{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/","content_markdown":"# Databaseskjema\n\n## Hva det er\n\nEt databaseskjema er et navnerom inne i en database. Det rommer tabeller, visninger, datatyper,\nfunksjoner og operatorer, slik at samme navn kan brukes i to skjemaer uten at de kolliderer.\nPostgreSQL-manualen sammenligner skjemaer med kataloger i et filsystem, bortsett fra at de ikke kan\nnøstes: en database holder skjemaer, og skjemaene holder objekter. Ordet har også en annen og løsere\nbetydning, som er like vanlig: skjemaet til en database er hele strukturen, med hver tabell,\nkolonne, nøkkel og skranke. Begge betydningene dukker opp nedenfor, og flertallet, skjemaer, betyr\nnesten alltid navnerommene. På engelsk heter det schema, og mange norske utviklere sier det slik.\n\nEn faktureringsdel av en applikasjon kan bo i sitt eget skjema, og en økt kan velge hvilke skjemaer\nden leter i:\n\n```sql\nCREATE SCHEMA billing;\n\nCREATE TABLE billing.invoices (\n  id     bigint GENERATED ALWAYS AS IDENTITY PRIMARY KEY,\n  total  numeric(12, 2) NOT NULL\n);\n\nSHOW search_path;                  -- \"$user\", public\nSET search_path = billing, public;\nSELECT count(*) FROM invoices;     -- now resolves to billing.invoices\n```\n\nEt navn skrevet med skjemaet foran, som `billing.invoices`, betyr alltid den samme tabellen. Et navn\nuten skjema slås opp gjennom search_path, en liste over skjemaer serveren går gjennom i rekkefølge\ntil den finner et treff. Standardlisten er `\"$user\", public`: først et skjema med samme navn som den\ngjeldende rollen, hvis det finnes, deretter public, som hver ny database starter med. Det første\neksisterende skjemaet i listen er også der CREATE TABLE legger en tabell som oppgis uten skjema, og\ndet er derfor objekter havner i public med mindre noen sier noe annet. Et navn som ikke finnes i\nnoen av skjemaene i listen, gir en feil, selv om et annet skjema i den samme databasen har det.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nDen første grunnen er orden. En database med noen hundre tabeller trenger et nivå over tabellen, og\nskjemaene gir det: fakturering i ett, kontoer i et annet, tabellene til et tredjepartsverktøy i et\ntredje, unna alle andres navn. En klienttilkobling når bare én database, men skjemaene er ikke\nvanntette rom: en rolle kan bruke objekter i alle skjemaene i databasen den er koblet til, så sant\nprivilegiene tillater det, og én spørring kan koble sammen tabeller fra flere av dem.\n\nDen andre grunnen er tilgangskontroll. USAGE på et skjema lar en rolle slå opp objektene i det, og\nCREATE lar den legge til nye. Tar du bort USAGE, stenges tilgangen til objektene, men navnene deres\nkan fortsatt leses fra systemkatalogene. Et skjema verner altså dataene, men skjuler ikke hva som\nfinnes. `CREATE SCHEMA name AUTHORIZATION role` gir et nytt skjema til en rolle, og navn som\nbegynner på `pg_`, er reservert for systemet.\n\nDen tredje grunnen er sikkerhet, fordi skjemaene er med på å avgjøre hva et navn betyr. De fleste\nnavn i spørringer skrives uten skjema, og med manualens ord betyr det å legge et skjema inn i\nsearch_path i praksis at du stoler på hver rolle som kan opprette objekter der. En slik rolle kan få\nen helt vanlig spørring til å kjøre funksjoner den selv har valgt, som om den som kjørte spørringen,\nhadde kalt dem. De sikre mønstrene holder skjemaer som andre kan skrive til, utenfor søkestien til\nen bruker, f.eks. med ett privat skjema per bruker, opprettet med\n`CREATE SCHEMA alice AUTHORIZATION alice`, som `\"$user\"` i listen da finner først. PostgreSQL 15\nflyttet nye databaser i den retningen: versjonen tok fra hver rolle retten til å opprette objekter i\npublic og gjorde databaseeieren, gjennom rollen pg_database_owner, til eier av public.