Teknisk gjeld

Hva det er

Teknisk gjeld er den fremtidige prisen for en snarvei i et systems
design eller kode: et valg som sparer tid i dag og gjør senere
endringer tregere, mer risikable eller umulige, helt til snarveien
er fjernet igjen. På engelsk heter det technical debt, ofte
forkortet til tech debt. Ordet er en metafor, og det ble valgt fordi
snarveien oppfører seg som et lån. Den kjøper noe nå og tar betalt
for det senere, så lenge den blir liggende.

Idéen stammer fra Ward Cunninghams erfaringsrapport på konferansen
OOPSLA i 1992 om WyCash, et system for porteføljeforvaltning skrevet
i Smalltalk. Et lite team hadde oversikt over rundt fire megabyte
kildekode, og de modne delene av programmet var blitt revidert eller
skrevet om mange ganger. Det er denne konsolideringen, argumenterer
rapporten, som gjorde en jevn, gradvis vekst mulig, og mangelen på
den er den alvorlige fallgruven: kode som virker og gjør kunden
fornøyd, men som aldri er blitt brakt i orden. Cunningham sa det på
én linje: «Shipping first time code is like going into debt.» Selve
rapporten snakker bare om gjeld og om gjeldsanalogien sin. Senere
arbeider bruker det fulle navnet, og en artikkel fra Google fra 2015
kaller teknisk gjeld en metafor som Ward Cunningham introduserte i
1992.

Forskere som møttes på Dagstuhl i april 2016 for å bli enige om hva
begrepet dekker, skrev en arbeidsdefinisjon: en samling design-
eller implementasjonskonstruksjoner som er beleilige på kort sikt,
men som skaper en teknisk kontekst som kan gjøre fremtidige
endringer dyrere eller umulige. De avgrenser virkningen til
kvaliteter inne i systemet, først og fremst hvor lett det er å
vedlikeholde og videreutvikle det. Det skiller gjeld fra en funksjon
som ingen bygde: prisen for gjelden faller på dem som endrer
systemet, og når brukerne bare gjennom dem. Den samme rapporten
beholder det finansielle ordforrådet. Hovedstolen er det snarveien
sparte, eller hva en bedre løsning ville koste i dag. Rentene finnes
i to slag: løpende renter (recurring interest), som betales i form
av lavere tempo, følgefeil og tapt kvalitet, og voksende renter
(accruing interest), den ekstra prisen for hver ny bit programvare
som bygges oppå koden som ikke er helt riktig. Gjeld bor mest i
kode, men også i dokumentasjon, tester og kjente feil.

Hvorfor det er viktig

Gjeld som tas opp bevisst, kan være en god beslutning. Cunninghams
rapport sier at litt gjeld setter fart på utviklingen, så lenge den
raskt betales tilbake med en omskriving, og Google-artikkelen er
enig i at det ofte finnes gode strategiske grunner til å låne. Det
begge advarer mot, er gjeld som blir liggende. I rapporten teller
hvert minutt som brukes på kode som ikke er helt riktig, som renter,
og hele utviklingsorganisasjoner kan gå i stå under vekten av en
implementasjon som ingen konsoliderte. Før det skjer, blir
programmet noe ingen enkeltperson kan overskue, noe som fører til
programmerere som kjenner hvert sitt hjørne, og til slutt til et
produkt som ikke kan skifte retning.

Problemet er at gjeld ofte ikke er et bevisst valg.
Dagstuhl-rapporten påpeker at den ofte oppstår utilsiktet og
overrasker utviklerne, og derfor oppdages den mest under
vedlikehold, lenge etter beslutningen som skapte den. Årsakene er
hverdagslige: tidspress, en nøkkelperson som ikke er tilgjengelig,
eller for lite kunnskap om en teknisk egenskap på det tidspunktet.
Google-artikkelen legger til at skjult gjeld er den farlige typen,
fordi den vokser i det stille.

