RBAC

Hva det er

RBAC avgjør hva noen får gjøre ut fra rollene de har, og ikke ut fra
hvem de er. Bokstavene står for role-based access control,
rollebasert tilgangskontroll, og NIST, der modellen ble formalisert,
kaller det også «role based security». En rolle er en navngitt
samling tillatelser, f.eks. «regnskapsmedarbeider» eller
«skrivebeskyttet i produksjon». Brukere tildeles roller, og hver
tillatelse en bruker utøver, kommer gjennom én av dem.

David Ferraiolo og Rick Kuhn ved NIST foreslo den generelle modellen
i 1992, som et alternativ til datidens obligatoriske og
skjønnsbaserte tilgangskontroll. I 1996 delte Sandhu, Coyne,
Feinstein og Youman den opp i lag: RBAC0 med brukere, roller og
tillatelser, RBAC1 som legger til rollehierarkier, RBAC2 som legger
til begrensninger, og RBAC3 med begge. De to linjene ble slått
sammen og ble standarden ANSI/INCITS 359-2004, revidert i 2012.
Referansemodellen i standarden har fire komponenter. Kjerne-RBAC
(Core RBAC), den eneste hvert system må ha, holder tildelingene av
brukere til roller og av tillatelser til roller, pluss økten, der en
bruker aktiverer et utvalg av rollene den er tildelt. Hierarkisk
RBAC lar en overordnet rolle arve tillatelsene til en underordnet.
Statisk ansvarsdeling (separation of duty) begrenser hvilke roller
én bruker kan tildeles samtidig, og dynamisk ansvarsdeling begrenser
hvilke roller som kan være aktive samtidig i én økt, så noen kan ha
både rollen som oppretter en betaling og rollen som godkjenner den,
uten å bruke begge i samme økt.

Forskjellen fra en vanlig gruppe er mindre enn den ser ut. FAQ-en
til NIST sier det slik: en gruppe er som regel en samling brukere,
og de fleste gruppemekanismer lar også en tillatelse knyttes rett
til en bruker, noe FAQ-en kaller et smutthull (loophole) som gjør
forholdet mellom brukere og tillatelser vanskelig å styre. RBAC
tetter det ved å knytte tillatelser bare til roller. Grunnen står i
en annen linje i den samme FAQ-en: roller i en organisasjon er
relativt stabile, mens brukere og tillatelser er mange og endrer seg
raskt, så når all tilgang går gjennom roller, blir den enklere å
forvalte og å gå gjennom.

Databaser implementerer ofte modellen direkte. PostgreSQL har siden
versjon 8.1 hatt én type entitet, rollen, som kan opptre som en
bruker, en gruppe eller begge deler. En rolle som er ment som
gruppe, har som regel ikke LOGIN, og medlemskap i den tildeles som
et hvilket som helst annet privilegium. To innstillinger for
medlemskapet styrer hvordan medlemmet bruker gruppens privilegier:
INHERIT gir medlemmet privilegiene til gruppen automatisk, og SET
lar medlemmet bytte til rollen med SET ROLE, noe som ligger nær
RBAC-tanken om å aktivere en rolle bare i økten som trenger den.

```sql
i-- the role carries the permissions; nobody logs in as it		engineer.company	70
CREATE ROLE reporting NOLOGIN;
GRANT USAGE ON SCHEMA sales TO reporting;
GRANT SELECT ON ALL TABLES IN SCHEMA sales TO reporting;

i-- a person receives the role, never the table		engineer.company	70
CREATE ROLE alex LOGIN;
GRANT reporting TO alex;

i-- a powerful role that has to be switched on deliberately		engineer.company	70
CREATE ROLE schema_admin NOLOGIN;
GRANT schema_admin TO alex WITH INHERIT FALSE;
i-- later, in the one session that needs it: SET ROLE schema_admin;		engineer.company	70
```

Hvorfor det er viktig

Tilgangskontroll må svare på to spørsmål som drar i hver sin
retning: er denne forespørselen tillatt akkurat nå, og hvem kan
gjøre hva i hele systemet. De fleste ordninger svarer godt på det
første. RBAC er bygd for det andre, fordi svaret er en kort liste
over roller og personene i hver av dem, som en revisor eller en
leder faktisk kan lese. Alternativet er attributtbasert
tilgangskontroll (ABAC), der hver beslutning evaluerer regler over
attributter ved brukeren, ressursen og konteksten, og NIST
oppsummerer det med at det kan være enkelt å sette opp, men
komplisert å forvalte.

Den praktiske beslutningen er hvor roller slutter å strekke til.
Modellen fra

1992 gir tilgang «bare hvis» (only if) kravene til rollen er
oppfylt, en formulering som ble valgt for å gi rom for flere sjekker
i det øyeblikket tilgangen skjer. En legerolle lar noen lese
pasientjournaler, men ikke hver pasients journal: forholdet mellom
denne legen og den pasienten er et faktum om dataene, ikke en
stillingstittel. Det er der en annen mekanisme hører hjemme, som
sikkerhet på radnivå i databasen eller en attributtregel i
applikasjonen, lagt oppå rollene i stedet for å erstatte dem.

Vår anbefaling er å modellere tilgang som roller først, oppkalt
etter jobber folk faktisk gjør, med tillatelser knyttet bare til
roller og aldri direkte til en innlogging. Hold rollelisten kort nok
til at én person kan lese hele. Legg til regler på radnivå eller
attributtregler bare der en rolle påviselig ikke kan trekke grensen,
og la databasen håndheve det den kan, fordi en sjekk databasen gjør,
gjelder for hver klient, også kodeveien noen glemte.

