{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/server/","content_markdown":"# Server\n\n## Hva det er\n\nEn server er et program som venter på at andre programmer skal kontakte det over\net nettverk, og som svarer på det de spør om. Med det lange navnet heter det\nnettverksserver, men i daglig tale brukes bare server, både om programmet og om\ndatamaskinen det kjører på. Programmet i den andre enden av hver utveksling er\nklienten: en nettleser, en app på mobilen, et skript, et e-postprogram eller en\nannen server som har et eget spørsmål.\n\nStandardene bak nettet setter rollen først. RFC 9110, som definerer HTTP,\nbeskriver en HTTP-server som et program som tar imot tilkoblinger for å betjene\nforespørsler med svar, og legger til at ordene klient og server bare viser til\nrollene programmene har i én bestemt tilkobling. Det samme programmet kan være\nserver på én tilkobling og spørre på den neste. En webserver som sender en\nforespørsel videre til en applikasjon bak seg, er klienten til den applikasjonen\npå den andre etappen.\n\nUnder de fleste servere ligger ett grep, som TCP kaller en passiv åpning.\nProgrammet sier fra til operativsystemet at det vil ta imot innkommende\ntilkoblinger, enten på én lokal adresse eller på alle, og så venter det. En\nklient gjør den aktive åpningen mot den adressen og nettverksporten. Mellom\ntilkoblingene gjør en server nesten ingenting man kan se.\n\nServere skiller seg i hvordan de venter. Mange kjører i månedsvis i strekk og\nholder på minnet sitt enten noen er innom eller ikke. Andre startes på nytt for\nhver tilkobling: et overordnet program tar seg av ventingen, starter en kopi av\nserveren for hver besøkende, og kopien avslutter når den besøkende går.\n\nSå er det maskinen. Ordlisten til NIST beskriver en server som en datamaskin\neller enhet i et nettverk som forvalter ressursene i nettverket, og nevner\nfilservere, utskriftsservere, nettverksservere og databaseservere som eksempler.\nNår et selskap sier at nettstedet kjører på én liten server, mener det en\ndatamaskin satt av til å kjøre serverprogrammer, i dag som regel en virtuell\nmaskin leid fra en leverandør. Denne ordlisten holder de to ordene strengt fra\nhverandre. En server er det som svarer. Maskinen, som en ting med navn og adresse\nsom bygges, sikres og telles, er en vert. Én vert kan kjøre mange servere, og en\nserver kan flytte til en annen vert, så lenge navnet flytter med.\n\nDe typene folk flest møter, har navn etter det de leverer: webservere for HTTP,\ne-postservere for SMTP og IMAP, DNS-servere for navn, databaseservere for\nspørringer, filservere, git-servere og spillservere. En applikasjonsserver står\nsom regel bak en webserver og kjører produktets egen kode.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nAlt en besøkende når på internett, besvares av en eller annen server. Å velge\nservere er derfor å velge hva som er eksponert, hva det koster og hva som svikter\nsamtidig.\n\nDet første ordet brukes til i en budsjettsamtale, er å spørre hvilken betydning\nsom ligger på bordet. «Vi trenger en server» kan bety et program som skal\ninstalleres, en maskin som skal leies, en administrert tjeneste som noen andre\ndrifter, eller mer kapasitet på en maskin det allerede er betalt for. De\nalternativene er forskjellige i pris, i hvem som legger inn\nsikkerhetsoppdateringene, og i hvem som blir vekket om natten når en av dem\nstopper.\n\nDet andre er kostnaden, og det meste av kostnaden ved en server er ventingen. Et\nprogram som holder på minne mens det står ledig, holder på det hele døgnet, så\npå en liten maskin er hver server som ligger i minnet, en egen linje i\nbudsjettet. En server som startes per tilkobling, bytter litt tid ved hvert\nbesøk mot at ingenting holdes av mellom besøkene.\n\nDet tredje er eksponering. Hver server som lytter, tar imot data fra fremmede,\nog det gjør den til noe som må holdes oppdatert, konfigureres med vilje og\nfølges med på. Å kjøre så få servere som jobben krever, er en\nsikkerhetsbeslutning like mye som en innsparing.\n\nDet fjerde er at rollen kan kjøpes i stedet for å driftes. En administrert\ndatabase, en hostet postkasse eller et CDN er en server som et annet selskap\ndrifter. Byttet er styring og innsyn mot færre ting å oppdatere, og et lite\nselskap kan med god grunn drifte sin egen webserver og samtidig leie e-posten.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nAlle serverne til dette nettstedet får plass på én maskin, og kolofonen\n[navngir hvert serverprogram på den](/nb/credits/). Caddy svarer på hver\nwebforespørsel og fornyer HTTPS-sertifikatet selv. Agate og Gophernicus svarer\npå Gemini og Gopher, Tor svarer på onion-adressen, og Soft Serve er\ngit-serveren. Alle de fire offentlige kopiene av nettstedet leser den samme\nmappen med filer, så én produksjonssetting oppdaterer alle fire.