Metaforen gir også utviklere og ledere et felles språk.
Dagstuhl-rapporten kaller den en sterk kommunikasjonsmekanisme, og
visjonen deltakerne beskriver, omfatter å styre gjeld like nøye som
feil og nye funksjoner, med en måte å oversette mellom det utviklere
bekymrer seg for, og det ledere bestemmer. En studie som ble lagt
fram på seminaret, viser hva det kan bety i et team. Graziela Tonin,
Alfredo Goldman og Carolyn Seaman ba studenter i team med til sammen
60 personer om å identifisere og følge gjelden sin eksplisitt. En
synlig liste lot teamene forhandle om tid til refaktorering med
kunden sin, fungerte som hukommelse for de umodne delene av
prosjektet og viste om kodekvaliteten ble bedre. De fleste
teammedlemmene sa at de kommuniserte mer, tenkte grundigere over om
en gjeld virkelig var nødvendig, og refaktorerte oftere. Fordi
beslutninger om å ta opp gjeld ble diskutert, legger forfatterne
til, endte noen team opp med færre eksperter som ingen andre kunne
tre inn for.

Slik ser det ut i praksis

Gjeld blir håndterbar når den skrives ned der teamet planlegger
arbeidet sitt. En oppføring i et register, skrevet for denne
artikkelen, kan være så kort som denne:

```text
TD-14       Fakturatotaler beregnes tre steder
Artefakter: billing/web, billing/export, reports/monthly
Årsak:      en fast lanseringsdato; det var raskere å kopiere regelen
            enn å flytte den inn i en felles modul
Hovedstol:  rundt 2 dager å flytte regelen inn i én modul, med tester
Renter:     hver endring i skattereglene gjøres og testes tre ganger, og
            én av de siste fem endringene glemte en av kopiene
Neste:      nedbetal med neste endring i skattereglene; eksporten av
            e-fakturaer som er planlagt dette kvartalet, må ikke bli
            kopi nummer fire
Eier:       faktureringsteamet
```

Feltene følger modellen fra Dagstuhl-rapporten: en oppføring knyttet
til konkrete artefakter, med en årsak, en hovedstol og renter. Det
er rentefeltet som gjør oppføringen nyttig, for det gjør en følelse
av at faktureringskoden er rotete, om til en pris som noen kan veie.
Endres skattereglene fire ganger i året, og koster hver endring en
ekstra dags arbeid og testing, er de to dagene med hovedstol tjent
inn i løpet av et halvt år. Den planlagte eksporten er voksende
renter i Dagstuhl-forstand: hver ny bit som bygges på den kopierte
regelen, gjør det dyrere å rette den senere. Var koden derimot
frosset, og ventet ingen å røre den igjen, ville den samme
oppføringen være et argument for å la gjelden ligge.

Gjeld handler ikke bare om kode. Porteføljeoppføringen her på
nettstedet om å fornye interne prosesser og spare 8 000 timer
dokumenterer grunnleggerens tidligere arbeid hos Mappitall. Den spør
leseren om teknisk gjeld bremser dem, og beskriver den typen som
hoper seg opp rundt hvordan arbeidet gjøres: en
programvarearkitektur som hadde vokst lag på lag og ikke etter
design, systemer som fungerte, men ikke effektivt, og planlegging
som enten lot folk vente eller druknet dem i arbeid. Ingenting av
det sto i brann, og det var nettopp derfor det hadde fått ligge. Å
legge om arkitekturen, systemene og planleggingen sparte omtrent 8
000 timer i arbeidet fra 2015 til 2022, og porteføljeoppføringen
legger vekt på at endringene ble bygget inn i hvordan teamet jobbet,
for prosessforbedringer som ikke gjøres permanente, forfaller
tilbake til gamle vaner.

Hvor det går galt

Alt blir kalt teknisk gjeld. Når uttrykket først er populært, får
enhver irritasjon merkelappen, fra et gammelt bibliotek via en
manglende funksjon til en kollegas stil. Dagstuhl-rapporten nevner
den risikoen direkte og ber om skarpe definisjoner som svar. Bruk
bare begrepet om snarveier der prisen havner på fremtidige
endringer, registrer feil som feil og ønsker som funksjoner, og
avvis en oppføring i registeret som ikke kan oppgi årsak og renter.

