_pass http://app;\n    }\n}\n```\n\nNøkkelen er klientens adresse i binær form, som tar 4 byte for IPv4 og 16 for\nIPv6, og tellerne ligger i en delt minnesone på 10 megabyte kalt `perip`.\nDokumentasjonen oppgir tilstanden for én nøkkel til 128 byte på en 64-bits\nplattform, så en megabyte rommer rundt 8 tusen adresser og denne sonen rundt 80\ntusen; når den blir full, kaster nginx ut den adressen som er brukt minst nylig.\n`rate=1r/s` tillater én forespørsel i sekundet i snitt. `burst=5` lar inntil fem\nforespørsler over den raten vente på tur i stedet for å bli avvist, og `nodelay`\nbehandler dem med en gang i stedet for å spre dem ut i den konfigurerte raten.\nAlt utover burst avvises. nginx ville som standard svart på den avvisningen med\n503, og derfor setter `limit_req_status` 429. Rater under én i sekundet skrives\nper minutt, så `30r/m` er én forespørsel hvert andre sekund. Før en ny grense\ntas i bruk, teller `limit_req_dry_run on` som vanlig og merker forespørslene som\nville blitt avvist, som `REJECTED_DRY_RUN` i variabelen `$limit_req_status`,\nuten å avvise noe.\n\nPå mottakersiden bør en klient som treffer grensen, lese svaret i stedet for å\nprøve igjen med en gang. Et 429-svar fra et API som følger IETF-utkastet, kan se\nslik ut:\n\n```http\nHTTP/1.1 429 Too Many Requests\nContent-Type: application/problem+json\nRetry-After: 20\nRateLimit-Policy: \"default\";q=100;w=60\nRateLimit: \"default\";r=0;t=20\n```\n\nPolicyen tillater 100 forespørsler per vindu på 60 sekunder, det er ingen igjen,\nog kvoten kommer tilbake om 20 sekunder. Der begge feltene finnes, sier utkastet\nat `Retry-After` går foran. En klient som oppfører seg ordentlig, venter minst\nså lenge, legger til en liten tilfeldig forsinkelse, og hvis det ikke finnes\nnoen `Retry-After` i det hele tatt, faller den tilbake på eksponentiell backoff\ni stedet for et fast intervall.\n\nDe\n[22 hastighetsbegrenserne som stenger ved feil](/nb/portfolio/built-fail-closed-rate-limiting-and-anti-abuse/)\nfra 2025, bygget for en offentlig katalog over bedrifter og fagfolk, følger\nregelen om én grense per rute: hver er bygget for ruten den beskytter, fordi et\ninnloggingsforsøk, et søk og en masseeksport blir misbruk ved helt ulike rater.\nTilstanden ligger i Redis, slik at en grense deles på tvers av instanser i\nstedet for å gjelde per prosess. Den avgjørende beslutningen var hva som skjer\nnår Redis er nede: ratebegrenserne avviser trafikken i stedet for å slippe den\ngjennom. Siden legger ikke skjul på prisen, at et Redis-problem blir et problem\nbrukerne ser, eller på hvorfor den ble akseptert: alternativet var at et\nRedis-problem ble et faktureringsproblem. Rundt dem ligger Cloudflare Turnstile,\nen opprinnelseslås og 351 linjer idempotensmellomvare, slik at en skriving som\nprøves på nytt, ikke blir til to.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Hver server teller for seg.** En grense som holdes i prosessminnet, ganges opp\nmed hver kopi av applikasjonen: fire instanser bak en lastbalanserer slipper en\nklient gjennom med fire ganger den tiltenkte raten, og hver omstart nullstiller\ntellerne. Sonen i nginx er delt minne på én maskin, og å holde soner i takt på\ntvers av servere hører til det kommersielle abonnementet; peers-protokollen i\nHAProxy kopierer oppføringer i stick tables mellom instanser, men legger dem,\nsom manualen påpeker, ikke sammen. Hold tellerne i et lager som alle instansene\nspør, slik katalogen over gjør med Redis, eller håndhev grensen på det ene\nstedet all trafikk passerer.\n\n**Alle kommer fra samme adresse.** Bak en omvendt proxy, et CDN eller en\nlastbalanserer ser applikasjonen én klientadresse for alle brukere med mindre\nden opprinnelige sendes med, og en grense per IP-adresse struper da alle på én\ngang. Et helt kontor eller mobilnett bak NAT har samme virkning i mildere form.