{"canonical_url":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/","content_markdown":"# VPN\n\n## Hva det er\n\nVPN, i flertall VPN-er og kort for _virtual private network_, er et sett tunneler eller merkede\nstier som lar en lukket gruppe maskiner nå hverandre på egne adresser og ruter, uansett hvilke\nnettverk datapakkene krysser underveis. Terminologien fra IETF behandler det som et spørsmål om\natskillelse heller enn hemmelighold: gruppen holdes adskilt fra andre brukere, og kryptering nevnes\nsom et mulig tillegg som ligger utenfor arbeidsgruppenes mandat. I daglig bruk dominerer to former.\nEt VPN mellom lokasjoner (_site-to-site_) knytter sammen hele nettverk, f.eks. et kontor og et\nskyprosjekt, gjennom en gateway i hver ende. Et VPN for fjerntilgang (_remote access_) knytter én\nbærbar PC eller telefon til et nettverk den er borte fra.\n\nSvært ulike teknologier deler navnet. IPsec beskytter IP-pakker inne i nettverksstakken til en vert\neller en sikkerhetsgateway og bruker vanligvis IKEv2 til å forhandle nøklene sine; det er dette de fleste brannmurer,\nrutere og administrerte gatewayer i skyen snakker. WireGuard er en nyere tunnel som framstår som et\nvanlig nettverksgrensesnitt, går over UDP, identifiserer hver motpart med en offentlig nøkkel og\nbevisst tilbyr ett fast sett chiffer i stedet for en meny å forhandle om. OpenVPN kjører som en\nprosess i brukerrommet og setter opp nøklene sine med TLS. Operatør-VPN bygd på BGP og MPLS holder\nkunder adskilt inne i ryggradsnettet til en leverandør og gir, etter sin egen spesifikasjon, ingen\nkryptografisk konfidensialitet i det hele tatt. Når en kontrakt, et diagram eller en leverandør av\nbrannmurer sier VPN, lønner det seg å spørre hvilken av disse som er ment.\n\n## Hvorfor det er viktig\n\nBeslutningen et VPN som regel avgjør, er hvordan to steder som må snakke sammen, kan gjøre det uten\nå legge tjenesten mellom dem ut på det åpne internett. En database som bare leses av en pipeline i\nen annen sky, et internt administrasjonspanel, et mål for sikkerhetskopier: hver av dem kan lytte\noffentlig bak en innlogging, eller lytte på en privat adresse som bare tunnelen gjør tilgjengelig.\nDet andre valget krymper det en skanner kan finne, til én nettverksport på gatewayen, og for\nforbindelser mellom lokasjoner er det fortsatt det enkle, godt forståtte svaret.\n\nWireGuard eller IPsec er neste spørsmål, og den andre enden avgjør det som regel. Er den enden en\nferdig brannmur fra en leverandør, en administrert gateway hos en skyleverandør eller\nnettverksteamet hos en partner, er IPsec ofte det eneste som tilbys, og samvirke veier tyngre enn\neleganse. Er begge ender maskiner med Linux under din egen kontroll, er WireGuard raskere å sette\nopp og lettere å resonnere om: én kort konfigurasjonsfil per side, én offentlig nøkkel per motpart\nog en liste over adressene hver motpart får sende fra. Designartikkelen anslår implementasjonen for\nLinux til under 4 000 kodelinjer, lite nok til å revideres, mens et IPsec-oppsett på Linux\nkombinerer pakketransformasjonen i systemkjernen med en egen daemon for nøkkelutveksling og en\nlengre liste med valg å bli enige om.\n\nDriftskostnaden er sjelden programvaren, som følger med Linux og med de fleste brannmurer. Kostnaden\ner oppmerksomhet. Tunneler faller ut om natten, ny nøkkelforhandling svikter timer etter at noen\nendret en innstilling på den andre siden, og det eneste symptomet er stillhet: pakker går inn, og\ningenting kommer tilbake. En tunnel fortjener samme behandling som enhver annen tjeneste i\nproduksjon, med egen helsesjekk, eget driftsvarsel og et skriftlig notat om hvem som eier hver ende.