Gjelden finnes bare i hodene til folk. Gjeld som ingen har skrevet
ned, betales av den som rører koden neste gang, som regel uten å
vite hvorfor arbeidet tar så lang tid. Hold et register ved siden av
backloggen, og sjekk det før en del av systemet endres, slik
studentteamene i Tonin-studien brukte listen sin. En oppføring blir
først synlig for dem som bestemmer hva tiden brukes på, når den står
der de ser.

Hovedstolen betales ned der det ikke løper renter. Å rydde i en
modul som ingen endrer, føles produktivt og gir ingenting tilbake,
mens koden som endres hver uke, fortsetter å koste. Renter løper
bare der folk jobber, så sorter registeret etter hvor ofte hver del
endres og etter hva som snart skal bygges oppå den, og betal ned de
dyre oppføringene først.

Nedbetalingen venter på én stor omskriving. Gjeld som har ligget i
årevis, blir ofte møtt med et prosjekt som skal erstatte hele
systemet, og som tar opp ny gjeld for egen regning mens det gamle
systemet fortsetter å koste. Cunninghams råd var å betale raskt
tilbake, og Google-artikkelen lister opp de vanlige måtene å betale
ned på: refaktorering av kode, bedre enhetstester, sletting av død
kode, færre avhengigheter, strammere API-er og bedre dokumentasjon.
Ingen av dem legger til en funksjon; poenget er å gjøre neste
endring billigere. Planlegg dem som en del av det vanlige arbeidet,
tett på endringen som trenger dem.

Eksperimenter blir værende i produksjon. Å prøve ut et alternativ
som en betinget gren i produksjonskoden er billig for hvert enkelt
eksperiment, og Google-artikkelen beskriver hvordan slike grener
hoper seg opp til det blir vanskelig eller umulig å teste alle
kombinasjoner. Den nevner Knight Capital, der systemet ifølge
artikkelen tapte 465 millioner dollar på 45 minutter, tilsynelatende
fordi foreldede eksperimentelle kodestier oppførte seg uventet. Gå
gjennom hver eksperimentelle gren og hvert flagg etter en fast plan,
slett det som ikke lenger brukes, og belønn sletting av kode like
mye som tillegg.

Et verktøys poengsum blir tatt for gjelden. Statisk analyse kan
telle dupliserte linjer og lange funksjoner, og et dashbord får
tallet til å se ut som en saldo. Google-artikkelen sier rett ut at
metaforen ikke gir noen streng målestokk å følge over tid, og at et
team som fortsatt beveger seg raskt, ikke er bevis for lav gjeld. På
Dagstuhl fortalte Forrest Shull at ikke noe enkelt sett med regler
for å finne gjeld hang konsekvent sammen med symptomene på den, som
økende endringskostnader og fallende tempo, på tvers av ulike
prosjekter. Hold et verktøys funn opp mot deres egen historikk av
endringer og feil, behold reglene som forutsier kostnader, og dropp
resten. Artikkelens egne spørsmål er en bedre prøve, blant annet
hvor raskt et nytt medlem av teamet kan komme i gang.

Les mer

  * The WyCash Portfolio Management System — Ward Cunninghams
erfaringsrapport fra OOPSLA '92, der gjeldsanalogien dukker opp for
første gang.

  * Managing Technical Debt in Software Engineering — rapporten fra
Dagstuhl-seminar 16162 med arbeidsdefinisjonen, hovedstol og renter
og studien av eksplisitte gjeldslister.

  * Hidden Technical Debt in Machine Learning Systems — artikkelen
fra 2015 av Sculley og kolleger hos Google om hvordan gjeld hoper
seg opp, hvordan den betales ned, og hvorfor den er vanskelig å
måle.

  * Refactoring — Martin Fowlers side om de små, atferdsbevarende
endringene som Google-artikkelen nevner først blant måtene å betale
ned gjeld på.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/technical-debt/	engineer.company	70
