Tor

Hva det er

Tor skjuler hvem som snakker med hvem for alle som lytter på linjen,
ved å sende hver forbindelse gjennom en kjede av maskiner der ingen
enkelt maskin kjenner både starten og slutten. Kjeden velges av
klienten, et program som heter tor og kjører på leserens egen
datamaskin, og den er som regel tre reléer lang: en vakt (_guard_)
som klienten bruker om igjen som inngang, et mellomrelé og et
utgangsrelé (_exit_) som tar den siste forbindelsen til målet.
Klienten bygger denne kretsen ett ledd om gangen og forhandler fram
en egen nøkkel med hvert relé. Deretter pakker den hver bit data inn
i ett krypteringslag per ledd. Hvert relé skreller av sitt eget lag
og får bare vite hvem som kom før, og hvem som kommer etter. Lagene
inni hverandre er løken i tittelen på designartikkelen, The
Second-Generation Onion Router. I dagligtale er reléene samlet
Tor-nettverket, tor med liten forbokstav er programmet, og Tor
Browser er nettleseren som er pakket for å bruke det.

Data flyttes i celler med fast størrelse, så et relé ser en strøm av
like store blokker i stedet for formen på de opprinnelige
nettverkspakkene. Flere TCP-strømmer kan dele en krets når
isolasjonskravene deres er forenlige. Klienten bygger kretser både
på forhånd og ved behov og tar dem ut av bruk etter alder og bruk;
en langvarig strøm kan bli på sin opprinnelige krets, og noen
isolasjonsinnstillinger tillater lengre gjenbruk. Applikasjonene når
klienten gjennom en lokal SOCKS-proxy, og bare TCP går denne veien;
designartikkelen sier rett ut at den ikke tunnelerer protokoller som
UDP. Frivillige driver reléene, og hvert av dem publiserer en
beskrivelse med nøkler, adresse, båndbredde og utgangsregler. Et
lite sett katalogautoriteter stemmer over hvilke reléer som skal
listes, og signerer resultatet som et konsensusdokument som hver
klient henter før den velger rute.

Hvorfor det er viktig

For den som driver et offentlig nettsted, er Tor først og fremst et
faktum om publikum. En leser som kommer over Tor, ser ut til å komme
fra adressen til et utgangsrelé og ikke fra sin egen, og listen over
reléer er offentlig med vilje, fordi hver klient trenger den for å
velge rute. Et nettsted kan altså kjenne igjen Tor-trafikk og
behandle den annerledes. Tor Project står selv på at operatører har
rett til å blokkere den, selv om prosjektet håper de lar være. Det
du da må avgjøre, er hva du gjør med disse leserne: betjener dem som
alle andre, bremser dem, setter en utfordring foran dem eller gir
dem en vei inn som aldri forlater Tor-nettverket, og det siste er
det en onion-adresse gjør.

Det lønner seg å være presis om hva Tor lover, for designartikkelen
lister selv opp det som er holdt utenfor. Den hevder ikke å slå en
observatør som kan se begge ender av en forbindelse og sammenligne
tidspunkter og volum, og prosjektets dokumentasjon legger til at
forskerne ikke kjenner noe praktisk design med lav latens som klarer
det pålitelig. Grunnprotokollen skjuler ikke selve bruken av Tor;
broer med pluggable transports gir flere måter å kamuflere den
trafikken på. Og Tor krypterer ikke den siste strekningen fra
utgangsreléet til målet: applikasjonen trenger egen kryptering for
det leddet.

Sammenlignet med et VPN er tilliten fordelt annerledes. En
VPN-leverandør ser både brukeren og målet og blir bedt om å se bort.
På Tor ser ingen av reléene begge deler. På de fleste ruter holder
utvalgsreglene reléer fra samme erklærte familie fra hverandre og
unngår som standard et felles IPv4-/16- eller IPv6-/32-subnett; det
finnes dokumenterte unntak og konfigurerbare subnettgrenser. Prisen
er latens, siden en vanlig utgangskrets krysser tre maskiner drevet
av frivillige, så sider som er lette og trenger få rundturer,
fungerer best for lesere over Tor. Å tilby en onion-adresse krever
en tor-prosess og en privat nøkkel å passe på, men ingen åpen
innkommende nettverksport, og derfor passer det på liten
infrastruktur.

Slik ser det ut i praksis

Selskapets eget nettsted kan leses over Tor. Kommandolinjesiden
publiserer onion-adressen ved siden av en `curl`-kommando som henter
Markdown-teksten gjennom en lokal tor-klient. Adressen er vanlig
`http://` med vilje: en onion-adresse av versjon 3 koder tjenestens
offentlige identitetsnøkkel sammen med en kontrollsum og en
versjonsbyte. Tor autentiserer tjenesten og krypterer kretsen før
HTTP utveksles. Et offentlig websertifikat trengs ikke for denne
autentiseringen av onion-adressen.

En onion-tjeneste trengte plass til en tor-prosess på selskapets
vert for offentlig tilgjengelige tjenester fra september 2026: én
kjerne og omtrent 464 MB brukbart minne. Den terminerte allerede TLS
for sju domener og kjørte en git-forge. Plassen til denne prosessen
ble målt i stedet for diskutert, gjennom et dokumentert døgn med
stikkprøvemålinger på denne verten med 512 MB: den minste
registrerte mengden tilgjengelig minne var omtrent 310 MB av de 464,
swap-bruken var 2,6 %, og prosessoren var ledig 99,7 % av tiden. Tor
ble derfor lagt til ved siden av resten.