\n\nEt VPN er også feil verktøy noen steder. Å gi hver ansatt som jobber utenfor kontoret, en full tunnel inn i\nkontornettet gir rekkevidde til et helt subnett når personen trengte ett program, og når\nforbindelsen først er oppe, har alt på det subnettet en tendens til å stole på vedkommende. Tilgang\nper applikasjon, der hver forespørsel autentiseres for seg og som oftest selges som nulltillit\n(_zero trust_), passer bedre når brukerne er personer og målene er webapplikasjoner. Forbrukerappene\nsom reklamerer med VPN for personvernets skyld, er enda en tredje ting: de flytter tilliten fra\ninternettleverandøren til VPN-selskapet og kan skjule den opprinnelige kilde-IP-adressen for nettstedene trafikken\nsendes til, men garanterer ikke anonymitet i seg selv.\n\n## Slik ser det ut i praksis\n\nI årene 2022–2024 gikk sikker trafikk mellom Google Cloud og lokale Linux-systemer over\n[åtte WireGuard- og IPsec-tunneler, forvaltet og feilsøkt samlet](/nb/portfolio/managed-8-wireguard-and-ipsec-vpn-connections/).\nDe hadde vært skjøre og trege å diagnostisere, og en død tunnel kunne bryte kommunikasjonen mellom\nmiljøene. Konfigurasjonen ble standardisert slik at ingen tunnel lenger var et spesialtilfelle,\nhelsen deres ble overvåket, og de gjentakende problemene med ruting og nøkkelutveksling ble løst ved\nroten i stedet for å bli ryddet bort med en omstart. Deretter kjørte alle åtte pålitelig, og de\ngjentakende tilkoblingshendelsene opphørte.\n\nI de samme årene trengte en organisasjon data fra et eksternt datavarehus som lå bak et IPsec-VPN.\nFor\n[seks ETL/ELT-pipelines som matet Google BigQuery](/nb/portfolio/designed-and-ran-6-etl-elt-pipelines/)\nvar tunnelen det første leddet i kjeden: sikre tilkoblinger til den beskyttede serveren ble satt opp\nslik at innhentingen kunne kjøre uten tilsyn. Planlagte jobber lastet deretter ned komprimerte\narkiver med Parquet-, CSV- og .bak-filer, gjenopprettet og mellomlagret dem i MSSQL og PostgreSQL,\nog lastet resultatet inn i BigQuery. Med tunnelen oppe uten tilsyn gikk hele kjeden på under 20\nminutter, der minst tre timer med manuelt arbeid hadde gått med før, og dataene ble hentet daglig i\nstedet for ukentlig. VPN-et er den minst synlige delen av det resultatet, og den delen alt annet\nhviler på: en pipeline som ikke når kilden sin, stopper på første trinn, uansett hvor god SQL-en bak\nden er.\n\n## Hvor det går galt\n\n**Store pakker forsvinner mens små kommer fram.** Hver tunnel legger til headere, så den største\npakken som får plass inni, er mindre enn stien utenfor tillater. En datamelding i WireGuard legger\ntil 32 byte fast overhead før de ytre UDP- og IP-headerne, rundt 60 byte til sammen over IPv4 og 80 over IPv6, i tillegg til eventuell utfylling av pakken. Er\nMTU-en for tunnelen satt for høyt, og stien kaster ICMP-meldingene som skulle ha meldt fra om det,\nvirker ping og en SSH-innlogging mens filoverføringer og TLS-håndtrykk henger. Test med en pakke i\nfull størrelse som forbyr fragmentering, og senk så MTU-en på grensesnittet eller klem\nTCP-segmentstørrelsen ned til den passer.\n\n```sh\n# Når hver WireGuard-motpart sist fullførte et håndtrykk, som Unix-tid\nwg show wg0 latest-handshakes\n# En pakke på 1 420 byte som ikke får fragmenteres underveis\nping -M do -s 1392 -c 3 10.0.0.2\n# Hvilket grensesnitt og hvilken rute kjernen velger for en fjern vert\nip route get 10.20.0.5\n```\n\n**To lokasjoner valgte de samme adressene.