\n\nTil slutt kommer flyttbarhet. SQL-standarden har skjemaer, men ikke noe public, og manualen nevner\nat enkelte SQL-systemer kanskje ikke har skjemaer i det hele tatt. Fullt kvalifiserte navn tåler en\nflytting bedre enn kode som lener seg på search_path.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nDatamodellen bak\n[348 tabeller fordelt på 34 Postgres-skjemaer](/nb/portfolio/modeled-348-tables-across-34-postgres-schemas/)\nbruker skjemaer i den første betydningen, som nivået over tabellen. Det maritime domenet, med\nfagfolk, selskaper, skip, stillinger og omtaler, er lagt opp som normaliserte PostgreSQL-skjemaer\nordnet etter domene: 348 tabeller fordelt på 34 av dem. Tabellnavnene står i flertall inne i\nskjemaer med navn i entall, uten unntak, og det unngår på kjøpet mange kollisjoner med reserverte\nord. Ekte fremmednøkler og skranker holder relasjonene mellom dem oppe. Å legge til en funksjon\nbetyr som regel å utvide skjemaet langs de linjene som allerede finnes, og siden sier at nettopp det\ner grunnen til at 34 skjemaer er en struktur og ikke et villniss.\n\nEt skjema kan også være grensen mellom to oppgaver. I\n[laget for betaling og tilgangsrettigheter](/nb/portfolio/built-stripe-and-in-app-purchase-entitlements/)\nmøtes kortbetalinger via Stripe og kjøp i appen hos Apple og Google i et betalingsskjema med 9\ntabeller og 34 funksjoner. Et eget tilgangsskjema med 11 tabeller og 34 funksjoner svarer på «har\ndenne kontoen lov til å gjøre dette?» uten å vite hvilken salgskanal som betalte. For hver\nforespørsel slår serveren opp i tilgangsskjemaet på nytt, og det oppslaget alene avgjør om kontoen\nslipper til i bedriftskatalogen, søket og dataeksporten. Prisen er, som siden sier, to skjemaer der\net mindre produkt ville klart seg med ett, pluss et rettighetsoppslag på forespørsler som ellers\nville vært gratis.\n\nDen andre betydningen av ordet er temaet for\n[1 022 migreringer bak en port for skjemaavvik](/nb/portfolio/1022-migrations-behind-a-schema-drift-gate/).\nDe fleste prosjekter beskriver et skjema to ganger, i oppsettet som bygger det fra bunnen av og i\nmigreringene som fikk det til å vokse, og de to glir fra hverandre med mindre noe sjekker dem. Her\nhar skjemaet vokst gjennom 1 022 migreringer, fra nummer 036 til 1102, og en CI-jobb bygger\ndatabasen to ganger ved hver endring, én gang fra start og én gang med alle migreringene spilt av i\nrekkefølge, og sammenligner så de to: startdataene i tillegg til strukturen. En migrering som fyller\nen oppslagstabell feil, gjør like mye skade som en som glemmer en kolonne, og bare én av dem synes i\nen skjemadiff. Ethvert avvik stopper byggingen med forskjellen skrevet ut, så hver migrering må\nvirke både når den spilles av på nytt og fra kald start.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En funksjon plantet i et delt skjema.** PostgreSQL-wikiens gjennomgang av CVE-2018-1058 viser\nangrepet: én bruker oppretter `lower(varchar)` i public. Den innebygde `lower` ligger i pg_catalog\nog tar text, så for en varchar-kolonne er den plantede funksjonen det nærmeste treffet, og en\nkollega som kjører `SELECT lower(full_name) FROM a`, kjører den plantede koden i stedet. Kvalifiser\nkall i følsom kode som `pg_catalog.lower`, ta CREATE på public fra rollene som klarer seg uten, og\nlist opp det som allerede ligger der med `\\df public.