Personvernsiden beskriver selskapets valg om å telle lesere. Gemini-
og Gopher-applikasjonene fører ingen tilgangslogg, og de daglige
tellerne registrerer bare samlet antall forespørsler. Gopher har
også en tilkoblingslogg i operativsystemet som inneholder
kildeadressen; den loggen slettes etter 30 dager. Selskapet sier at
det ikke teller noe som helst over Tor og ikke tilbyr noen
innstilling for å slå det på. Det er operatørens personvernvalg: Tor
skjuler leserens nettverksadresse, men hindrer ikke en tjeneste i å
telle forespørsler. Siden sier at selskapet heller vil la være å
vite enn å kunne vite.

Hvor det går galt

Navnet slås opp utenfor Tor. Et program som sender forbindelsene
sine til en SOCKS-proxy, kan likevel slå opp vertsnavnet selv først,
gjennom den vanlige navneoppslagstjenesten, og det oppslaget
forteller det lokale nettverket og DNS-leverandøren hvilket nettsted
som besøkes. Forbindelsen går deretter gjennom Tor, men målet har
allerede lekket. I `curl` er forskjellen ett eneste valg: med
`--socks5` slås navnet opp lokalt, med `--socks5-hostname` overlates
det til proxyen, og utgangsreléet slår det opp.

```sh
i# Slår opp navnet lokalt, kobler så til gjennom proxyen		engineer.company	70
curl -s --socks5 127.0.0.1:9050 https://example.org/
i# Gir navnet til tor; utgangsreléet slår det opp		engineer.company	70
curl -s --socks5-hostname 127.0.0.1:9050 https://example.org/
```

Klartekst etter utgangen. Tor krypterer leddene mellom reléene, men
det siste leddet går som det er. Utgangsreléet åpner en vanlig
TCP-forbindelse til målet og sender det applikasjonen ga det, så et
innloggingsskjema som sendes over vanlig HTTP, kan leses av den som
driver utgangsreléet, og av alle på nettet bortenfor. Lever HTTPS
for alt som forlater Tor-nettverket. En onion-tjeneste slipper unna
spørsmålet, fordi trafikken dens aldri forlater nettverket.

Én adresse står for mange lesere. Grenser for antall forespørsler og
utestenginger knyttet til klientadressen behandler et utgangsrelé
som én besøkende, selv om mange bruker det samtidig. En grense
tilpasset én person stenger ute alle hvis krets tilfeldigvis ender
der, og en utestenging som én misbruker har gjort seg fortjent til,
rammer dem alle. Bestem med vilje hvordan utgangsadresser skal
behandles, i stedet for å la en generell regel per adresse bestemme
for deg.

Identiteten reiser inne i kretsen. Tor skjuler nettverksadressen og
gjør ingenting med det applikasjonen sier. En innlogging på en
personlig konto, et særpreget nettleseroppsett eller et dokument som
henter noe når det åpnes, knytter økten til en person, uansett hvor
mange reléer som ligger imellom. Prosjektets egen dokumentasjon
påpeker at applikasjonstrafikken fortsatt må renses på brukerens
side. Den jobben tar Tor Browser på seg, og den blir liggende når en
vanlig nettleser bare pekes mot proxyen.

Et utgangsrelé på en hjemmelinje. Vakt- og mellomreléer trekker
sjelden til seg klager på misbruk. Utgangen er der målene ser
trafikken komme fra, så klager og en og annen juridisk henvendelse
går til den som driver den, og relé-veiledningen fra Tor Project
sier at du ikke bør drive en utgang hjemmefra. En frivillig med én
hjemmeadresse kan heller drive en bro (_bridge_), et relé som står
utenfor den offentlige listen, og som den samme veiledningen
anbefaler i den situasjonen.

Forventningen om at UDP skal virke. Taleanrop, mange spill og
verktøy som sender egne DNS-spørringer, er avhengige av UDP, og Tor
frakter bare TCP-strømmer. Slike programmer går ikke gjennom Tor, og
et program som ikke tvinges gjennom proxyen, kan rett og slett koble
direkte til, utenfor Tor, uten å si fra.

Les mer

  * Tor Specifications — protokollen, rutevalget, katalogen og
spesifikasjonene for onion-tjenester, samlet på ett sted.

  * Tor: The Second-Generation Onion Router — designartikkelen:
kretser, celler, utgangsregler og en uttrykkelig liste over det
designet ikke prøver på.

  * Tor Path Specification — hvordan en klient velger vakt,
mellomrelé og utgang, og hvilke reléer som ikke får dele rute.

  * Types of relays on the Tor network — vakt-, mellom-, utgangs- og
broreléer, med den juridiske risikoen hvert av dem gir den som
driver det.

  * HTTPS encryption and Tor — en interaktiv visning av hva en
avlytter ser med Tor, med HTTPS, med begge og med ingen av dem.

hDenne siden på nettet	URL:https://engineer.company/nb/glossary/tor/	engineer.company	70
