{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/software/","content_markdown":"# Programvare\n\n## Hva det er\n\nProgramvare er alt i et datasystem som kan endres ved å skrive i stedet for å\nlodde: programmene, opplysningene de bærer med seg, og innstillingene som\nbestemmer hvordan de oppfører seg. Ordet brukes nesten bare i entall, så én\nenkelt enhet kalles gjerne et program, og det en person åpner for å få gjort en\njobb, heter en app eller en applikasjon. Det engelske «software» er også vanlig\npå norsk, «kode» betyr som regel kildekoden en utvikler redigerer, og i\nspesifikasjoner blir det hele noen ganger forkortet til SW.\n\nDet vanlige motstykket er maskinvare, selve den fysiske maskinen, med fastvare,\neller firmware, i mellomrommet. NIST-ordlisten trekker grensen ved endring:\nprogramvare er dataprogrammer og tilhørende data som kan skrives eller endres\nmens de kjører, mens fastvare er den typen som ikke kan endres under kjøring.\nOperativsystemet på en bærbar datamaskin er programvare, koden i\ntastaturkontrolleren er fastvare, og selve tastaturet er maskinvare.\n\nProgramvare har lag. Systemprogramvare, f.eks. et operativsystem eller en\nenhetsdriver, styrer maskinen. Brukerprogramvare gjør noe for en person: et\nregneark, en bestillingsløsning på nett, en meldingsklient. Mellom de to ligger\nbiblioteker og programvarepakker, ferdige deler som begge typene settes sammen\nav, og i et moderne produkt har det meste av koden i praksis kommet den veien\nheller enn å bli skrevet for produktet.\n\nEtt skille til avgjør mye senere. Kildekode er det mennesker skriver og leser;\nen kompilator eller en tolk gjør den om til instruksjoner en prosessor utfører.\nBegge deler er programvare, men de kan ikke brukes om hverandre når du kjøper programvare. En\nleveranse med bare kompilerte filer er noe bare leverandøren kan endre.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nDen som bestiller, kjøper eller leier programvare, velger samtidig hvem som skal\nbære vedlikeholdet. Det som gjør programvare fristende, at en kopi koster\ningenting og at en endring etter levering er billig sammenlignet med å bygge om\nen maskin, er også grunnen til at den aldri blir ferdig. Komponentene den er\nbygd av, slipper rettelser. Operativsystemer og nettlesere fjerner grensesnitt.\nEn svakhet blir offentliggjort i et bibliotek ingen på teamet husker å ha valgt.\nHver av dem blir arbeid for den som eier koden.\n\nDe vanlige veiene fordeler det arbeidet ulikt:\n\n- **Leid som tjeneste.** Leverandøren står for oppdateringene og serverne. Du\n  arver utgivelsesplanen og prisene deres og bryderiet med å komme deg ut, og\n  dataene dine ligger hos dem.\n- **Lisensiert og driftet selv.** Du bestemmer når det skal oppgraderes, og du\n  gjør også selve oppgraderingen, sikkerhetskopieringen og\n  sikkerhetsoppdateringene.\n- **Bygd for deg.** Den passer prosessen i stedet for omvendt, og\n  vedlikeholdsbudsjettet er ditt så lenge den er i drift. Kostnaden som avgjør\n  om det var klokt, kommer etter lanseringen.\n- **Åpen kildekode.** Under en lisens som oppfyller Open Source Definition, kan\n  du bruke, studere, endre og videreformidle den. Noen må fortsatt legge inn\n  oppdateringene, og gratis å skaffe er en annen egenskap enn gratis å drifte.\n\nUansett vei er to spørsmål om resultatet verdt å stille før du skriver under.\nHva får du til slutt: kildekoden, instruksjonene for å bygge den og en liste\nover hva den inneholder? Og hvordan skal leverandøren holde den sikker? NISTs\nSecure Software Development Framework finnes delvis for den andre samtalen,\nsiden det gir kjøpere og leverandører et felles språk for utviklingspraksis. For\nden første definerer en rapport fra NTIA en stykkliste for programvare, på\nengelsk software bill of materials eller SBOM, som en formell oversikt over\nkomponentene programvaren er bygd av, med opplysninger om hver av dem og om\nhvordan de henger sammen i leverandørkjeden. Å be om en slik liste er en billig\nmåte å se hvor mye av det du betaler for, som er skrevet av noen andre.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nÅ vite hva som faktisk ble levert, er den delen team hopper over. På én\nplattform ble sikkerhetsarbeidet flyttet fra skjønn og over i bygget: i et\n[løpende sikkerhetsprogram](/nb/portfolio/ran-a-continuous-security-scanning-programme/)\nlages en stykkliste for programvaren ved hver bygging med Anchore og Syft,\nDependabot overvåker 6 økosystemer, CodeQL og ZAP analyserer koden og den\nkjørende instansen, og hver GitHub Action fra tredjepart er låst til en\ncommit-hash i stedet for en tagg. Ved siden av automatiseringen ligger 21\nskriftlige sikkerhetsrevisjoner, bl.a. en trusselmodell. En sårbarhet som de konfigurerte sjekkene gjenkjenner, kan få byggingen til å feile.