\nOnion-tjenesten viser at det å betjene og det å lytte er to forskjellige ting:\nsiden kaller den den eneste inngangsdøren som kunne legges til uten å åpne en\nport, fordi tor kobler seg ut til introduksjonspunkter, og maskinens åpne porter\nforble nøyaktig som de var. E-posten, sier den samme siden, går via en hostet\ntjeneste, og det er rollen kjøpt i stedet for driftet.\n\nPersonvernsiden viser typen som startes per tilkobling, fra en vinkel få ser på.\n[Gopher-kopien startes på nytt for hver besøkende av operativsystemet](/nb/privacy/),\nsom gir det øyeblikket navn etter adressen den besøkende kom fra, og skriver\nnavnet inn i en egen logg som serverprogramvaren aldri ser. Nettstedet fant den\nloggen den dagen det telte forespørsler for første gang, og nå utløper den etter\ntretti dager.\n\nOg én maskin setter en grense for hvilke servere den kan romme. I gjennomgangen av [å drive selskapets offentlig tilgjengelige tjenester på én vert med 512 MB](/nb/portfolio/a-whole-company-on-one-small-server/) holdes e-posten med vilje unna den maskinen. E-postserveren finnes som et grunnoppsett for installasjon som venter på en egen vert, fordi en e-postserver trenger en margin maskinen allerede har brukt opp: en grense som er skrevet ned i stedet for å bli oppdaget senere.\n\n## Hvor det går galt\n\n**En maskin som svarer, og en server som tier.** En ping, en åpen SSH-økt eller\nen grønn flis for den virtuelle maskinen sier alle at verten er oppe. Hva\nwebserveren gjør, sier de derimot ingenting om: om den svarer, om den gir den\nriktige siden, eller om sertifikatet fortsatt er gyldig. Sjekk en server slik en\nklient bruker den, ved å stille et ekte spørsmål og lese svaret:\n\n```sh\ncurl -sS -o /dev/null -w '%{http_code} %{time_total}s\\n' https://example.com/\n```\n\nEn 200 innen rimelig tid er det en besøkende trenger. Alt annet er en feil,\nuansett hva grafene for maskinen sier.\n\n**En fil på disken som sier én ting, og en kjørende server som sier en annen.**\nDe fleste servere leser konfigurasjonen når de starter eller lastes inn på nytt,\nog holder den i minnet, så en redigert fil endrer ingenting før neste\ninnlasting. En omstart med en ødelagt fil etterlater en server som står helt\nstille. Valider filen, gi den så til den kjørende serveren, og still deretter\nserveren et spørsmål. Kommandolinjen til Caddy dekker de to første stegene:\n`validate` laster og klargjør hver modul som om konfigurasjonen skulle startes,\nuten å starte den, og `reload` gir den kjørende instansen den nye.\n\n```sh\ncaddy validate --config /etc/caddy/Caddyfile\ncaddy reload --config /etc/caddy/Caddyfile\n```\n\n**En andre kopi av serveren, og tilstanden som ble igjen på den første.** En ny\nkopi av en applikasjonsserver bak en lastbalanserer setter spørsmålstegn ved\nhver bit tilstand på den første. Økter som holdes i minnet, tilhører én kopi, så\nen besøkende som sendes til den andre, blir logget ut. En fil lastet opp til den\nene disken mangler på den andre. En planlagt jobb installert på begge kjører to\nganger. Flytt økter, opplastinger og planlagte jobber til et sted begge kopiene\ndeler, før den andre legges til, eller behold én server og gjør den raskere.\n\n**Mange servere på én maskin, med én felles skjebne.** Én vert med mange servere\ner billig og enkelt, og det betyr også at én omstart, én full disk eller ett\noppbrukt minne tar ned alle serverne samtidig. For et lite nettsted er det et\nrimelig bytte når det er valgt med vilje: maskinen er beskrevet som kode, så den\nkan bygges opp på nytt, dataene har en sikkerhetskopi utenfor maskinen, og en\nserver som trenger egen margin, får en egen maskin.\n\n## Les mer\n\n- [server — NIST CSRC Glossary](https://csrc.nist.gov/glossary/term/server)\n  — definisjonen som publikasjonene til NIST deler, med typene server de nevner.\n- [RFC 9110, HTTP Semantics: Connections, Clients, and Servers](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9110.html#section-3.3)\n  — klient og server definert som roller et program har i én tilkobling.\n- [RFC 9293, Transmission Control Protocol](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc9293.html)\n  — passiv og aktiv åpning, og hvordan et program som lytter, venter på én\n  adresse eller på alle.\n- [Caddy: Command Line](https://caddyserver.com/docs/command-line)\n  — `validate`, `reload` og de andre kommandoene til webserveren dette\n  nettstedet kjører.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/server/\u003e\n","date_modified":"2026-11-08T02:22:23Z","description":"Forskjellen på serverprogrammet og maskinen det kjører på, hva det koster å vente på besøk, og hvordan du sjekker en server slik en klient ser den.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/server/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/server/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/server/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/server/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/server/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/server/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er en server?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/server/","version":1}