Slik ser det ut i praksis

I en jobb med databaseutvikling fra 2022 til 2024 ble tilgangen til
hvert utviklermiljø, hver applikasjonsinstans, hver database i
PostgreSQL og MS SQL og hver Linux-server styrt av 1 000
RBAC-regler. Modellen var den enkle delen; volumet var utfordringen.
Tillatelsene ble delt inn i gjenbrukbare kategorier som
«skrivebeskyttet tilgang til produksjonsdatabaser» og knyttet til
roller som utviklere, applikasjonsinstanser og
databaseadministratorer. Utviklere kunne bare nå serverne som var
tildelt dem, og applikasjonsinstanser hadde begrensede tillatelser
for å hindre lateral bevegelse. Ansible anvendte reglene konsekvent
på tvers av miljøer, og reglene ble dokumentert slik at teamene
kunne revidere eller endre dem. Leveransen var det rollebaserte
regelsettet og en gjentakbar metode for å anvende og gjennomgå det.

Roller jobber sjelden alene. Da en kartapplikasjon flyttet fra MSSQL
til PostgreSQL med PostGIS, kom rollebasert tilgangskontroll inn
sammen med sikkerhet på radnivå for å håndheve retningslinjer for
databeskyttelse på tvers av flere brukergrupper. Den kombinasjonen
er den vanlige arbeidsdelingen: rollene avgjør hvilke tabeller en
gruppe kan røre, og radreglene avgjør hvilke rader inne i dem.

Den strengeste varianten tar tabellene helt ut av rekkevidde. I et
datalag i PostgreSQL bygd med funksjonene først fra 2025 er hver
operasjon applikasjonen utfører, én av 1 275 funksjoner fordelt på
34 skjemaer. Rollen API-et logger inn som, mariner, har EXECUTE på
applikasjonsfunksjonene og USAGE på skjemaene og ingenting annet,
noe som blir omtrent 4 000 eksplisitte tildelinger i stedet for én
generell. Funksjonene kjører som SECURITY DEFINER, eid av en egen
rolle uten innlogging og med fast search_path, og superbrukerkontoen
er forbeholdt migreringer og cron. Et kompromittert API ville
fortsatt være begrenset til det funksjonene tillater. Prisen er også
skrevet ned: et nytt felt betyr en databasemigrering og en
funksjonsendring.

Hvor det går galt

  * Rollene formerer seg til ingen kan lese dem. Hvert unntak blir
en ny rolle, som «utvikler unntatt fakturering» eller «utvikler
pluss én rapport», og snart finnes det flere roller enn personer. En
slik rolleeksplosjon (role explosion) undergraver selve grunnen til
RBAC, som var en liste kort nok til å gå gjennom. Gi en person to
eller tre roller i stedet for å lage én per unntak, og slå sammen
roller som har endt opp med identiske sett tillatelser.

  * En tillatelse havner rett på en innlogging. Én hastesak, én
GRANT rett til en bruker, og den brukeren har nå tilgang som ingen
gjennomgang av roller vil vise. Det er smutthullet NIST beskriver i
gruppesystemer, bygd opp igjen for hånd. Tildel bare til roller, og
la spørringen i gjennomgangen lete etter privilegier som holdes av
roller som kan logge inn.

  * Standardverdier deler ut tilgang før noen rolle gjør det. I
PostgreSQL betyr navnet PUBLIC hver rolle, og som standard får den
EXECUTE på nye funksjoner og CONNECT og TEMPORARY på databaser. I
databaser som er oppgradert fra PostgreSQL 14 eller eldre, kan den
også opprette objekter i skjemaet som heter public. Trekk tilbake
disse standardene med vilje, helst i den samme transaksjonen som
oppretter objektet.

  * Rollene bare vokser. Folk bytter jobb og beholder den gamle
rollen ved siden av den nye, og midlertidig tilgang blir permanent
fordi det ikke er noens oppgave å fjerne den. Hver tildeling trenger
en begrunnelse og en dato for gjennomgang, og den som slutter i en
jobb, bør miste rollene som fulgte med den.

  * Noen kontoer hopper over reglene. Superbrukere og roller med
BYPASSRLS ser bort fra sikkerhet på radnivå, og det gjør som regel
også eieren av en tabell, med mindre tabellen er satt til FORCE ROW
LEVEL SECURITY. En applikasjon som kobler til som eieren eller som
superbruker, gjør hver radregel til pynt, så la den koble til som en
rolle som ikke eier noe.

Les mer

  * NIST Role Based Access Control project — det arkiverte
prosjektet: historien til modellen, standarden fra 2004 og
revisjonen fra 2012.

  * NIST RBAC FAQ — roller mot grupper, RBAC0 til RBAC3,
ansvarsdeling og de fire komponentene i standarden.

  * PostgreSQL: Role Membership — grupperoller, tildeling og
tilbaketrekking av medlemskap, og valgene INHERIT og SET.

  * PostgreSQL: Row Security Policies — avvisning som standard,
hvilke roller som går forbi radreglene, og FORCE ROW LEVEL SECURITY.

  * PostgreSQL: Privileges — hva PUBLIC får som standard, og hvordan
du trekker det tilbake.

  * SQL Server: Database-level roles — faste og brukerdefinerte
roller inne i en database i SQL Server.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/rbac/	engineer.company	70