** Private adresseområder som 10.0.0.0/8 og 192.168.0.0/16\nbrukes om igjen overalt, og når to nettverk som begge bruker 10.0.0.0/24, kobles sammen, har en\nruter ingen måte å avgjøre hvilken side en pakke skal til. Planlegg adresseområdene før den første\ntunnelen, eller godta adresseoversetting i den ene enden, noe som kompliserer hver logglinje og hver\nbrannmurregel etter den.\n\n**Tunnelen er oppe, og ruten er feil.** En motpart kan vise et ferskt håndtrykk mens trafikken\nfortsatt forlater verten gjennom standardruten, fordi ruten for det fjerne subnettet mangler, eller\nfordi listen over tillatte adresser som WireGuard holder for den motparten, utelater det. I IPsec er\nmotstykket trafikkselektorer som er ulike i de to endene. IKEv2 snevrer dem enten inn til overlappen\neller avviser dem med varselet TS_UNACCEPTABLE, så en tunnel kan komme opp og bære mindre enn noen\nav sidene hadde tenkt.\n\n**Ny nøkkelforhandling svikter lenge etter endringen.** Begge protokollene\nbytter aktive øktnøkler over tid, så et avvik som innføres i den ene enden,\nf.eks. et redigert forslag eller en rotert nøkkel, kan vise seg først når de\ngjeldende nøklene byttes. WireGuard starter en ny økt omtrent annethvert\nminutt så lenge det går trafikk. Levetidene i IPsec er lokal policy i hver\nende og trenger ikke å stemme overens. For WireGuard må alderen til det siste\nvellykkede håndtrykket tolkes sammen med forventet trafikk eller aktive\nhelsesjekker: et gammelt håndtrykk fra en inaktiv motpart fastslår ikke alene\nat noe har sviktet. Slå på livssjekken i IKEv2, ofte kalt _dead peer detection_,\nså en gateway merker en taus motpart i stedet for å sende inn i et svart hull.\n\n**Tilkoblet blir betrodd.** I mange oppsett for fjerntilgang behandles en bærbar PC på VPN-et som om\nden sto på kontoret, slik at stjålne påloggingsopplysninger gir tilgang til alt på det subnettet. Filtrer på\ngatewayen hva hver VPN-klient kan nå, behold autentiseringen på tjenestene bak den, og bestem\nbevisst om navneoppslag og internettrafikk skal gå gjennom tunnelen eller utenom.\n\n## Les mer\n\n- [RFC 4026, section 3.10](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4026#section-3.10) — den generelle\n  definisjonen av VPN fra IETF, og merknaden om at kryptering ligger utenfor mandatet til\n  arbeidsgruppene.\n- [WireGuard: Next Generation Kernel Network Tunnel](https://www.wireguard.com/papers/wireguard.pdf)\n  — designartikkelen: kryptonøkkelruting, håndtrykket og tidtakerne bak ny nøkkelforhandling.\n- [RFC 4301](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4301) — sikkerhetsarkitekturen for IP som hver\n  implementasjon av IPsec følger.\n- [RFC 7296](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc7296) — IKEv2, med innsnevring av trafikkselektorer,\n  levetider som lokal policy og livssjekken.\n- [RFC 4364](https://www.rfc-editor.org/rfc/rfc4364) — BGP/MPLS IP VPN, operatørvarianten, med\n  overlappende adresserom og uten kryptografisk konfidensialitet.\n\n\u003chttps://engineer.company/nb/glossary/vpn/\u003e\n","date_modified":"2026-11-12T05:34:23Z","description":"IPsec, WireGuard eller operatørens MPLS: hva som skjuler seg bak ordet VPN, hva en tunnel krever i drift, og hvorfor store pakker forsvinner i den.","formats":{"gemtext":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/index.gmi","gopher":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/gophermap","html":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/","json":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/index.json","markdown":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/index.md","pdf":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/index.pdf"},"kind":"page","language":"nb","title":"Hva er VPN?","url":"https://engineer.company/nb/glossary/vpn/","version":1}