*`.\n\n**En oppgradering som tok med seg de gamle rettighetene.** Den tryggere standarden i PostgreSQL 15\ngjelder nye klynger og nyopprettede databaser. En oppgradert klynge eller en gjenopprettet dump\nbeholder rettighetene public allerede hadde, så en server på versjon 15 eller nyere kan fortsatt la\nhver rolle opprette objekter der. Manualen kaller standardstien med CREATE tildelt på public et\nmønster som aldri er sikkert, og nevner at det er standarden i databaser oppgradert fra 14 eller\neldre. Kjør i en slik database `REVOKE CREATE ON SCHEMA public FROM PUBLIC`, og gå deretter gjennom\npublic etter objekter med samme navn som dem i pg_catalog.\n\n**En tabell opprettet på feil sted.** En migrering oppretter `invoices` uten skjema, og tabellen\nhavner i det første eksisterende skjemaet i søkestien til rollen som kjører den. Applikasjonen, som\nkobler til med en annen søkesti, leser da en annen tabell eller får\n`relation \"invoices\" does not exist`. Kvalifiser hvert navn i migreringene, og sjekk\n`SELECT current_schema()` i økten som kjører dem.\n\n**En DROP som når forbi skjemaet.** `DROP SCHEMA billing` nekter så lenge skjemaet inneholder noe,\nfordi RESTRICT er standard. Med CASCADE fjernes hvert objekt i skjemaet og hvert objekt som avhenger\nav dem, og manualen advarer om at dette kan fjerne objekter i andre skjemaer enn det som ble nevnt.\nRådet er å kjøre DROP uten CASCADE først og lese DETAIL-linjene, som lister opp hva som ville\nforsvinne.\n\n**Et navn systemet finner først.** Når pg_catalog er utelatt fra search_path,\nsøker systemet implisitt der før det søker i skjemaene som står i stien. Når det\ner nevnt eksplisitt, bestemmer plasseringen i stien søkerekkefølgen. En egen\ntabell med et navn som begynner på `pg_`, kan bli skygget når en senere versjon\nlegger til en systemtabell med samme navn, og manualen fraråder derfor slike\nnavn. Reserverte ord som `user` og `order` gir en mildere variant av samme bry:\nen tabell med et slikt navn trenger doble anførselstegn i hver eneste setning.\n\n## Les mer\n\n- [5.10. Schemas](https://www.postgresql.org/docs/current/ddl-schemas.html) — manualens kapittel:\n  kvalifiserte navn, public, search_path, sikre bruksmønstre og flyttbarhet.\n- [CREATE SCHEMA](https://www.postgresql.org/docs/current/sql-createschema.html) — syntaksen,\n  AUTHORIZATION-leddet, det reserverte prefikset `pg_` og hvor PostgreSQL avviker fra standarden.\n- [5.8. Privileges](https://www.postgresql.org/docs/current/ddl-priv.html) — hva USAGE og CREATE\n  betyr på et skjema, side om side med alle de andre privilegiene.\n- [E.20. Release 15](https://www.postgresql.org/docs/15/release-15.html) — versjonen som tok CREATE\n  på public fra nye databaser og lot den bli igjen i oppgraderte.\n- [A Guide to CVE-2018-1058: Protect Your Search Path](https://wiki.postgresql.org/wiki/A_Guide_to_CVE-2018-1058%3A_Protect_Your_Search_Path)\n  — prosjektets egen gjennomgang av angrepet med plantede funksjoner, med rettelsene og kommandoene\n  for å gå gjennom en database.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/schema/\u003e\n","date_modified":"2026-11-09T21:50:25Z","description":"Slik virker skjemaer i PostgreSQL: navnerom, search_path, rettighetene på public og fellene som rammer migreringer og oppgraderinger.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er et databaseskjema?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/schema/","version":1}