\nBygg grensen på den virkelige klientadressen fra en header som bare din egen\nproxy får sette, og foretrekk kontoen eller API-nøkkelen framfor adressen for\ninnlogget trafikk.\n\n**Begrenseren melder en serverfeil.** Standardsvaret til nginx på en avvist\nforespørsel er 503 Service Unavailable, som i HTTP betyr at serveren er\noverbelastet eller nede for vedlikehold. Dashbord og varsler som behandler\n5xx-svar som serverfeil, vekker da noen fordi én klient var grådig, og klienten\nlærer ingenting om sin egen oppførsel. Svar med 429, som legger årsaken hos\nklienten, og logg avvisningene på et eget nivå.\n\n**Alle avviste klienter kommer tilbake i samme sekund.** Hvis en kvote\nnullstilles på et fast tidspunkt, eller hver avvist klient får samme\n`Retry-After`, kommer alle tilbake samtidig; IETF-utkastet gir eksemplet med en\ndaglig nullstilling kl. 18:00:00, da alle klientene sannsynligvis dukker opp kl.\n18:00:00. Toppen som følger, kan bli verre enn den som ble begrenset. Legg til\njitter i begge ender: varier ventetiden serveren oppgir, og la klientene legge\ntil en tilfeldig forsinkelse selv.\n\n**Ingen har bestemt hva som skjer når lageret går ned.** En begrenser som holder\ntellerne i Redis eller en database, må gjøre noe når lageret ikke kan nås. Kode\nsom fanger tilkoblingsfeilen og slipper forespørselen gjennom, har valgt å feile\nåpent (fail open), noe som gjør driftsavbruddet til et vindu uten grenser for\nden som følger med; kode som avviser, har valgt å feile lukket (fail closed),\nnoe som gjør det til et driftsavbrudd for alle. Ingen av delene er feil overalt,\nmen valget hører hjemme i en designbeslutning per rute, slik katalogen over tok\nden, og ikke i det et bibliotek tilfeldigvis gjør som standard.\n\n**Å telle avvisninger lekker informasjon.** Hvis svar med 401 og 403 teller mot\nen kvote, advarer IETF-utkastet, kan en ondsinnet klient sondere et endepunkt og\nfå informasjon om trafikken til en annen bruker. Bestem hvilke svar som teller,\ngi mislykket autentisering en egen grense, og ikke vis kvotedetaljer til\nklienter som ikke er autentisert.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 6585: Additional HTTP Status Codes](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc6585.html#section-4)\n  — definerer 429 Too Many Requests og sier hva koden overlater til serveren:\n  hvem brukeren er, og hvordan forespørsler telles.\n- [RFC 9110: HTTP Semantics](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9110.html#section-10.2.3)\n  — feltet `Retry-After` og de to formene det har, og hva 503 betyr når serveren\n  sender det.\n- [RateLimit header fields for HTTP](https://datatracker.ietf.org/doc/draft-ietf-httpapi-ratelimit-headers/)\n  — utkastet fra IETF-arbeidsgruppen HTTPAPI til `RateLimit-Policy` og\n  `RateLimit`, med et sikkerhetsavsnitt om klienter som kommer tilbake samtidig,\n  og om informasjonslekkasjer.\n- [Module ngx_http_limit_req_module](https://nginx.org/en/docs/http/ngx_http_limit_req_module.html)\n  — `limit_req`, `burst`, `nodelay`, `delay`, prøvekjøringsmodus (dry run) og\n  størrelsene på den delte minnesonen.\n- [HAProxy 3.4 Configuration Manual](https://docs.haproxy.org/3.4/configuration.html)\n  — stick tables og ratetellerne deres, og peers-protokollen som kopierer dem\n  mellom instanser.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/\u003e\n","date_modified":"2026-10-29T11:17:41Z","description":"Hvordan en tjeneste setter tak på forespørslene fra én klient, hva den svarer når taket er nådd, og feilene som får en grense til å lekke eller treffe feil.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er hastighetsbegrensning?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/rate-limiting/","version":1}