\nSiden er like ærlig om kostnaden: mengden funn krever en triagering som aldri\ntar slutt.\n\nÅ få programvare fra en endring og ut i produksjon er den andre halvdelen. Der\nutgivelser hadde vært avhengige av at noen husket rekkefølgen på en serie\nmanuelle steg og gjorde det litt annerledes hver gang,\n[sparte automatiserte leveransepipeliner for bygging, testing og produksjonssetting anslagsvis 4 000 timer](/nb/portfolio/streamlined-ci-cd-processes-saving-4000-hours/)\nog gjorde utgivelsene både raskere og mer pålitelige. Gevinsten kom av at veien\nvar den samme hver gang, og ikke av at noen var mer forsiktige.\n\nPå et reparasjonsbord er grensen mellom programvare og maskinvare helt konkret.\n[Reparasjoner av bærbare datamaskiner](/nb/portfolio/diagnosed-and-repaired-laptop-hardware/)\nomfattet skjermer, hengsler, tastaturer og hovedkort, og programvareproblemer\npå tvers av Linux, Windows og Mac. En bærbar som ikke vil starte, kan skyldes\nladeren, hovedkortet eller batteriet, så arbeidet begynte med å finne den\nvirkelige feilen før noe ble rørt.\n\n## Hvor det går galt\n\n### Et sårbarhetsvarsel som blir en uke med utgraving\n\nEn sårbarhet blir kunngjort i en mye brukt komponent, og ingen kan si hvilke av\norganisasjonens systemer som inneholder den. Oversikten har bare noen gang\nligget i hodene på folk og i låsefiler som ingen leser, så den må bygges opp\nigjen under press, system for system. Lag en stykkliste som en del av hver\nbygging, og ta vare på den sammen med utgivelsen den beskriver. Spørsmålet «er\nvi rammet?» blir da et søk.\n\n### Utgivelser som avhenger av hvem som gjør dem\n\nProduksjonssettingen virker når én person kjører den, og feiler når en annen\ngjør det, og forskjellen viser seg å være et steg som bare finnes i noens\nhukommelse. Hver utgivelse blir en liten improvisasjon. Legg hele veien inn i en\nleveransepipeline som bygger, tester og produksjonssetter på samme måte hver\ngang, og behandle hvert manuelle steg som er igjen, som en feil som skal bort.\n\n### Et budsjett som slutter ved lansering\n\nTo eller tre år etter lansering føles hver oppdatering risikabel, rammeverket\nligger flere hovedversjoner bak, og det eneste forslaget på bordet er å skrive\nalt på nytt. Programvaren ble betalt som et bygg og deretter latt være i fred,\nmens alt rundt den fortsatte å bevege seg. Sett av en fast sum til vedlikehold,\noppgrader avhengighetene i små, jevne steg mens hvert steg fortsatt er lite, og\nregn med at plattformene under endrer seg etter sin egen timeplan.\n\n### Et navn som står stille mens koden bak det endrer seg\n\nDet samme bygget gir forskjellige resultater på to dager uten en eneste commit\nimellom. Et sted peker en referanse mot et bevegelig mål: et versjonsintervall,\nen `latest`-tagg, en CI-handling det vises til med en tagg som eieren kan flytte.\nLås kode fra tredjepart til en eksakt versjon, eller til en commit-hash der\ntagger kan flyttes, commit låsefilen, og la en bot foreslå oppdateringene, slik\nat hver endring kommer som en diff som kan gjennomgås.\n\n## Les mer\n\n- [NIST CSRC Glossary: software](https://csrc.nist.gov/glossary/term/software)\n  — definisjonene NIST-publikasjonene bruker, også den som skiller programvare\n  fra fastvare.\n- [NIST SP 800-218, Secure Software Development Framework](https://csrc.nist.gov/pubs/sp/800/218/final)\n  — et kjernesett med praksiser for å bygge programvare med færre sårbarheter,\n  skrevet slik at kjøpere kan bruke det overfor leverandører.\n- [NTIA: The Minimum Elements for a Software Bill of Materials](https://www.ntia.gov/report/2021/minimum-elements-software-bill-materials-sbom)\n  — hva en liste over komponentene i programvare må registrere for å være til\n  nytte.\n- [The Open Source Definition](https://opensource.org/osd)\n  — de ti kriteriene en lisens må oppfylle før programvare som gis ut under den,\n  regnes som åpen kildekode.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/software/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"Programvare blir aldri ferdig. Her er skillet mot maskinvaren, hvem som bærer vedlikeholdet, og hva du bør kreve å få med når noen leverer den.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/software/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/software/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/software/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/software/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/software/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/software/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er programvare?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/software/","version":1}